LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
PODKASTserie
— Dagens doktorgrad er nesten blitt et svennebrev
Kjemiprofessor Kenneth Ruud snakker om hvordan synet på forskeren har endret seg de siste 30 årene, i podkasten Forskerrådet fra Akademiet for yngre forsker. Du kan høre hele episoden her.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det snakkes for lite om at dagens doktorgrad nesten er blitt et svennebrev, og at de som fullfører havner i andre sektorer, sier tidligere prorektor ved UiT Norges arktiske universitet og professor, Kenneth Ruud til podkasten Forskerrådet, som Akademiet for yngre forskere lanserer i dag.
Den tidligere drømmen om fast stilling i akademia er ikke like relevant siden mange skal ut i andre sektorer, ifølge Ruud.
Spenning mellom hva utdanningsinstitusjonen har behov for og kandidaten har behov for, er også et av temaene som tas opp i første episode av Forskerrådet, der han blant annet samtaler med programleder om hvordan forskning og synet på forskere har forandret seg de siste 30 årene.
Er forskere en egen type menneske? Kan forskere svaret på alt de blir spurt om? Hvordan blir man egentlig forsker? Disse spørsmålene, og mer får du svar på i den ferske podkasten.
Hver søndag de neste ukene vil Khrono, i samarbeid med Akademiet for yngre forskere, publisere en episode fra Forskerrådet, som en adventserie.
Podkastserien handler i utgangspunktet om det ingen forteller deg om forskerlivet.
Du kan følge podkastserien via Khrono, men kan også høre episodene i din foretrukne podkast-spiller.
Flere av gjestene i podkasten er godt profilerte navn, med hver sin ulike bakgrunn innenfor akademia. Sammen med programleder Blikstad-Balas, skal de kunne gi deg svarene på alt du ville vite, og alt du ikke visste du ville vite, om alt relatert til forskning og akademisk karriere.
Hva skal til for å lykkes som forsker?
Programleder Marte Blikstad-Balas, som også har vært medlem i AYF, har også med seg den i landet som kanskje kan mest om nettopp forskere - lederen for Forskerforbundet, Guro Lind.
Hvem er egentlig forskere? Hvordan blir man forsker, er noen av spørsmålene.
— Forskere som gruppe er like heterogen som resten av samfunnet, mener Lind.
Et fellestrekk for alle forskere er at de har et stort engasjement for sine fagfelt, og det samfunnsoppdraget de har, skal en tro Lind.
— Og så er det nok mange av dem som ikke er så opptatt av de materielle godene, for når man ser på de lønns- og arbeidsvilkårene som tilbys, er det nok mange her som er opptatt av selve jobben, av å kunne bidra i jobben og bidra i samfunnet, sier Lind.
