Styremøte ved Universitetet i Oslo
Ønsker å belyse direktoratenes rolle
Styret ved Universitetet i Oslo drøftet den nye stortingsmeldingen om styringpolitikk.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Torsdag ettermiddag hadde styret ved Universitetet i Oslo (UiO) sitt første digitale styreseminar. På agendaen sto kun ett punkt: Stortingsmelding om styringspolitikk for statlige universiteter og høgskoler.
Den skal etter planen legges fram våren 2021, men før den tid får utdanningsinstitusjonene anledning til å komme med innspill.
Universitetesledelsen skal sende inn sitt innspill innen 22. mai, og ønsket å høre med resten av styret hva de ønsker å se i en slik stortingsmelding.
Det foreløpige arbeidet gjort av universitetsledelsen har utkrystallisert seg til fire punkter:
- Incentivstrukturen må endres. Hovedutfordringen for UiO er knyttet til kvalitet versus kvantitet. Vi forventes å levere kvalitet, men premieres på kvantitet. Institusjonelt mangfold i sektoren utfordrer ideen om et uniformt styringssystem. One size doesn’t fit all. Dette må reflekteres bedre i et fornyet styrings- og finansieringssystem slik at vi får et reelt mangfold.
- Institusjonene må ha stor grad av autonomi når det gjelder å organisere egen virksomhet for å fylle og utvikle sin rolle. Når stadig flere insentiver, kontrollorganer, forskrifter og standarder legges oppå hverandre og trekker i motsatte retninger skaper det en detaljstyring av UH-institusjonenes virksomhet som er både kostbar, og til hinder for at institusjonene effektivt kan fylle sine roller, utvikle sin profil og nå sine mål.
- Myndighet som skal delegeres fra departement bør gå til institusjonene og ikke til mellomliggende direktorater. Økt «direktoratisering» og uklar oppgavefordeling mellom forvaltningsorgan har i sum medført økt byråkrati gjennom økte og doble rapporteringskrav og mer detaljstyring.
- Dimensjoneringsspørsmålet må skille mellom profesjonsutdanning og utdanning generelt. For UiO er det viktig med et styringssystem der vi kan utdanne kandidater med en kognitiv grunnmur for livslang læring.
Les også: Statsråden vil se på styringen av universiteter og høgskoler
Høstet ros
Det foreløpige utkastet høstet ros fra samtlige av styremedlemmene som tok ordet under seminaret.
Et punkt som ble diskutert er hvilket forhold universitetet skal ha til de tre direktoratene, Nokut, Diku og Unit.
— Hva som skjer med direktoratene er veldig viktig for oss. Det virker som statsråden var overrasket over universitetens styre i å få dette på dagsorden. Jeg tror det er viktig at vi følger opp dette, for når vi skal kreve større autonomi og finne en annen arbeidsdeling, er det viktig å finne gode formuleringer, sa styremedlem Olav Gjelsvik.
Viserektor ved UiO, Åse Gornitzka, skjøt inn:
— Direktoratenes rolle trenger å bli belyst. Vi må gjøre det på en måte som er etterrettelig, og ikke på en måte som skaper et fiendebilde av hva disse forvaltningsorganene holder på med. Det går både på oppgavefordeling mellom styringsnivåene, ikke bare mellom departement og direktorat, men også mellom universitet- og høgskoleinstitusjonene.
— Det går også på oppgavefordelingen, og en slags uklarhet som har oppstått, mellom disse tre direktoratene. Det trenger vi å være eksplisitte på, sa Gornitzka.
Behandles på neste styremøte
Autonomi, finansiering og styring var stikkord som gikk igjen i innspillene fra styremedlemmene.
Gjelsvik mente også at det kunne være fornuftig å ha to ulike finansieringssystem for forskning - én for universitetene og én annen for resten av sektoren.
Flere pekte på utfordringen et slikt innspill kan ha ved at det er en vanskelig balansegang mellom å holde det på et overordnet nivå, samtidig som man kommer med konkrete forslag til forbedringer.
Rektor Svein Stølen var også innom utviklingsavtaler.
— I dag har vi en finansieringsmodell som er basert på veldig kvantitative mål som er felles for alle. Så ønsker vi oss et større mangfold, der det kan hende at vi må se på utviklingsavtaler der vi har andre parametere som også bidrar til finansiering.
Et innlegg på opp mot 15 sider skal legges fram på neste styremøte 13. mai, der styret skal behandle saken før fristen 22. mai.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024