98 grønne indikatorer

Opposisjonspolitikere sterkt kritisk til regjeringens klimakonkurranse

Det sektoren trenger er en tillitsreform, ikke mengdevis med nye resultatindikatorer, mener Ap. Skal ikke prioriteres, mener Frp.

Arbeiderpartiets talsperson for forskning- og høyere utdanning, Nina Sandberg, og lederen av utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), er negative til regjeringens klimakonkurranse.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Det vitner i beste fall om svak forståelse for sektoren når regjeringen legger til grunn at det trengs en sektorintern prestasjonskonkurranse for å motivere til klimainnsats.

Ordene kommer fra Arbeiderpartiets (Ap) talsperson for forskning- og høyere utdanning, Nina Sandberg.

Sammen med Aps energi- og miljøpolitiske talsperson, Espen Barth Eide, føyer de seg inn i rekken av personer og institusjoner som sabler ned regjeringens 98 klimaindikatorer for universitets- og høgskolesektoren.

— Trenger en tillitsreform

I en e-post til Khrono skriver Barth Eide og Sandberg at Arbeiderpartiet ønsker seg en regjering som bruker politikken aktivt for utslippsreduksjon, i stedet for mer konkurranse, flere indikatorer og mer målstyring.

— Våre høyere utdanningsinstitusjoner er både ansvarlige og motiverte, og bidrar i stor grad med sterke fagmiljøer, kunnskap og innovasjon allerede. Men nye rapporteringsregimer virker bare mot sin hensikt. Det sektoren trenger er en tillitsreform, ikke mengdevis med nye resultatindikatorer, skriver Sandberg.

Lederen for utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), er enig i kritikken.

— Dette sier vi nei takk til, for dette er byråkrati. Universitetene og høgskolene skal ikke prioritere dette, sier Steffensen til Khrono.

Han mener hele konkurransen kom til som et resultat av at Kunnskapsdepartementet den gang hadde for lite å gjøre.

— Jeg håper at statsråden tar signalene fra Stortinget om at dette er noe han trygt kan legge i skuffen, sier Steffensen.

9 av 10 er negative

Det var daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø som sparket i gang en konkurranse om hvem som er grønnest av universitetene og høgskolene, på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i januar i år.

I et videomøte med rektorene 18. mars i år varslet Nybøs etterfølger, Henrik Asheim, at arbeidet med de grønne indikatorene og grønt vurderingskort skulle stilles i bero.

Siden det har Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) sendt rapporten, som sammenfatter de 98 grønne indikatorene, på høring.

Høringssvarene er krystallklare: 9 av 10 institusjoner er negative til klimakonkurransen.

Vil bruke forskning strategisk

Stortingsrepresentant Barth Eide skriver at rettferdig omstilling er Arbeiderpartietets fremste politiske mål fremover.

Espen Barth Eide, Aps energi- og miljøpolitiske talsperson, følger opp:

— For å lykkes, må vi bruke kunnskapsmiljøene våre til å sikre en sosialdemokratisk utvikling som møter utfordringene. Vi vil sørge for at flere studerer og forsker på klima og bærekraft, og bruke forskning strategisk, samtidig som vi ivartar institusjonell autonomi, skriver han.

De to Ap-representantene mener at universitetene og høgskolenes viktigste rolle ikke ligger i å kildesortere og kutte flyreiser.

— Deres viktigste bidrag er å frambringe kunnskapen som skal drive fram det grønne skiftet. Men dette potensialet har regjeringen tydeligvis ingen klar plan for å realisere, skriver Sandberg i e-posten.

Steffensen i Fremskrittspartiet mener at det i utgangspunktet kunne vært positivt med en klimakonkurranse mellom institusjonene.

— Men den burde da komme som et initiativ fra dem selv, sier Steffensen.

Powered by Labrador CMS