Opplevde å bli drapstruet, men sa ikke ifra. Ønsker en bedre melde­kultur 

«Jeg har selv opplevd å bli truet. For lenge siden da jeg var ung og midlertidig ansatt ved NTNU hadde jeg ansvar for godkjenningslisten til eksamen. En student fikk ikke gå opp til eksamen. Til tross for mange diskusjoner, stod jeg på mitt og lot meg ikke overtale til å la vedkommende ta eksamen. Så begynte studenten å ringe om natten og komme med drapstrusler».

Det skriver leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, i et innlegg i Khrono. 

Av hensyn til alle involverte, og fordi hendelsen ligger langt tilbake i tid, ønsker hun ikke å utdype mer om hendelsen. I innlegget skriver hun at hun aldri meldte fra om det som skjedde. 

— Det var veldig skremmende å få telefonene og ha en sint student på kontoret, men jeg følte aldri på en frykt for mitt eget liv, selv om det kom en drapstrussel. Jeg burde tatt det mer alvorlig og det mener jeg at vi må bli bedre til å formidle, sier Randeberg til Khrono. 

Debatt ● Lise Lyngsnes Randeberg

Vi må snakke mer om trusler og vold i akademia

Kan ikke lukke akademia

Når hun ikke er leder av Akademikerne, er Randeberg professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU. Hun mener man trenger en bedre kultur for å melde fra om trusler i akademia. 

«Vi kan ikke sikre oss mot alt og alle. Vi kan ikke lukke akademia med metalldetektor som på amerikanske skoler. Vi må ikke få et rustningskappløp. Åpenheten i akademia er en tradisjon med stor verdi. Samtidig må vi klare å ta vare på de ansatte», skriver hun i innlegget. 

Hun ønsker en bedre meldekultur i akademia universitet- og høgskolesektoren. Hun skulle selv ønske at hun sa ifra da hun ble drapstruet, og skriver i innlegget at hun ville ha gjort det i dag. 

«Det burde jeg ha gjort, og det ville jeg ha gjort i dag fordi jeg har mer erfaring og vet at alle trusler skal meldes selv om man ikke tror de er reelle». 

For å skape denne meldekulturen ønsker Randeberg at arbeidsgivere bør inkludere tillitsvalgte og studentrepresentanter i å diskutere og utforme tiltak som treffer.

— Det handler om å bygge trygghet og ha solide rutiner på plass. Ansatte bør vite i ryggmargen hva de skal gjøre hvis slike situasjoner oppstår. Det handler også om å bygge en kultur for hva som er akseptabelt og hva som ikke er det. 

vold og trusler

NTNU-professoren ble oppsøkt på kontoret av sint student som hadde strøket

«Strekk i laget»

Det har snart gått fire uker siden en student ved Universitetet i Oslo gikk til angrep på to ansatte etter å ha strøket på eksamen. I kjølvannet av angrepet spurte Khrono alle de 21 statlige universitetene og høgskolene om en oversikt over hendelser med vold og trusler begått av studenter mot ansatte siden 2019.

Kartleggingen viste at det var rapport 73 volds- og trusselhendelser i tidsperioden. 

— Gjør universitetene og høgskolene nok for å ivareta sikkerheten til sine ansatte?

— Det er et vanskelig spørsmål å svare på, fordi jeg kjenner ikke detaljene i arbeidet til alle institusjonene. Selv om du har rutinene på plass er det viktig med et kontinuerlig arbeid med å kommunisere disse rutinene ut til dine ansatte, sier Randeberg.

Hun påpeker i leserinnlegget at det er betydelige forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, og viser til at enkelte institusjoner ikke fører sentral statistikk over trussel- og voldshendelser. 

«Her er det antakelig strekk i laget. Der noen har gode rutiner som er godt kjent, mens andre har et forbedringspotensial. Når man blir truet, må det ikke være tvil om hvor man skal henvende seg for å få hjelp».

Ønsker en åpenhetskultur

Randeberg er tydelig på at det trengs en bredere kartlegging for å forstå omfanget av problemet, og om det skjuler seg mørketall bak statistikken. 

— Hvorfor tror du noen ansatte ikke sier ifra om slike hendelser? 

— Dette blir spekulasjoner, men det kan være at ansatte ikke sier ifra om slike hendelser fordi de ikke ønsker å være til bry eller på grunn av dårlige rutiner. Som vi ser i andre offer-saker er det vanlig å kjenne på skyld og skam og tenkt at man skulle gjort noe annerledes. 

Randeberg minner om at det er arbeidsgiver som har ansvaret for sikkerheten.

Knivangrepet

«En forferdelig hendelse»

En undersøkelse lagt fram denne uka viser at én av tre studenter oppgir at de har psykiske lidelser.

Dette mener Randeberg man også må tenke over når man diskuterer vold og trusler på arbeidsplassen.

«Vi som jobber ved universitetene, må være bevisst at vi har stor makt over studentenes fremtid. Vi må også huske at mange studenter sliter psykisk».

— Det handler om å skape trygge rammer. Det kan være vanskelig å ha de tøffe samtalene med studentene, og vi vet at mange studenter sliter psykisk. Vi vet også at fallhøyden er stor for mange hvis de opplever å få et dårlig resultat på eksamen. Vi må skape en åpenhetskultur der det ikke føles så alvorlig å feile, for det gjør alle iblant.