PODKASTSERIE

— Ordningene ligger ikke til rette for at forskere skal få barn

Den siste episoden av Forskerrådet takler spørsmålet: «bør forskere få barn»?

Førsteamanuensis og språkforsker ved Universitetet i Oslo, Guro Busterud, er siste gjest ut i Forskerrådet.
Publisert

De som forlater akademia er ofte kvinner, de som blir sykemeldt er ofte kvinner, og undersøkelsen til Forskerforbundet om koronatiden viser at det var nettopp kvinnelige akademikere med barn pandemien rammet ekstra hard.

I den siste episoden av podkasten Forskerrådet prøver programleder Marte Blikstad-Balas og førsteamanuensis og språkforsker ved Universitetet i Oslo, Guro Busterud, å svare på om forskere bør få barn.

Busterud innrømmer at det er et vanskelig spørsmål å svare konkret på, men sier fristelsen til å svare nei er stor.

— Gjennomsnittsalderen for fast ansettelse i akademia ligger mellom 42 og 43 år. For kvinner er det ikke et godt alternativ å vente på å få barn til man har fått fast jobb. Man får barn typisk i 30-årene, som sammenfaller ofte med det løpet en går i midlertidige ansettelse, sier hun.

— Samtidig; det å være forsker er en stor yrkesgruppe, det å få barn burde ikke være noen begrensning på den yrkesgruppa.

— Permisjon spiser av prosjekttiden

Midlertidig ansatte har samme rett på foreldrepermisjon, men det slår ut ulikt i ulike stillinger. Mange steder er det gode ordninger for stipendiater, som at sluttdato forskyves like lenge som permisjonen varer. Men Busterud forteller at dette ikke gjør at prosjekter blir satt på pause.

— Permisjonen spiser av prosjekttiden. Må da velge om man skal ta ut tiden på permisjon eller på jobben. Da bruker man opp deler av stillingen på permisjon isteden for å forske.Dette kan være ganske fatalt for postdok-perioden, siden man her bygger opp til en fast akademisk stilling.

Busterud forteller også at man typisk også kommer ut av forskningen man holder på med, særlig om man har vært borte en lang stund. Når man kommer tilbake igjen, er man ikke på det samme nivået man var på da man startet. Busterud omtaler det som midlertidig-problematikk.

— Hvis man du er i en fast stilling, gjør det ingenting at du bruker litt tid på å bli up-to-date igjen, men om du er midlertidig så bruker du prosjektperioden din på det, sier Busterud.

Noen steder har man ordninger for å komme tilbake, men også der gjelder oftere stipendiatgruppene enn postdok og forskere, forteller Busterud. Selv om stipendiatene ikke mister av stipendiattiden når de er i permisjon.

— Om man ser på ordningene som er i det akademiske systemet, så inviterer ikke de til å få barn.

Powered by Labrador CMS