Mener altfor få tar høyere utdanning i Norge

Sammenlignet med andre land har Norge relativt få med master som høyeste grad. Administrerende direktør i Abelia er bekymret for at Norge «gjør det svakt på utdanning og kompetanse».

Administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, mener Norge må satse tungt på å få flere i høyere utdanning..
Administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide, mener Norge må satse tungt på å få flere i høyere utdanning..
Publisert

Norge er blant de landene med lavest andel av befolkningen med høyere utdanning. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har 34 prosent av befolkningen høyere utdanning, og 10 prosent har lang høyere utdanning. I Sverige er det tilsvarende tallet 44 prosent og i Danmark er tilsvarende tall 40 prosent.

— Skal vi klare oss gjennom en nødvendig omstilling må vi satse tungt på å få flere i høyere utdanning. Vår aller største ressurs er ikke olje eller fisk, det er folk som finner smartere måter å gjøre ting på. Det er humankapitalen, hodene. Dessverre har Norge lite spesialisert kunnskap, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide i en pressemelding.

Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Abeliasjefen kommer nå med en oppfordring til både universitetene og bedriftene:

— Vi må skape et bedre samarbeid mellom universitetene og næringslivet om innholdet i høyere utdanning. Dette handler om at studentene skal vite hvilket arbeidsliv de skal ut i etter endt utdanning, at flere skal skrive doktorgrad på næringsrelevant tematikk, og at universitetene og høgskolene i større grad enn i dag tilbyr etter- og videreutdanning, sier Søreide.

Han mener situasjonen er alvorlig, spesielt for teknologi- og kunnskapsbedrifter.

— Skal vi klare omstillingen av norsk næringsliv må vi også sikre kompetansen til de som skal gjøre nettopp det, sier Søreide.

— Bekymringsfullt at Norge gjør det svakt

Abelia har for femte år på rad publisert det de kaller «Omstillingsbarometeret». Rapporten lages av NyAnalyse på oppdrag fra Abelia.

Rapporten konkluderer med at Norge er svekket både på «spissutdanning» og «breddeutdanning», og «fortsatt er blant de dårligste til å tiltrekke seg internasjonal kompetanse».

— Abelia har målt omstilling over mange år. Det tror vi vil gi verdi nå som tematikken er mer aktuell enn noen gang, sier Øystein E. Søreide. Han viser her til koronakrisen og oljeprisfallet.

Rapporten «Omstillingsbarometeret» skal vise hvor godt Norge gjør det sammenliknet med andre land på en rekke områder som er viktig for omstilling. Rapporten følger rundt 100 sentrale indikatorer, innen de fire områdene «Humankapital og kunnskap», «Teknologi og digitalisering», «Entreprenørskap og innovasjon» og «Forskning og utvikling». Norge måles opp mot 29 andre land.

— Økte offentlige utgifter, koronakrisen, og klimasituasjonen øker behovet for omstilling av norsk økonomi. Det er derfor svært bekymringsfullt at Norge gjør det svakt på utdanning og kompetanse, sier Søreide.

For lav andel med master

I Abelias rapport måles spissutdanning ved tre parametere: Andel i befolkningen med mastergrad eller høyere, andel i befolkningen med doktorgrad, og andel internasjonale studenter som tar doktorgrad i Norge.

Ifølge Abelia har Norge historisk sett gjort det svakt på andel med spissutdanning, og 2020 er ikke et unntak, heter det i pressemeldingen. I rapporten rangeres Norge på 22. plass, tredje sist.

Også når det gjelder andelen av befolkningen med master, kommer Norge dårlig ut. Abelia skriver at sammenlignet med andre land har Norge relativt få med master som høyeste grad, og dermed faller vi fra 19. til 20. plass her.

Omstillingsbarometeret viser også at det er få internasjonale studenter som tar doktorgrad her sammenlignet med de andre landene. Norge havner dermed på 18. plass, ned fra 15. plass.

For få med doktorgrad

Andelen nordmenn med doktorgrad som høyeste utdanning i Norge har steget siden 2018, men andelen er fremdeles lav i forhold til andre land. Siden andre land har økt mer, fortsetter Norge å falle på rangeringen og lander på 15. plass i 2020 mot 11. plass i 2019.

«Den svake prestasjonen kan skyldes lav avkastning på høy utdanning, sammenlignet med andre land, som forklares med blant annet sammenpresset lønnsstruktur (små forskjeller), men også relativt høy lønn for yrkesfaglig bakgrunn,» heter det i pressemeldingen.

Abelia mener og det er for vanskelig å importere kompetanse til Norge.

Norge rangeres nå på 18. plass av 24 land.

— Flere av våre viktigste handelspartnere har «fast-track»-ordninger som skal sikre at høykompetent arbeidskraft kommer seg lettere til Norge, uten for mange skranker. I dag er det altfor tungvint og mange hindringer som fører til at mange vegrer seg til å flytte til Norge. Vi har store forhåpninger til at den kommende stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet skal gjøre noe med dette, sier Søreide.

Powered by Labrador CMS