bytter beite

— OsloMet bør i større grad hevde seg internasjonalt

Tanja Storsul har meldt overgang fra forskningsinstitutt til universitet og vil jobbe for at OsloMet utvikler seg som forskningsuniversitet.

Tanja Storsul karakteriserer seg selv som finværsyklist. Etter overgangen fra Institutt for samfunnsforskning ved Frognerparken til OsloMet i Pilestredet får hun noen flere bakker når hun skal sykle hjem til Tåsen.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

Tanja Storsul begynner som prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet 1. august og tar steget over fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Det skjer etter at hun har vært direktør ved private Institutt for samfunnsforskning (ISF) siden 2016 og før det i mange år ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, både som professor og instituttleder.

FAKTA

Tanja Storsul

  • Tiltrer som prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet 1. august.
  • Har vært direktør ved Institutt for samfunnsforskning siden 2016.
  • Ansatt ved Institutt for medier og kommunikasjon i nesten 20 år fram til 2016, som forsker, professor og instituttleder.
  • En rekke verv, blant annet nettopp avsluttet nestlederverv i Forskningsinstituttenes Fellesarena. Er leder av fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet ved NTNU og medlem av Teknologirådet.
  • Utdannet statsviter og har doktorgrad i medievitenskap.
  • Født i Oslo, oppvokst i Steinkjer.
  • Bor på Tåsen i Oslo.
  • Alder: 53 år

Ganske nøyaktig to måneder før overgangen møter hun Khrono på campus i Pilestredet, der eksamenssesongen for lengst er i gang, men det likevel myldrer av studenter i sola.

— Hvorfor vil du bytte ut institutt med universitet?

— Jeg har et veldig engasjement for forskning og de ulike måtene å drive forskning på. Det har vært kjempefint å lede ISF med engasjerte medarbeidere som leverer forskning av høy kvalitet som har stor betydning for samfunnsutviklingen. Nå kommer jeg til et veldig spennende universitet som har hatt en god utvikling de siste årene, og jeg gleder meg til å få være med og bidra til skikkelig god forskning videre, sier hun.

— På hvilken måte tenker du det blir annerledes?

— Samfunnsoppdragene er veldig forskjellige. Det blir en annen type drivkraft hvis det du er opptatt av er å skaffe oppdrag, slik som ved instituttene. På et universitet er det en drivkraft og et ønske man har om at forskningen skal utvikle fagene og profesjonene og bidra til å løse samfunnsutfordringer. Selve forskningen gjør man likevel ikke så forskjellig, sier Storsul.

Hun har selv en doktorgrad i medievitenskap og har i en årrekke forsket på medienes rammevilkår, og hvordan ny teknologi utfordrer mediene, mediebransjen og mediepolitikken.

Utfyller hverandre

Denne våren har debatten gått i Khrono om institutter versus universiteter og høgskoler. UH-sektoren har vokst seks ganger mer enn instituttene, Grunnleggende forskning er ikke vinneren og Unyansert sutring fra instituttsektoren er noen av titlene.

Tanja Storsul er ikke med på at det er noen stor motsetning mellom de sektorene.

— Jeg opplever det som godt forente sektorer som utfyller hverandre og som jobber for å få fram best mulig forskning. Vi er både samarbeidspartnere og konkurrenter, men jeg har god erfaring med å samarbeide og med prosjekter som forener på tvers av sektorene, sier hun.

Må ha tro på seg selv

Når Storsul kommer til OsloMet ønsker hun ikke minst at forskningen på universitetet i større grad skal hevde seg internasjonalt.

— OsloMets fag er veldig viktige og ikke minst forskningen på fagene og profesjonene for å løse noen av de store samfunnsutfordringene. Jeg mener at OsloMet i større grad bør være med og flytte forskningsfronten internasjonalt. Det gjøres i dag også, men det må vi videreutvikle. Det handler om å understøtte profesjonene og utdanningene med forskning, og alt dette er viktig, sier hun.

— Hvordan skal dere få til dette?

— Kampen om forskningsmidlene blir tøff framover og vi må jobbe med å sikre kvaliteten på søknadene våre. OsloMet har et godt utgangspunkt for å utvikle samarbeidsprosjekter med sin sterke kobling til praksisfeltet, og denne koblingen etterspørres nå i større grad i utlysningene både fra Forskningsrådet og fra EU. Vi må utvikle denne koblingen, bygge erfaringer og ha tro på at vi kan nå fram. Jobben skjer i fagmiljøene, men som prorektor for forskning og utvikling blir min jobb å legge til rette for det, sier hun.

Spennende med missions

Regjeringen har satt i gang flere store prosesser som kan påvirke forskningsfeltet, blant annet Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble vedtatt i Stortinget i februar og den pågående gjennomgangen av hele forskningssystemet.

I langtidsplanen satses det på to målrettede samfunnsoppdrag, eller «missions» som de også blir kalt, et om bærekraftig fôr og et om å motvirke utenforskap blant barn og unge.

— Jeg synes det er spennende å prøve ut disse to samfunnsoppdragene som er såpass forskjellige. Det siste om ungt utenforskap er som skreddersydd for OsloMet og vil involvere mange ulike aktører og prosjekter. OsloMet jobber med inkludering av unge gjennom egne utdanninger, universitetet utdanner kandidater som skal jobbe med andre barn og unge, og ikke minst har OsloMet forskning på hva som trengs for å reduseres utenforskap, for eksempel Ungdataundersøkelsen. Universitetet vil dermed være en veldig viktig bidragsyter inn i dette samfunnsoppdraget, sier Storsul.

Hun påpeker at det er viktig å sette så konkrete mål som mulig når man skal jobbe med slike samfunnsoppdrag, og sørge for at man jobber sammen for å nå målene, på tvers av sektorer. Her trengs ikke bare forsknings- og utdanningsinstitusjoner, men også private virksomheter, frivillig sektor, og offentlige aktører — fra barnevern til skole til helse til kultur.

— Mye av dette foregår uansett, men ungt utenforskap er en enorm utfordring og derfor er dette et godt grep, sier hun.

Viktig å ikke være enøyd

Gjennomgangen av forskningssystemet synes hun er viktig og hun ønsker seg et fortsatt sterkt Forskningsråd. Hun prøver å unngå ordet «grunnforskning», men sier:

— Jeg mener at OsloMet i større grad bør være med og flytte forskningsfronten internasjonalt, sier Tanja Storsul, OsloMets nye prorektor for forskning.

— Det er viktig at gjennomgangen ikke blir enøyd og at man ikke faller i den ene grøfta og vektlegger en bestemt type forskning. Det er avgjørende å se at forskning på konkrete samfunnsutfordringer henger sammen med forskning på grunnlagsproblemer og teorier. Vi må løse konkrete utfordringer, samtidig som vi må vi jobbe med langsiktig kunnskapsutvikling på disse områdene. En utfordring nå er at den statlige finansierte forskningen er under press, det blir tøffere prioriteringer og det er en situasjon vi må håndtere.

Når Tanja Storsul nå snart forlater instituttsektoren, er hennes verv som nestleder i Forskningsinstituttenes fellesarena avsluttet, men hun skal fortsette som fakultetsstyreleder ved Det humanistiske fakultet ved NTNU, som styreleder i UiO Demokrati og som medlem i Teknologirådet.

— Jeg synes det er nyttig å kunne jobbe litt på tvers og det har jeg fått gehør for på OsloMet, sier hun.

Ved humaniorafakultetet på NTNU, som ellers, er flere av de små fagene preget av svake søkertall.

— Det har stor betydning at vi som samfunn tilbyr en helhet av fag. Samtidig er det viktig at fagene selv er med og viser hvilken rolle de spiller. Det betyr ikke at alt skal være kortsiktig nytte, men fagene selv må være med og uttrykke hvorfor de er viktige i den store sammenheng. Det er viktig også overfor studentene, påpeker hun, før hun skal sykle tilbake til Institutt for samfunnsforskning og de siste arbeidsukene der.

prorektor oslomet instituttsektoren tanja storsul nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS