Mener uklart språk kan være et problem for demokratiet

Dagens quiz: Ett eller to av de tre sitatene nedenfor er ikke laget av Språkrådets svadagenerator. Klarer du å gjette hvilke(t)?

Svaret kommer nederst i artikkelen.

• «Tilrettelegging for kontekstuell læring - i henhold til ovennevnte karakteristika - bør reflekteres gjennom utforming av både læringsmål, curriculum16, læringsaktiviteter, vurderingsformer og læringsarealer.»
• «Uavhengig av en tverrfakultær kunnskapsflyt integreres fusjonene hva angår en bedre dimensjonering av utdanningsløpet.»
• «Med overordnede oppfølgingsprosesser mener vi analyser på prioriterte strategiske innsatsområder som bidrar til identifisering av utviklingsbehov av HR-strategiske tiltak på organisasjonsnivå.»

Kan skjule alvorlige realiteter

Selv om generatoren er morsom å leke med, er bakteppet alvorlig. Språket som tidvis brukes i universitets- og høgskolesektoren er et stort problem, mener Språkrådet.

— Det kan være et gedigent problem for demokratiet, det fører til mindre effektiv jobbing og det kan gå på tilliten løs, sier Margrethe Kvarenes, seksjonssjef for språk i skole og offentlig forvaltning i Språkrådet.

Hun viser også til et eksempel fra Stavanger kommune hvor de kartla språket i strategi- og beslutningsdokumenter politikere skal stemme over i kommunestyret. I kartleggingen kom det frem at mange politikere ikke skjønte hva det var de skulle ta stilling til.

— En av de som ble intervjuet, beskrev dokumentene som et såpestykke som glir ut mellom fingrene. Språket blir ullent og glatt, og det kan skjule seg alvorlige realiteter bak alle ordene som en ikke får tak i, sier hun.

— Tekster som er vanskelige å forstå, tar lengre tid å sette seg inn i. Det gir mindre effektiv bruk av skattebetalernes penger. Hvis en sitter igjen med et inntrykk av at noe ikke blir sagt rett ut, kan en dessuten få en følelse av at noen prøver å skjule noe.

Styremedlem kjenner seg igjen

— Jeg kjenner meg hundre prosent igjen i det Språkrådet beskriver. Det var godt formulert. I enkelte saksområder brukes det et veldig diffust og uklart språk, sier Bjørn Helge Skallerud ved NTNU.

Professoren sitter i NTNUs styre og har tidligere tatt opp språkbruken i dokumenter de har fått til behandling.

— De gangene jeg har tatt opp én uklar formulering har det vært ti andre som burde vært tatt opp. Men i enkelte dokumenter er det så mye å ta av at det ikke går an å ta opp alt i et styremøte. En gang sendte jeg ti kommentarer tilbake til de som hadde skrevet dokumentet, for å påpeke at dette bør forbedres til neste gang, sier Skallerud.

Han viser blant annet til NTNUs virksomhetsrapport for andre tertial 2022, der han måtte ty til Google etter å ha lest at NTNU har signert en samskapingsavtale.

— Det var et ord jeg aldri hadde sett før. Du kan jo prøve å søke på samskaping og se hva du finner.

Søket gir følgende forklaring på hva samskaping er, signert kommunesektorens organisasjon:

«Når to eller flere offentlige og private parter inngår i et likeverdig samarbeid, med hensikt å definere problemer og designe og implementere, nye og bedre løsninger.»

— Det er ikke et mye brukt ord.

— Jeg tror de som skriver det lurer på hva de egentlig har skrevet

Skallerud har selv lekt seg med Språkrådets svadagenerator og mener den treffer godt på gjenkjennelsesbarometeret. I svadageneratoren kan en velge hvilken sektor en vil ha en ferdigtygde formuleringer, deriblant universitets- og høgskolesektoren.

— Det er faktisk sånn at enkelte setninger i dokumenter vi skal ta stilling til er formulert akkurat på samme måte som de du får hvis du går inn i svadageneratoren og velger ledelsessvada eller UH-svada. Setningene som kommer ut der kunne gått rett inn i plandokumentene til NTNU, sier Skallerud.

Konsekvensen er at styret gjør en dårligere jobb, mener han.

— Det er setninger med lite innhold som virker ugjennomtrengelige om ting som kunne vært sagt på en klar måte. Det blir ugjennomtrengelig. Å lese mange sider med sånt språk er veldig søvndyssende, en blir sløv og mister konsentrasjonen. Dermed kan du risikere at det er viktige momenter som burde vært diskutert som glir forbi.

— Jeg tror at de som skriver disse dokumentene til slutt sitter og lurer på hva det egentlig er de har skrevet. Det blir en slags sjargong. Et ord jeg har hengt meg opp i siste tiden er "portefølje". Det dukker opp i nesten hver eneste sammenheng for å få ting til høres finere ut enn det det egentlig er, sier Skallerud.

Lettvintløsning

De knotete formuleringene i det offentliges språk dukket ifølge Kvarnes opp etter at Språkrådet hadde jobbet mye med å komme det gamle kansellispråket som tidligere herjet i offentlige tekster til livs. Håpet var å få erstattet de gammeldagse og tungvinte formuleringene fra vår danske arv med noe litt mer forståelig. Men de siste tiårene har det Kvarenes omtaler som et «strategispråk» kommet inn i offentlige dokumenter.

— Vi så at det utviklet seg et litt svulstig og luftig språk med ulne formuleringer. Vi fikk tilsendt reelle eksempler som så ut som om de var hentet fra en svadagenerator, og tenkte at det å tulle med språket på en gjenkjennelig måte kunne være et godt verktøy for å bevisstgjøre, sier hun.

— Hvorfor ender en opp med å formulere seg sånn?

— Det kan være at en ikke har brukt nok tid på å tenke gjennom hva en egentlig vil si, også lager en formuleringer som uttrykker det litt omtrentlig fordi det virker godt nok der og da.

— Er Språkrådet noe bedre enn andre her, eller singler det godt i glasset?

— Vi har nok våre svin på skogen vi også. Vi har akkurat hatt et internt skrivekurs hvor vi prøver å gå løs på noe av vårt eget stammespråk. Vi slenger jo lett utav oss uttrykk som «sektorovergripende» uten helt å ha definert hva vi mener med det, sier Kvarenes og kommer med følgende julehilsen til Khronos lesere:

— Vi ønsker alle en julemessig fordelsaktig tidshorisont.

Fasiten på sitater

Fasit: Disse to kommer ikke fra Språkrådets svadagenerator:

«Tilrettelegging for kontekstuell læring - i henhold til ovennevnte karakteristika - bør reflekteres gjennom utforming av både læringsmål, curriculum16, læringsaktiviteter, vurderingsformer og læringsarealer.»

«Med overordnede oppfølgingsprosesser mener vi analyser på prioriterte strategiske innsatsområder som bidrar til identifisering av utviklingsbehov av HR-strategiske tiltak på organisasjonsnivå.»