Styremedlem og professor Anton Havnes var skeptisk til hele utviklingsavtalen til OsloMet, og også til punktet om at åpen fagfellevurdering skulle stå der. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Styremedlem og professor Anton Havnes var skeptisk til hele utviklingsavtalen til OsloMet, og også til punktet om at åpen fagfellevurdering skulle stå der. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

OsloMet skrotet mål om åpen fagfellevurdering

Publisering. OsloMet-ledelsen ønsker åpen fagfellevurdering av forskningsartikler, men på grunn av styrets skepsis er dette nå tatt ut av universitetets utviklingsavtale.

Publisert   Sist oppdatert

OsloMet skal i likhet med andre universiteter og høgskoler inngå en utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.

Fakta

Fagfellevurdering

Handler om kvalitetssikring av forskningsbidrag, som fagartikler og bøker, ved at eksperter innenfor faget kritisk vurderer bidraget før publisering. En fagfelle som utfører en slik jobb, kalles på engelsk «peer reviewer». På norsk er det etablerte begrepet fagfellevurderer.

Hittil har slike vurderinger stort sett blitt gitt anonymt. Ved dobbelblind vurdering kjenner verken den som vurderer eller forfatteren hverandres navn.Vurderingene gjennomføres ut fra bestemte kvalitetskriterier, for eksempel om en artikkel tilfører noe nytt til forskningsfeltet og om konklusjonene har dekning i dataene som rapporteres.

Åpen fagfellevurdering blir gradvis vanligere. Kan innebære ulike grader av åpenhet, fra at navn på fagfellevurderer er kjent for forfatterne til at både navn og selve fagfellevurderingen er åpent tilgjengelig på nett.

Kilde: Forskningsetikk

Styret ved OsloMet vedtok torsdag 25. oktober teksten i avtalen som universitetet nå sender inn til Kunnskapsdepartementet for godkjenning.

Et av de fire hovedmålene i avtalen er demokratisering av kunnskap, og i utkastet som ble lagt fram for styret var et av punktene at OsloMet vil fremme åpen fagfellevurdering av forskningsartikler.

Åpen fagfellevurdering kan innebære ulike grader av åpenhet, fra at navn på fagfellevurderer er kjent for forfatterne av forskningsartikkelen, til at både navn og selve fagfellevurderingen er åpent tilgjengelig på nett, og at det åpent kan kommenteres videre mellom partene.

Fagfellevurdering kan være ekstremt tøft og en stygg form, og det har blitt slik fordi fagfellevurderingene som regel er anonyme.
Curt Rice
Rektor, OsloMet

Tok det ut av avtalen

Etter at styret behandlet saken, tar nå rektor Curt Rice ut punktet om åpen fagfellevurdering fra utviklingsavtalen.

— Det ble tatt ut av den endelige versjonen på grunn av reaksjoner på styremøtet, sier Rice.

— Hva synes du om det?

— Jeg forholder meg til signalene fra styret, sier Rice.

På styremøtet var det representantene for faglig ansatte ved OsloMet, professor Anton Havnes og dosent Bjørn Smestad som var skeptiske til å ha med punktet om åpen fagfellevurdering i avtalen.

— Hva er det som menes med det? Skal det ut på nettet, da vil jeg betenke meg på å være fagfelle, sa Havnes, som generelt var svært kritisk til detaljnivået i avtalen og etterlyste overordnede målsetninger.

I etterkant av møtet sier Havnes til Khrono at han ikke er motstander av åpen fagfellevurdering og at han selv har vært med på det.

— Jeg var generelt oppgitt over detaljnivået i dette policydokumentet; vi kan ikke styre etter enkeltdetaljer, sier han og legger til at han mener det er feil å si at man vil fremme åpen fagfellevurdering uten at det defineres nærmere.

«Svakt forankret»

Også Bjørn Smestad var kritisk til å ha med åpen fagfellevurdering i avtalen.

Styremedlem Bjørn Smestad etterlyste hva som ligger i begrepet åpen fagfellevurdering. Foto: Petter Berntsen
Styremedlem Bjørn Smestad etterlyste hva som ligger i begrepet åpen fagfellevurdering. Foto: Petter Berntsen

— Det er lite grunnlag for at vi skal inngå en avtale med Kunnskapsdepartementet om dette. Det er et detaljnivå som er svakt forankret, sa han, men han la til at han selv har vært med på åpen fagfellevurdering av og til.

— Jeg har vært med på det i den forstand at det ikke er «double blind» (det vil si at artikkelforfatter og fagfeller er ukjente for hverandre, red.anm.), men jeg vet ikke om det er dette som menes med begrepet i denne avtalen, sa han.

Jobber for åpenhet

Curt Rice sier til Khrono at åpen fagfellevurdering er et ledd i å prøve ut et nytt system for formidling av forskning.

— Jeg ønsker at forskningsresultater blir gjort til gjenstand for debatt og diskusjon, slik at man som artikkelforfatter kan lese kritikken fra fagfellene og eventuelt gå inn i en debatt. Det finnes noen tidsskrifter som gjør dette, sier han.

— Hvorfor bør fagfellevurderingene være åpne?

— Fagfellearbeidet er det mest usynlige arbeidet som vitenskapelig ansatte gjør, og noen bruker mye tid og krefter på det. Åpenhet vil synliggjøre arbeidet og gi anerkjennelse til den ansatte, sier han og fortsetter:

— Åpen fagfellevurdering kan også bidra til økt kvalitet på forskningen. En vitenskapelig artikkel kan få helt forskjellige tilbakemeldinger og det kan være veldig frustrerende og vanskelig å håndtere. En åpen vurdering vil kunne hjelpe redaktøren av tidsskriftet til å vurdere hva slags kritikk som er rimelig, sier han.

«Ekstremt tøft og en stygg form»

Han sier også at fagfellevurdering er en egen sjanger, som kan være tøff.

Curt Rice har argumentert for åpen fagfellevurdering i flere år. Foto: Siri Øverland Eriksen
Curt Rice har argumentert for åpen fagfellevurdering i flere år. Foto: Siri Øverland Eriksen

— Fagfellevurdering kan være ekstremt tøft og en stygg form, og det har blitt slik fordi fagfellevurderingene som regel er anonyme. Åpenhet vil kunne føre til at fagfellene blir mer ansvarlige i sine tilbakemeldinger, sier han.

Rice har promotert åpen fagfellevurdering i mange år, som en del av et større Open Science-prosjekt.

Synes det går tregt

Neste uke er han invitert til å snakke om temaet på konferansen Nordic Open Science i Stockholm.

Er det en bevegelse mot mer åpenhet i fagfellevurderingene nå?

— Det er noen flere tidsskrifter som praktiserer det nå, men det går tregt, sier Rice.

På OsloMets styremøte sa Rice at han sliter med å forstå at målet om åpen fagfellevurdering ikke er forankret.

— Dette er noe som flere av dekanene er opptatt av, så at dette ikke er forankret sliter jeg med å forstå.

— Åpen fagfellevurdering er et spennende og viktig tema blant de som er opptatt av vitenskapelig publisering som tema, som fag, og som jeg selv er veldig engasjert i. Det gjøres utrolig mye spennende på dette, og det er noe som er kjempeviktig av mange årsaker, sa han.

I skyggen av åpen forskning

Professor Nils Pharo ved Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet sier at det ikke er mye debatt om åpen fagfellevurdering, slik han opplever det.

— Det kommer litt i skyggen av det store spørsmålet om Open Access og Plan S.

— Åpen fagfellevurdering er en interessant måte å gjøre forskning mer transparent. Det finnes en del eksempler på at det kan fungere, sier han.

— Jeg synes det er en god idé, legger han til.

Kan gå utover kvinner

Seniorrådgiver Vidar Røeggen i Universitets- og høgskolerådet kjenner ikke til at noen norske tidsskrifter praktiserer åpen fagfellevurdering.

— Er åpen fagfellevurdering et tema som diskuteres i akademia nå?

— Det er ikke så mye diskusjon om det, men det er et viktig tiltak, sier han

Han viser til at idealet fra starten av 2000-tallet var anonym fagfellevurdering i Norge,

— Vi har små miljøer der man lett gjenkjenner hverandre, til tross for anonymitet. De siste årene har det vært en viss utvikling mot mer åpenhet, som en del av den større bevegelsen Open Science, sier han.

Vi vet at kvinnelige forskere siteres mindre enn menn, og det kan tenkes at åpen vurdering kan slå negativt ut for kvinner.
Vidar Røeggen
Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Røeggen peker på en mulig negativ konsekvens av åpen vurdering:

— Vi vet at kvinnelige forskere siteres mindre enn menn, og det kan tenkes at åpen vurdering kan slå negativt ut for kvinner. Det er jo noe som burde kunne interessere Curt Rice, som leder av komiteen for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen, sier han.

Ikke særlig utbredt

Åpen fagfellevurdering ble prøvd ut på slutten av 1990-tallet og betydde opprinnelig at navnene på fagfellevurdererne var kjent for forfatteren.

«Nå brukes det også i betydningen at selve fagfellevurderingen, inkludert navn, er åpent tilgjengelig på nett – men variantene er mange», skriver fagbladet Forskningsetikk.

Likevel er det ikke blitt særlig utbredt. Tidsskriftene British Medical Journal (BMJ) og PeerJ hører til unntakene. Forskningsetikk skriver at BMJ i 2014 innførte en ordning hvor de automatisk publiserer blant annet navn på alle versjoner av artikkelen, navn på fagfellevurderere, deres kommentarer og forfatterens svar på disse kommentarene. PeerJ lar det foreløpig være opp til fagfellevurdererne om de vil stå fram med navn, og forfatterne kan velge om de vil publisere deres kommentarer og lignende.