Opioid-skandalen i ny dokumentar

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regissør Alex Gibneys serie The Crime of the Century forteller i to episoder, hver på to timer, om det som gjerne kalles Opioid-skandalen i USA. Dessuten handler den om Big Pharma, om de store aktørene i den farmasøytiske industrien.

Gjennom det siste året har vi fått se hvor viktig den farmasøytiske vitenskapen er i et moderne samfunn. Vi har lært navnene på flere av de aktørene mange av oss ikke hadde den ringeste kjennskap til tidligere, og nettopp en del av disse navnene er også omtalt i serien. Farmasi er blant de vitenskapene som aller mest direkte påvirker oss gjennom at dens resultater fører til intervensjoner i menneskekropper. I pandemien har vi vært med inn i laboratoriene i nyhetssendingene, og noen måneder senere får vi resultatet i form av et stikk i armen - med påfølgende vern mot den farlige smitten. Man kan bli frelst på vitenskap av mindre.

FAKTA

The Crime of the Century

Serie i to episoder (hver på to timer)

Regi: Alex Gibney

HBO Nordic

Premiere: 11. mai

I The Crime of the Century er det en langt mindre hyggelig side av saken som presenteres.

Opioid-saken handler ifølge denne serien i første rekke om at selskapet Purdue Pharma på begynnelsen av nittitallet utviklet og begynte å selge den smertestillende medisinen OxyContin. Den inneholder Oxycodone, et sterkt vanedannende stoff som kommer fra opiumplanten. Tretti år senere kan amerikanerne se tilbake på en skandale som har krevd mer enn en halv million liv. Mer enn tre ganger så mange er dypt inne i avhengighet. Denne medisinen har skapt mye lidelse.

Saken er aktuell for oss her hjemme på helt konkrete måter. Ifølge NRK er over seksti tusen nordmenn langvarige brukere av Opioid. I Norge er det i dag denne typen pillemisbruk som fører til de fleste overdosedødsfallene. Heroin står for kun en femtedel her i landet.

Tilbake til dokumentaren. Dette er fortellingen om det ufattelig rike og mektige selskapet Purdue Pharma, eid av den ufattelig rike Sackler-familien, som bygger sin rikdom på salg av vanedannende medisiner til vanlige folk med helseproblemer. Det er fortellingen om uetisk og hensynsløs markedsføring av legemidlene og om kriminelle metoder i forretningsdriften. Alt ifølge HBOs dokumentar. Det er i det hele tatt en fortelling som det nesten er vanskelig å tro på. Men påstandene om at dette har skjedd, og skjer, står til troende.

Det er særlig langtidsbruken av dette legemidlet som er problematisk. Det fører til avhengighet for mange, og dosene må økes. Etter hvert tvinges brukerne over på det illegale markedet - der de enten kjøper de samme pillene til dyrere priser, eller går over til heroin.

HBO har truffet usedvanlig godt tidsmessig med dokumentaren. Akkurat nå pågår en rettssak i USA med dette temaet. Byen Huntington og Cabell County i staten West Virginia har gått til sak mot de tre dominerende distributørene av medisiner i USA for å ha bidratt til de mange ødelagte livene.

Dokumentaren veksler mellom en saklig og faktisk relativt lavmælt fortellerform, og et underliggende - ja, hva skal vi kalle det - raseri. Jeg tror det må være ordet. Det fungerer godt, fordi vi får ro til å ta inn temaet og samtidig engasjeres.

Kildene er journalister som har arbeidet med saken over mange år og skrevet om den. Det er folk som har jobbet i et par av de nevnte firmaene, og det er folk som er blitt rammet av overdosene i nærmeste familie. Men også en av legene som har skrevet store mengder OxyContin blir intervjuet. Han kommer ikke så godt ut av det. Det er mange stemmer som kommer til orde her. Gibney har valgt å gi korte biografiske tilbakeblikk på flere av dem. Det bidrar til pusterom i den fire tiner lange dokumentaren, men gir egentlig ikke mer bakgrunnsstoff.

Generelt ser dokumentaren ut til å være godt underbygget. Washington Post er medprodusent, og flere av journalistene der har vært med på å lage den. De blir også intervjuet om dette arbeidet. Dokumentaren framstår som resultat av godt gravearbeid.

For norske seere er det kanskje aller mest opprivende å se den kynismen som danner grunnlaget for markedsføring og salg av disse medisinene. Vi ser TV-reklamer og snakker med selgere. Og vi hører om leger som verves til nærmest å utøve sin legegjerning som en parallell sidevirksomhet til å fremme de vanedannende medisinene. Et helt apparat for utvetydige bestikkelser vises fram. Selgerne har egne redskaper til å finne fram til leger som kan verves. Her er neste salg og neste inntjente dollar de eneste tingene som teller.

Det vises mest til Purdue Pharma, men vi får også høre at andre firmaer har fulgt opp med sine varianter av denne medisinen og de samme salgsmetodene. Vi får innblikk i en forretningskultur der medisin er vare, og intet annet. I den grad folk blir avhengige, er det de selv som er problemet, ikke medisinen.

I del to av serien fokuseres det tettere på konkrete aktører. Vi følger arbeidet til DEA (Drug Enforcement Administration). Her blir detaljnivået noen ganger skrudd for mye opp. Tidvis blir denne delen for orientert mot interne amerikanske forhold til å interessere et allment norsk publikum. Men vi blir vitne til de tydelig kriminelle elementene i denne bransjen, og det er interessant. I del to er det firmaet INSYS som er mest i søkelyset.

Hva kunne vi så ønske oss i en slik dokumentar, sett fra et norsk perspektiv? Kanskje kunne det passet oss å bli invitert inn til en refleksjon over den amerikanske og den norske samfunnsmodellen - over det frie versus det regulerte markedet. Her møter vi en næringskjede der ingen vil påta seg skyld for befolkningens lidelse, alle peker på de andre aktørene. Det kunne ha vært interessant om Gibney hadde introdusert tanken om en tydeligere og mer maktfull statlig aktør.

Ett annet tema som ligger under i store deler av dokumentaren er menneskers forhold til smerte. Det kunne gjerne vært tematisert mer eksplisitt. Vår evne og vår beredskap til å håndtere smerte er i fritt spill med en så kynisk farmasøytisk industri som det fortelles om her. Det narrativet som noen av firmarepresentantene forteller fra, går ut på at smertestillende medisiner for mange nærmest er grunnlaget for et godt liv.

The Crime of the Century er god og skremmende, men til tider litt for mye fokusert på amerikanske forhold. Dessuten hadde den vært enda mer interessant dersom den hadde tematisert noen mer prinsipielle diskusjoner.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-