Påtroppende rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder ønsker seg tre viserektorer, til tross for at en høring på universitetet i stor grad gikk inn for bare to. Foto: Jan A. Olsen, UiA
Påtroppende rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder ønsker seg tre viserektorer, til tross for at en høring på universitetet i stor grad gikk inn for bare to. Foto: Jan A. Olsen, UiA

Agder-direktør snur og foreslår tre viserektorer

Ledelse. Direktøren ved Universitetet i Agder snur og ber styret vedta å ha tre viserektorer, etter at påtroppende rektor Sunniva Whittaker har sagt sitt.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med vedtak som ble gjort onsdag formiddag i saken om antall viserektorer)

Onsdag formiddag vedtok universitetsstyret enstemmig at Universitetet i Agder skal ha tre viserektorer; en for utdanning, en for forskning og tverrfaglige satsinger og en tredje for samfunnskontakt og nyskaping.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder (UiA) anbefalte først å fortsette med to viserektorer, som i dag, i neste rektorperiode. To viserektorer måtte holde, mente hun, på en institusjon av UiAs størrelse.

I en høring på universitetet var det også nesten full oppslutning om å fortsette med kun to, bortsett fra i høringssvaret fra Fakultet for humaniora og pedagogikk, der påtroppende rektor Sunniva Whittaker er dekan. Der ønsket man tre viserektorer, mens de andre fakultetene og studentorganisasjonen mente det måtte holde med én eller to.

Jeg ønsker meg en tredje viserektor, ja. UiA har samskaping av kunnskap som satsingsområde og det er store forventninger i Agder-området til at vi skal levere på dette.
Sunniva Whittaker
Påtroppende rektor, UiA

Snur etter å ha konsultert Whittaker

Saken behandles i styret ved Universitetet i Agder onsdag, og nå innstiller universitetsdirektør Smith-Tønnesen på tre viserektorer; en for utdanning, en for forskning og tverrfaglige satsinger og en tredje for samfunnskontakt og nyskaping.

Fakta

Pro- og viserektorer ved universitetene

Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø har valgt rektor og todelt ledelse. Ved alle tre velges et team av rektor og prorektor(er), mens viserektorer er tilsatt.

UiO: Prorektor (leder utdanningskomiteen), Viserektor for forskning og internasjonalisering, Viserektor for forskning og innovasjon.

UiB: Prorektor (med særlig ansvar for forskning), Viserektor for utdanning, Viserektor for tverrfaglig virksomhet og store satsinger, Viserektor for globale relasjoner.

UiT: Prorektor for utdanning, Prorektor for forskning og utvikling, Viserektor for NordTroms og Finnmark, Viserektor for Sør-Troms og Nordland.

Universitetene med tilsatt rektor har denne strukturen:

OsloMet: Prorektor for utdanning, prorektor for forskning og utvikling gjøres om til viserektor fra 1.8.19 og er utlyst.

UiS: Legger om til tilsatt rektor fra 1.8.19 og har utlyst tre prorektorstillinger: Prorektor for utdanning, Prorektor for forskning, Prorektor for innovasjon og samfunn.

Nord universitet: Prorektor for utdanning, Prorektor for forsking og utvikling

USN: Prorektor, Viserektor for utdanning og studiekvalitet, Viserektor for forsking, innovasjon og internasjonalisering.

NTNU: Prorektor for utdanning, Prorektor for forskning, Prorektor for nyskaping, Viserektor i Gjøvik, Viserektor i Ålesund

NMBU: Prorektor for utdanning, Prorektor for forskning

Kilde: Saksframlegg til styret ved Universitetet i Agder 13/3-19

I styrepapirene forklarer Smith-Tønnesen at hun har konsultert påtroppende rektor, som ønsker seg tre viserektorer for å gjenspeile UiAs hovedoppgaver og strategiske satsinger.

Smith-Tønnessen mener dette er mulig å dekke med to viserektorer.

Likevel råder hun nå universitetsstyret til å vedta å ha tre viserektorer fra 1. august av, når Sunniva Whittaker overtar som rektor. Hun viser til at viserektorenes rolle er å utføre oppgaver på vegne av rektor og at det derfor er naturlig at påtroppende rektor har innflytelse på mandat og kompetansebehov i disse stillingene.

Sunniva Whittaker sier til Khrono at hun håper styret vedtar å ha tre viserektorer.

— Jeg ønsker meg en tredje viserektor, ja. UiA har samskaping av kunnskap som satsingsområde og det er store forventninger i Agder-området til at vi skal levere på dette, sier hun.

Gjør som Stavanger

Også Universitetet i Stavanger konsulterte påtroppende rektor, Klaus Mohn, og han ønsket seg i likhet med Whittaker en tredje prorektor. Dermed gjorde universitetsstyret om på et vedtak fra juni i fjor om å ha to prorektorer fra 1. august når Mohn overtar som rektor. 7. februar i år vedtok styret å ha en prorektor for innovasjon og samfunn, i tillegg til en for utdanning og en for forskning.

Det ser jo litt ut som du tar etter Mohn her?

— Dette er noe som har vokst seg fram. Samfunnsengasjement og nyskaping er viktig for UiA og her er det mye å gå på. Ekstern finansiering og samarbeid blir stadig viktigere med tanke på livslang læring også, pluss at vi har ambisjoner om å få enda flere studenter ut i praksis og da må man jobbe med det på en annen måte, sier Whittaker.

Vil bli evaluert

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen sier i sakspapirene at hun legger til grunn at ordningen med tre viserektorer evalueres før styreperioden som begynner i 2023.

En ny stilling som viserektor vil koste universitetet to millioner kroner i året i lønn, sosiale kostnader og driftskostnader, skriver hun.

De tre viserektorstillingene som foreslås er:

• Viserektor for utdanning får oppgaver innenfor strategiområdet læring og utdanning for fremtiden, utviklingsavtalens mål om å lære hele livet, alumni og handlingsplan for etter- og videreutdanning. Viserektor leder utdanningsutvalget.

• Viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger får oppgaver med strategisk utvikling av forskning, oppfølging av tverrfaglige satsinger, oppfølging av arbeidet med FNs bærekraftmål og likestillingsarbeid.

• Viserektor for samfunnskontakt og nyskaping får oppgaver innenfor strategiområdet Samfunnsengasjement og nyskaping, utviklingsavtalens mål om å styrke studienes samfunns- og arbeidslivsrelevans, overordnet kontakt med samfunn og arbeidsliv og samfunnsansvar/verdier.

Krav om professor bare i en av stillingene

I inneværende styreperiode har viserektorene hatt observatørstatus i styret, med møte- og talerett i aktuelle enkeltsaker. Universitetsdirektøren tilrår nå at denne ordningen utgår, men at viserektorene ved behov inviteres til enkeltsaker i styret slik det praktiseres for dekaner og administrative ledere som studie-, forsknings- og økonomidirektør, går det fram av styrepapirene.

Styret skal også vedta utlysningstekster for de tre stillingene, forutsatt at det først har vedtatt at det blir tre viserektorer. I forslag til utlysningstekster står det at viserektor for forskning og tverrfaglige satsinger må ha professorkompetanse. De to andre viserektorene kan gjerne også være professor eller dosent, men for særlig kvalifiserte søkere kan dette kravet fravikes.

Søker midler til oppussing

Universitetsstyret skal også behandle en rekke andre saker, blant annet en søknad til Kunnskapsdepartementet om 12 millioner fra potten på 161 millioner som er satt av i statsbudsjettet til oppgradering og tilpasning av forsknings- og utdanningsareal. Nytt av året er at også universiteter og høgskoler som leier lokaler kan søke på disse midlene.

Pengene vil UiA bruke til oppgradering av arealer til et nytt senter for læring og undervisning. Dersom søknaden innvilges, må UiA ut med en egenandel på 6 millioner.

Merittering

Styret får også et forslag om en permanent meritteringsordning for undervisere ved hele UiA på bordet.

Universitetet har hatt et pilotprosjekt for merittering ved Fakultet for teknologi og realfag, som har resultert i én merittert underviser ved UiA, men nå foreslås en slik ordning for hele universitetet.

Ordningen skal gi anerkjennelse og belønning til undervisere som systematisk og over tid har arbeidet med å utvikle sin undervisning, som har dokumentert sine aktiviteter og gjort sine erfaringer tilgjengelig for andre, heter det i sakspapirene.

Der vises det til at flere norske og skandinaviske universiteter har innført eller har planer om å innføre meritteringsordning. Av de norske universitetene er det NTNU, UiT og UiB som er kommet lengst. Disse har valgt noe ulike modeller, men alle er inspirert av meritteringsordningen ved Lunds universitet i Sverige, heter det.

Dagsorden for styremøtet, etter godkjenning av innkalling, saksliste og protokoller: