30 år med opptak av studenter

Året var 1985, og Oddvar Kværnhaug (70) hadde jobbet 16 år som lærer, før han som 39-åring så på sine eldre kolleger og innså at han ikke ville bli gammel i yrket.

Ved en heldig tilfeldighet havnet han i jobben som opptaksansvarlig på Høgskolen i Oslo, og der ble han. Etter 30 år kvier han seg for å forlate stillingen.

— Folk som får vite at jeg jobber med opptak spør alltid «Åja, så hva gjør du resten av året da?». Men opptak er et årshjul, først med tall på antall studenter det er behov for, deretter søking, omprioritering, ventelister, inntak og rapportering, sier han med en fascinert iver for jobben han nå skal forlate.

Årets opptak

Natt til fredag denne uken fikk studiesøkende beskjed om hva de hadde kommet inn på. Klokken 12 fredag var fakta rundt søkertallene klare. I morgen, søndag, kommer oversikten over ledige studieplasser og fra mandag morgen kan man søke seg inn på disse. Neste søndag er fristen for å takke ja til studieplassene man har fått tilbud om og så begynner det supplerende opptaket.

Les også: Rekordmange får tilbud om å bli lærerstudent

Alt dette og mer til har vært hverdagen til Oddvar Kværnhaug i 30 år, men i år er det ikke han som sitter og er nervøs for om høgskolen har tilbudt for mange søkere plass.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har 4482 planlagte studieplasser. Det er antall plasser de får betalt for av staten. Ved årets opptak har de gitt tilbud til 3084 flere studenter enn de faktisk har plass til.

Det er statistikken og beregningene som Kværnhaug har vært med å utvikle på HiOA som gjør at de tror antallet studenter som takker ja og faktisk møter opp skal ligge ganske nærme de 4482 man egentlig har.

Les også: 

• Overbooket med 582 høgskolestudenter
• Bekymra for et høyt kalkulert frafall

Mange svarer nei eller svarer ikke i det hele tatt på tilbudet de får. Andre svarer ja, men møter likevel ikke opp. Dette frafallet er omtrent like stort hvert år og lærestedene tar høyde for det. Hvis lærestedene ikke hadde overbooket, men ventet og sett hvor mange som møtte opp til første studiedag, så ville mange flere søkere få tilbudet sitt sent og studentopptaket ville strekke seg lenger utover høsten, skriver Samordna opptak på sine nettsider.

I 2015 dukket det opp 582 flere enn HiOA egentlig har plass til. I 2014 var forskjellen mellom tilbud og planlagte plasser litt større, så man håper å treffe enda litt bedre med beregningene.

Tilfeldig inn 

Oddvar Kværnhaug havnet i stillingen på opptak også fordi han behersket data, en kompetanse som var sjelden på midten av 1980-tallet. 

— Vi som jobber med opptak har stort sett alle havnet tilfeldig inn i det og så funnet det utrolig fascinerende å jobbe med. Hvorfor spør vi oss ofte, for mens sommeren er på sitt nydeligste, og resten av landet har ferie, arbeider vi lange dager med å sørge for at alt ved opptaket i juli skal gå knirkefritt, sier Kværnhaug.

Samordna opptak ble opprinnelig dannet som et statistikkorgan i 1991, ifølge Kværnhaug som en følge av at en statsråd ikke kunne svare på hvor mange studenter det var i landet. Etter høgskolereformen i 1994 ble Samordna Opptak utvidet til å få en samordnet opptaksfunksjon og han ble bedt om å være med på å utvikle det.

— Både Høgskolen i Oslo, og nå med Akershus, har hele veien vært veldig åpne for at vi også kan jobbe nasjonalt. Det koster jo høgskolen ressurser, men man forstår hvor viktig et velfungerende nasjonalt opptak er, sier han.

Han har forelest i saksbehandling, opptaksforskriften og opptaksmodellen på nasjonale seminarer de siste 20 årene.

Skryt for forelesningene

— Så da går jeg ut i fra at de har vært fornøyd med meg, sier han stolt over å ha vært med på å lære opp de fleste saksbehandlere på feltet, og legger til at lærerbakgrunn kan brukes til så mangt.

— Kan jeg komme med noe selvskryt, spør han og fortsetter:

— Jeg husker en kollega og venn som tidligere egentlig ikke var så flink til å forelese. Men så la jeg merke til at han utviklet seg veldig, og jeg kommenterte det, sier han.

«Jeg har jo sett deg holde på» fikk han til svar. Og kollegaen mente det var primært to viktige ting som skulle til for å bli en god foreleser: Det å like godt å stå der, og være godt forberedt.

— Det syntes jeg var klokt, og at han i tillegg hadde skjønt det ved å se meg var helt greit, sier Kværnhaug fornøyd.

Dans - den andre lidenskapen

— Jeg vet at moren min aldri ville tvunget meg på danseskole, så da jeg begynte med dans i ‘57 må jeg ha villet det selv, undrer Kværnhaug.

— Og jeg har danset siden. For et par år siden startet jeg med historisk dans, folkedans - balldans, blant annet, sier han og presiserer at det ikke er ballroomdans, og forklarer videre at han danser mye argentinsk tango - en av mange tangovarianter.

I løpet av sommermånedene skal han tre ganger til Danmark på dansestevner, den første med 2300 andre dansere i Viborg. For fem år siden var han med på å starte opp Oslo Tango Queer som han nå er med på å drive.

— Det er morsom trim til flott musikk. Og så tror jeg det er veldig viktig med hjernetrim - jeg lærer nye danser hele tiden.

Etter en lynkarriere på tre og et halvt år med historisk dans skal han og dansepartner Live Callin starte som instruktører til høsten. Han legger til enda en positiv ved dansing, at han på et tidspunkt i livet hvor man typisk mister venner heller har fått mange nye.

— Livet mitt er fylt med dans.

Vidåpen og fornøyd med det

— Det var vel i 1997 og jeg satt i styret på HiO at jeg sa til personaldirektøren hvor bra jeg syntes det var å være åpen homofil på høgskolen, forteller Oddvar Kværnhaug.

Dagen etter at kong Håkon kom tilbake fra London, 8. juni 1945, ble Oddvar Kværnhaug født. Tyve år senere fortalte han moren sin at han var skeiv.

— Hun hadde skjønt det lenge før meg, og jeg skjønte det allerede som 12-åring, sier han.

Han kom helt ut av skapet da han var 30, i 1975. Da Kim Friele snakket om likestilling og homofiles rettigheter på et seminar om skeiv historie på HiOA 11. juni i år ba Kværnhaug om fem minutter på slutten av seminaret.

— Jeg takket henne for hennes innsats med en personlig hilsen og en flaske Champagne. En viktig hyllest - for meg.

Og han måtte da naturligvis nevne at han var med på å velge henne til generalsekretær i Det norske forbundet av 1948 (en av forløperne til dagens Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), på generalforsamlingen i 1970. Et godt valg:

— Jeg skal ikke si at det måtte en kvinne til for å sørge for at en lovparagraf som egentlig handlet om menn ble tatt bort, men det var jo det som skjedde, sier han, og legger til at han er glad dagens homobevegelse nå kaller en spade for en spade.

Slet aldri

— Men ikke vinkle saken på dette, det er dans og opptak som er viktigst for meg. Homofil er jeg jo uansett.

Kværnhaug forteller at han er del av en generasjon hvor det har vært vanskelig å være homofil.

— Mange jeg kjenner nå er fra en annen generasjon og skjønner ikke helt hvordan min generasjon hadde det. Selv har jeg aldri slitt, mye takket være moren min som sa at jeg uansett var gutten hennes.

— Norge er et fint land, men vi er ikke i mål enda, sier han og fortsetter:

— Det er fortsatt folk som sliter med å være seg selv. På mange måter, naturligvis, men fortsatt også fordi de er tiltrukket av sitt eget kjønn.

— Det er et paradoks hvordan jeg traff igjen mange av de som tidligere var mest aggressive. Nemlig på utestedet London, et sentralt møtepunkt for byens homofile, ler han.

Potensielle

De nylig oppdaterte retningslinjene for opptak på bakgrunn av realkompetanse på HiOA var det Oddvar Kværnhaug som skrev. Han har også holdt foredrag i utlandet om temaet.

— Norge har kommet langt på utdanning for kvalifiserte på grunnlag av realkompetanse sammenlignet med resten av Europa, sier han.

«Realkompetanse» gir en inngangsbillett for studenter til høyere utdanning uten ordinær studiekompetanse. Det er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon hvilke krav man stiller. På HiOA krever man minimum fem års relevant yrkeserfaring og søkerne vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det han trekker fram som det virkelig inspirerende ved opptak er det å møte potensielle søkere til høgskolen, og det gjør han året rundt. I den faste drop-in karriereveiledningen de har i seksjonen, eller på utdanningsmesser.

— Å veilede søkere sine muligheter videre - det er her kjernen i hva som er så fascinerende med opptak til høyere utdanning ligger, sier han.

— Hvilke tips har du til folk som ikke helt vet hva de vil bli?

— Les deg opp på det du kan finne interessant, og dersom det ikke fungerer så søk studieveiledning. Og så er det ikke flaut å avbryte - jeg byttet da jeg var 39 og har nå jobbet 30 år med noe helt annet. Det er jeg svært fornøyd med, sier Kværnhaug og legger til:

— Det er gøy å få riktig student til rett studieplass, avslutter han.