Oppropet: Lokal eller sentral lagring?

Folkehelseinstituttet (FHI) har bedt Simula utvikle en app som skal brukes til smittesporing og til å evaluere konsekvensene av tiltakene myndighetene bruker for å kontrollere epidemien. Den løsningen som er utviklet får kritikk fra mange hold. Det måtte man forvente med en teknisk løsning som i teorien innebærer at myndighetene kan følge med på bevegelsene til innbyggerne. Dette er et ekstremt tiltak som naturligvis kun skal brukes under ekstreme forhold. I Norge er det en sunn skepsis mot overvåking. Kanskje har utviklingen av Smittestopp ledet til større oppmerksomhet rundt overvåking generelt. Det vil nok de aller fleste være enig med at er en god utvikling.

Mange er mot enhver form for overvåking og vil derfor ikke bruke Smittestopp. Bruken av appen er frivillig slik at dette valget kan disse menneskene gjøre. Noen grupper har også spesielt behov for særlig personvern ved visse anledninger og de kan naturligvis slå av sporingen når det er nødvendig.

I det oppropet som nå har kommet fra femti norske IT-spesialister oppfatter vi en nyansert tone. De ser behovet for smittesporing men er negative til den løsningen som er valgt. Store deler av det oppropet de har skrevet vil de aller fleste slutte seg til – de uttrykker gode holdninger til en krevende problemstilling. Vi deler deres ønske om en god og saklig debatt om et svært krevende tema.

De femti ekspertene er motstandere av sentral lagring av data; de mener at lagring av data på telefonen til den enkelte gir bedre personvern. Det er alle enige i. Det er liten grunn til å tvile på at en Bluetooth-basert løsning som ikke rapporterer til et sentralt lager har store fordeler i et personvernperspektiv. Det er bred enighet om dette – også internasjonalt. Men enigheten stopper der. Det oppropet ikke sier noe om, er hva man taper i nøyaktighet i sporingen ved kun å lagre dataene lokalt. Hvor mye svakere blir sporingen og hvilke konsekvenser har det for utviklingen av pandemien? Videre; hvor nøyaktig informasjon får man om virkningen av nye smittevernstiltak dersom man kun lagrer dataene lokalt? Det er tilnærmet umulig å gjøre analyse av virkningen av nye smittevernstiltak med data som ligger lagret distribuert på millioner av telefoner, og den store utfordringen er at ingen helsemyndighet vet på forhånd hvordan slik analyse skal gjøres. Det er et argument for å velge en løsning med sentral lagring.

Opprop

Flere akademikere ut mot smittestopp-appen

Et annen viktig problemstilling handler om hva man taper når man bare registrerer Bluetooth-møter og ikke posisjon – slik oppropet tar til orde for. Dette er brennhete problemstillinger som opptar helsemyndigheter i mange land, og det er valgt forskjellige tilnærminger til problemet. Tyskland, Island og Danmark har gått for en løsning med hovedsakelig lokal lagring, mens Storbritannia, Norge og Frankrike en løsning med sentral lagring. Erfaringene som vi gjør oss med Smittestopp over de neste månedene vil være av stor betydning også for løsninger som utvikles i andre land.

Overalt – også i Norge – er det knyttet stor spenning til løsningen som utvikles av Google og Apple. Vil de klare å forbedre de svakhetene lokale løsninger sliter med i dag? Vil de klare å kontrollere batteriforbruket bedre enn i dag? Dette er sentrale spørsmål som vi forhåpentligvis får svar på i de kommende ukene.

Akkurat nå er det dessverre ingen som vet hvor gode de forskjellige løsningene er. Smittestopp ble utviklet på basis av en vitenskapelig publikasjon av Ferretti et al*. Her viser forskerne hvordan effektiv smittesporing kan brukes til å bremse en epidemi. Men de teoretiske beregningene bygger på en rekke forutsetninger som vi nå prøver å oppfylle i praksis. I hvilken grad de lar seg oppfylle med en lokal lagringsløsning er fremdeles et åpent spørsmål. Det fins få enkle svar.

*) L. Ferretti et al., Science 10.1126/science.abb6936 (2020)