Opprop
Flere akademikere ut mot smittestopp-appen
En rekke akademikere har satt sitt navn på et felles opprop mot appen «Smittestopp». De frykter den kan bidra til overvåking.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
50 personer som omtaler seg selv som teknologi-, sikkerhets- og personverneksperter, har i dag publisert et felles opprop mot den norske smittestopp-appen, som gis ut av Folkehelseinsituttet og som er utviklet av Simula Research Laboratory.
I oppropet skriver de at de støtter å ta teknologi til hjelp i kampen mot koronaviruset, men at de er bekymret for at den norske løsningen kan føre til utilsiktet overvåkning av samfunnet.
Først og fremst er ekspertene bekymret for at Norge lagrer store mengder data over alle brukerne sentralt. Dette kan føre til at staten, private eller hackere kan spionere på innbyggernes daglige aktivitet, hevdes det.
De foreslår å dele appen i to, i én app som kan sørge for nødvendig kontaktsporing for å stoppe krononaviruset, og én app som tydeliggjør at man samler inn og lagrer data til forskning.
«Vi oppfordrer myndighetene til å gå over på en løsning som er mindre invaderende for personvernet», skriver de 50 ekspertene i oppropet som først ble omtalt av NRK Beta.
14 navn fra akademia
— Jeg synes det har vært flere svakheter med appen, som jeg håper kan bli forbedret. Jeg håper initiativet kan gjøre endringer i appen og føre til et større fokus på utbedringene som bør gjøres, sier Bente Kalsnes, førsteamanuensis og medieforsker ved Høyskolen til Kristiania, til Khrono.
Hun er en av flere ansatte innen akademia som har signert på oppropet.
På listen finner man blant annet teknologiforskere og jusprofessorer, knyttet til flere universiteter og forskningsinstitutter.
- Are Hellandsvik, forsker ved SINTEF Digital
- Bendik Bygstad, professor ved Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo
- Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania
- Bjørn Villa, førsteamanuensis II ved NTNU
- Espen Andersen, førsteamanuensis ved BI
- Jon Iden, professor ved NHH
- John Krogstie, professor ved NTNU
- Lee A. Bygrave, jusprofessor ved Universitet i Oslo
- Lillian Røstad, førsteamanuensis ved Universitet i Oslo
- Maria Bartnes, forskningsdirektør ved SINTEF Digital og førsteamanuensis II ved NTNU
- Morten Dalsmo, konserndirektør i SINTEF Digital
- Ole Andreas Engen, professor ved Universitetet i Stavanger
- Ragnvald Sannes, førstelektor ve BI
- Torbjørn Karl Svendsen, direktør for NTNU Digital
— Prinsipielt så er jeg mot digital overvåking, enten det er fra myndigheter eller fra bedrifter. Denne appen er spesiell, sier Jon Iden, professor ved NHH.
Han understreker at formålet med appen er til det beste for befolkningen, og at han er positiv til å lage en løsning for å håndtere pandemien
— Men måten man gjør det på med massiv innsamling av data og sporing av den enkeltes bevegelser som lagres sentralt, det går utover behovet og funksjonaliteten en sånn app bør ha, sier NHH-professoren.
Mener appen er for upresis
— Jeg signerte på oppropet fordi det er mulig å gjennomføre en sånn app uten at man lagrer dataene sentralt, og da bør det gjøres på den måten, sier Espen Andersen, førsteamanuensis på BI.
Han underviser i blant annet dataanalyse, og sier samtidig at han mener appen har enda større svakheter, som ikke er en del av oppropet.
Det er spesielt at man ikke har publisert estimater på presisjonen av appen. Hadde jeg fått en student i dataanalyse som ikke hadde gjort slike estimater, ville jeg strøket studenten
Espen Andersen, førsteamanuensis ved BI
— Det største problemet er at den ikke virker. Man diskuterer personvernbiten, men bør også diskutere kvaliteten på dataene. Bluetooth klarer ikke skille meg og deg hvis vi sitter på hver vår side av en vegg. Hvis vi sitter i hver vår etasje, vil GPS-signalet tro at vi sitter oppå hverandre. Det vil med andre ord bli mange falske positive, slik appen er laget nå, sier Andersen.
— Og appen burde heller ikke si at man skal gå i karantene. Den bør si «du bør gå å teste deg». Da ville du fått et datasett der du visste hva som hadde skjedd med folk. Hvis alle tar den i bruk og går i karantene, da tar du ganske raskt ut ansatte på sykehus, i busser og i drosjer. Det er spesielt at man ikke har publisert estimater på presisjonen av appen. Hadde jeg fått en student i dataanalyse som ikke hadde gjort slike estimater, ville jeg strøket studenten. Noen kaller dette innovasjonsteater. Å bruke 45 millioner på noe for å fremstå som handlekraftig er ikke bra. Og det er ikke vitenskapelig, slår Andersen fast.
Venter på rapport
Folkehelseinstituttet påpeker til NRK at Smittestopp-appen er et utprøvende prosjekt og at ikke noe er hugget i stein. Folkehelseinsituttet er åpne for å endre på den.
FHI understreker også at alle data blir slettet etter sju dager hvis appen slutter å sende data. En uavhengig ekspergruppe går gjennom appen og skal legge fram en rapport denne uka.