omstillingsbarometeret 20221
Ønsker VisitNorway-kampanje for å tiltrekke studenter og forskere
Norge scorer høyt på kunnskap, men sliter med å være attraktiv for internasjonale hoder, ifølge Abelias Omstillingsbarometeret.
Publisert
Oppdatert
Norge taper den internasjonale kampen om de kloke hodene og rangerer nesten sist mot de landene vi sammenligner oss med. Omstillingsbarometeret viser hvor godt Norge gjør det sammenliknet med andre land på en rekke områder som er viktig for omstilling.
Når det gjelder human kapital og FoU havner Sveits på toppen, mens Luxembourg og Storbritannia utgjør resten av pallen. I Norden ligger både Danmark, Sverige og Island foran Norge.
— Vi har god kvalitet på utdanningen selv om vi faller her også, så dette må opprettholdes søkelys på. Vi faller på spissing i utdanning og dette i en kombinasjon med tap om konkurransen av internasjonale studenter, gir dette en negativ trend for Norge, sier Carina Hundhammer, leder for forskning og høyere utdanning i Abelia.
For dyrt for studentene
Nå foreslår Hundhammer og Abelia en mer målrettet kampanje for å få internasjonale studenter og forskere til Norge. Hun omtaler det som en «VisitNorway» for studenter.
— Men, det finnes ingen quick fix. Vi må bestemme oss for at vi skal satse, også på internasjonale studenter. Det hjelper ikke med mål om at 50% av norske studenter skal ut på utveksling, vi må ønske oss like mange inn også, sier Hundhammer.
En av de største utfordringene for innreisende studenter- og forskere er det høye kostnadsnivået i Norge, skal vi tro Hundhammer. Hun har blant annet bakgrunn fra Høyskolen Kristiania, og forteller at det ofte var vanskelig å «selge inn» Norge som studiested.
— Spisskompetanse koster, også i Norge. Særlig med de økonomiske rammene en har som student. Mange vet heller kanskje heller ikke hvor Norge er, og en må derfor jobbe dobbelt så hard. Vi har god kvalitet på utdanningene våre, men det må også være attraktivt, sier Hundhammer.
— Norge er attraktivt for internasjonale studenter
Direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule, er uenig i Hundhammers påstander om at Norge ikke er attraktivt nok på det internasjonale markedet.
— Norge er et attraktivt studieland for internasjonale studenter, noe som årets søkertall også viser. Mobilitetsmeldinga (Meld.St. 7 (2020-2021) lanserer en rekke tiltak for å øke studentmobiliteten mellom Norge og andre land. Den viser til OECDs Indicator of Talent Attractiveness, som er tydelig på at Norge er et svært attraktivt land for internasjonale studenter. Noe av det som trekker opp for Norges del, er engelskspråklige kurs, fravær av studieavgifter og det at studentvisum gir anledning til å jobbe deltid ved siden av studiene.
En undersøkelse Diku gjorde blant internasjonale studenter i Norge i 2019 har gitt mer kunnskap om hvorfor studentene velger Norge. For gradsstudentene er høy utdanningskvalitet den viktigste faktoren, i følge Skule.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Hvordan kan Norge «bygge kunnskapsbanken» slik Abelia ønsker? Hva står eventuelt i veien for det?
— Hovedansvaret for å rekruttere studenter ligger hos institusjonene, og her gjøres det mye godt rekrutteringsarbeid. Det hadde likevel vært nyttig med en tydeligere strategisk tilnærming til rekruttering av internasjonale studenter på nasjonalt nivå,
I mobilitetsmeldingen varsler regjeringen nettopp en arbeidsgruppe som skal vurdere en tydeligere politikk fra norske myndigheter når det gjelder å trekke til seg utenlandske gradsstudenter.
— Meldingen viser særlig til behovet for å koordinere dette arbeidet på tvers av ulike sektorer. Gruppen skal få ansvar for å foreslå overordnede mål og prioriteringer for profileringen av Norge som kunnskapsnasjon i utlandet, i tråd med gjeldende overordnede politiske føringer. Dette er positivt og ønskes velkommen i rekrutteringsarbeidet både nasjonalt og på institusjonene, sier Skule.
— Systematisk arbeid nødvendig
For å bli flinkere på spisskompetanse i utdanning, håper Hundhammer nå at det blir en mer systematisk jobbing mot å styrke kompetansen.
— En ting er rammevilkår som vil gjøre det enklere for studenter å faktisk være student, men det handler også om å være mer tilpasningsdyktige. Et konkret kan være at en bruker engelsk mer i undervisning, sier Hundhammer.
Hun mener Norge må kunne hevde seg i toppen. Når våre studenter reiser ut, tar de også med seg kunnskapen de har opparbeidet seg. Derfor må en bli flinkere til å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig, også for de som ikke snakker Norsk.
— Jeg tror det til syvende sist handler om at en må bestemme seg for at dette er noe en ønsker. Vi burde ha forutsetninger for å være mer attraktive for studenter og forskere enn hva vi er, og for å bli det må vi jobbe sammen om å gjøre kunnskapen vår mer tilgjengelig, tror Hundhammer.
