— OsloMet bør i større grad hevde seg internasjonalt

Tanja Storsul begynner som prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet 1. august og tar steget over fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Det skjer etter at hun har vært direktør ved private Institutt for samfunnsforskning (ISF) siden 2016 og før det i mange år ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, både som professor og instituttleder.

Ganske nøyaktig to måneder før overgangen møter hun Khrono på campus i Pilestredet, der eksamenssesongen for lengst er i gang, men det likevel myldrer av studenter i sola.

— Hvorfor vil du bytte ut institutt med universitet?

— Jeg har et veldig engasjement for forskning og de ulike måtene å drive forskning på. Det har vært kjempefint å lede ISF med engasjerte medarbeidere som leverer forskning av høy kvalitet som har stor betydning for samfunnsutviklingen. Nå kommer jeg til et veldig spennende universitet som har hatt en god utvikling de siste årene, og jeg gleder meg til å få være med og bidra til skikkelig god forskning videre, sier hun.

— På hvilken måte tenker du det blir annerledes?

— Samfunnsoppdragene er veldig forskjellige. Det blir en annen type drivkraft hvis det du er opptatt av er å skaffe oppdrag, slik som ved instituttene. På et universitet er det en drivkraft og et ønske man har om at forskningen skal utvikle fagene og profesjonene og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Selve forskningen gjør man likevel ikke så forskjellig, sier Storsul.

Hun har selv en doktorgrad i medievitenskap og har i en årrekke forsket på medienes rammevilkår, og hvordan ny teknologi utfordrer mediene, mediebransjen og mediepolitikken.

Utfyller hverandre

Denne våren har debatten gått i Khrono om institutter versus universiteter og høgskoler. UH-sektoren har vokst seks ganger mer enn instituttene, Grunnleggende forskning er ikke vinneren og Unyansert sutring fra instituttsektoren er noen av titlene.

Tanja Storsul er ikke med på at det er noen stor motsetning mellom de sektorene.

— Jeg opplever det som godt forente sektorer som utfyller hverandre og som jobber for å få fram best mulig forskning. Vi er både samarbeidspartnere og konkurrenter, men jeg har god erfaring med å samarbeide og med prosjekter som forener på tvers av sektorene, sier hun.

Må ha tro på seg selv

Når Storsul kommer til OsloMet ønsker hun ikke minst at forskningen på universitetet i større grad skal hevde seg internasjonalt.

— OsloMets fag er veldig viktige og ikke minst forskningen på fagene og profesjonene for å løse noen av de store samfunnsutfordringene. Jeg mener at OsloMet i større grad bør være med og flytte forskningsfronten internasjonalt. Det gjøres i dag også, men det må vi videreutvikle. Det handler om å understøtte profesjonene og utdanningene med forskning, og alt dette er viktig, sier hun.

— Hvordan skal dere få til dette?

— Kampen om forskningsmidlene blir tøff framover og vi må jobbe med å sikre kvaliteten på søknadene våre. OsloMet har et godt utgangspunkt for å utvikle samarbeidsprosjekter med sin sterke kobling til praksisfeltet, og denne koblingen etterspørres nå i større grad i utlysningene både fra Forskningsrådet og fra EU. Vi må utvikle denne koblingen, bygge erfaringer og ha tro på at vi kan nå fram. Jobben skjer i fagmiljøene, men som prorektor for forskning og utvikling blir min jobb å legge til rette for det, sier hun.

les også:

OsloMet har ansatt fire toppledere

Spennende med missions

Regjeringen har satt i gang flere store prosesser som kan påvirke forskningsfeltet, blant annet Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble vedtatt i Stortinget i februar og den pågående gjennomgangen av hele forskningssystemet.

I langtidsplanen satses det på to målrettede samfunnsoppdrag, eller «missions» som de også blir kalt, et om bærekraftig fôr og et om å motvirke utenforskap blant barn og unge.

— Jeg synes det er spennende å prøve ut disse to samfunnsoppdragene som er såpass forskjellige. Det siste om ungt utenforskap er som skreddersydd for OsloMet og vil involvere mange ulike aktører og prosjekter. OsloMet jobber med inkludering av unge gjennom egne utdanninger, universitetet utdanner kandidater som skal jobbe med andre barn og unge, og ikke minst har OsloMet forskning på hva som trengs for å reduseres utenforskap, for eksempel Ungdataundersøkelsen. Universitetet vil dermed være en veldig viktig bidragsyter inn i dette samfunnsoppdraget, sier Storsul.

Hun påpeker at det er viktig å sette så konkrete mål som mulig når man skal jobbe med slike samfunnsoppdrag, og sørge for at man jobber sammen for å nå målene, på tvers av sektorer. Her trengs ikke bare forsknings- og utdanningsinstitusjoner, men også private virksomheter, frivillig sektor, og offentlige aktører — fra barnevern til skole til helse til kultur.

— Mye av dette foregår uansett, men ungt utenforskap er en enorm utfordring og derfor er dette et godt grep, sier hun.

Viktig å ikke være enøyd

Gjennomgangen av forskningssystemet synes hun er viktig og hun ønsker seg et fortsatt sterkt Forskningsråd. Hun prøver å unngå ordet «grunnforskning», men sier:

— Det er viktig at gjennomgangen ikke blir enøyd og at man ikke faller i den ene grøfta og vektlegger en bestemt type forskning. Det er avgjørende å se at forskning på konkrete samfunnsutfordringer henger sammen med forskning på grunnlagsproblemer og teorier. Vi må løse konkrete utfordringer, samtidig som vi må vi jobbe med langsiktig kunnskapsutvikling på disse områdene. En utfordring nå er at den statlige finansierte forskningen er under press, det blir tøffere prioriteringer og det er en situasjon vi må håndtere.

Når Tanja Storsul nå snart forlater instituttsektoren, er hennes verv som nestleder i Forskningsinstituttenes fellesarena avsluttet, men hun skal fortsette som fakultetsstyreleder ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, som styreleder i UiO Demokrati og som medlem i Teknologirådet.

— Jeg synes det er nyttig å kunne jobbe litt på tvers og det har jeg fått gehør for på OsloMet, sier hun.

Ved humaniorafakultetet på NTNU, som ellers, er flere av de små fagene preget av svake søkertall.

— Det har stor betydning at vi som samfunn tilbyr en helhet av fag. Samtidig er det viktig at fagene selv er med og viser hvilken rolle de spiller. Det betyr ikke at alt skal være kortsiktig nytte, men fagene selv må være med og uttrykke hvorfor de er viktige i den store sammenheng. Det er viktig også overfor studentene, påpeker hun, før hun skal sykle tilbake til Institutt for samfunnsforskning og de siste arbeidsukene der.