— Ordet karrierekvinne er som et skjellsord å regne

— Jeg hadde i lengre tid hatt en formening om at karrierebegrepet har en litt vanskelig posisjon i Norge, sier Ingrid Bårdsdatter Bakke til Khrono.

Fredag før palmehelgen forsvarte lektoren ved Høgskolen i Innlandet (HINN) doktorgradsarbeidet sitt ved ph.d.-programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK).

Tittelen på Bårdsdatter Bakkes avhandling er Ingen kultur for karriere? Konseptualiseringer av karriere som kulturelt fenomen og som opplevd av tiendeklassinger og karriererådgivere i Norge.

— På midten av 2000-tallet opplevde vi at dette som har med karriere å gjøre skjøt veldig fart. Ord som karriereveiledning og karrieresenter ble mer og mer vanlig, og i grunnskolen fikk man egne karrierelæringsfag, forteller Bårdsdatter Bakke engasjert.

Forskjell på by og land

Hva tenker egentlig fremtidens sykepleiere, elektrikere, lærere, bedriftsledere, tømrere og økonomer på når de hører ordet karriere? Og hva mener de at en karriere er for noe? Det er bare noen av spørsmålene Bårdsdatter Bakke har fått svar på gjennom sitt arbeid med doktorgraden.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Det er ingen tvil om at det er forskjeller på by og land når det snakkes om karriere. De unge som bor i eller nærme urbane strøk er gjerne mer kjent med begrepet enn de som bor lenger borte. Ikke minst har de forskjellige tilnærminger til hva en karriere er for noe. Dette er noe som igjen får konsekvenser for skolens rådgivning, sier Bårdsdatter Bakke, og fortsetter:

— Og her er vi egentlig i kjernen av det hele. Karriere handler ofte om at man klatrer i et hierarki, men bør også kunne handle om reisen hver enkelt gjør gjennom et liv med læring og arbeid. Karriere bør handle om det folk faktisk driver med i arbeidslivet. Hvordan kan vi bruke verdier i norsk arbeidskultur til å berike karrierebegrepet? Vi trenger et mer demokratisk karrierebegrep.

— Med et demokratisk karrierebegrep er det er opp til hver enkelt å vurdere hva man ønsker å gjøre med karriereprosjektet i livet sitt, og derfor mener jeg at det er viktig at vi får dette opp i dagen og skaper et språk og vokabular som gjør det enklere å snakke om nettopp disse tingene, poengterer Bårdsdatter Bakke.

Et deskriptivt begrep

Høgskolelektoren mener at vi alle bør huske på at vi assosierer ulikt. Mens noen kan bli både engasjerte og oppspilte av å snakke om karriere, kan andre se på det samme fenomenet som noe helt annet, noe som er krevende og risikabelt.

— Så, hva er egentlig karriere da?

— Det er et veldig godt spørsmål. Jeg tenker at det handler om hvordan man ønsker å sette rammene for livet sitt på.

— Vi kan tenke på det som et deskriptivt begrep, fremfor noe normativt: det handler ikke nødvendigvis om å klatre opp og frem, eller å velge karrieren foran noe annet, kommer det fra Bårdsdatter Bakke.

— En karriere er noe alle har

Hun forteller videre at veldig mange av dagens unge har klare og tydelige oppfatninger om hva en karriere er. Veldig mange forbinder ordet karriere med suksess, og her ligger en del av utfordringen, påpeker Bårdsdatter Bakke.

— En karriere er noe alle har, så da blir spørsmålet; henvender vi oss riktig til dagens unge når vi driver med karriereveiledning og karrierelæring? spør Bårdsdatter Bakke, før hun svarer seg selv med et oppfølgingsspørsmål:

— Eller går vi kanskje glipp av de som ikke klarer å identifisere seg med karrierebegrepet?

— Dette toucher også innom sosioøkonomiske problemstillinger, klasseskille og det som har med sosial reproduksjon å gjøre. Som sagt hadde unge fra byen med foreldre som jobbet i akademia eller arbeid med høye kvalifikasjonskrav bedre kjennskap til karrierebegrepet, mens i områder med en mulighetsstruktur som vektlegger praktisk arbeid i håndverksyrker og landbruk var det mer ukjent. Dette handler om statusforskjeller og klasseskiller vi ikke er så glad i å snakke om i Norge. Nettopp derfor er det så viktig, mener jeg, at vi får satt søkelys på det, reflekterer Bårdsdatter Bakke.

«Karrierekvinne»

Karrierebegrepet er også viktig når det kommer til tema som likestilling og kjønnsbalanse. Ordet «karrierekvinne» har de fleste hørt før, men er det egentlig et godt ord? Vi hører jo sjelden ordet «karrieremann».

— Det er et bra eksempel. Dette ordet har dukket opp både når jeg har snakket med rådgiverne på ungdomsskolene og med elevene. Ofte kan ordet være forbundet med noe negativt, at en kvinne for eksempel «må» forsake familie og andre element for å prioritere karrieren. Det er noe veldig individualistisk og avvisende ved det hele.

— I så måte er ordet karrierekvinne som et skjellsord å regne. Og det kan være med på å gi en kjip assosiasjon til karrierebegrepet. Det handler om fordommer og fordømmelse, avslutter Ingrid Bårdsdatter Bakke.

doktorgrad

Brita (46) blei historisk