Ønsker 100 millioner og mer kontroll over pengene — og permisjon til forskere

I vinter ble innovasjonsselskapene til de norske universitetene, TTO-ene, og om de er organisert sånn at de best kan sørge for kommersialisering av forskning, heftig diskutert.

Det ble tatt til orde for å legge ned TTO-ene, noe TTO-ene selv mente var et bomskudd. Til Dagens Næringsliv sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim senere at han ikke ville frede TTO-ene.

I ettertid trykket TTO-ene selv, gjennom Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN), på for å få til et møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og næringsminister Iselin Nybø, viser korrespondanse Khrono har fått innsyn i. Møtet handlet om TTO-enes rolle og ble avholdt 14. februar.

I forkant av møtet sendte FIN et brev til statsrådene, der de foreslo en rekke tiltak som de mener kan bidra til mer kommersialisering.

Foreslår permisjon for forskere

I brevet peker FIN på forbedringspunkter som stort sett gjelder andre enn TTO-ene selv. De skriver blant annet at universitetene må henge med på en kulturendring de mener å se ellers i samfunnet, når det kommer til innovasjon.

«Det er viktig at kulturendringen skjer raskt i TTOenes eierinstitusjoner, der spesielt universitetene har vært i fokus i debattene i media de siste månedene. Universitet og høgskoler, institutter og sykehus trenger kulturendring som i enda større grad gjør at de prioriterer og ser nytten av innovasjon og kommersialisering av FoU», skriver FIN, og løfter fram følgende forslag til tiltak:

• Kunnskapsdepartementet bør vurdere om man skal stille strengere krav til universitetene på innovasjon og kommersialisering.
• Kunnskapsdepartementet bør vurdere om det bør avsettes et minstebeløp per år for TTO-oppgaver hos universitetene.
• Det bør innføres en nasjonal ordning for kommersialiseringspermisjon for forskningspersonell og økte muligheter for å bytte jobber mellom akademia og næringsliv.
• Innovasjonsarbeid for ansatte i UH-sektoren bør telles med i vurdering av opprykk og merittering.

Sistnevnte forslag ble også løftet fram som mulig tiltak i den såkalte «Menon-rapporten» fra 2018, en rapport som tok for seg insentivene for kommersialisering av forskning.

Menon-rapporten mente også at man bør revurdere hvordan TTO-ene er organisert. Det var også en del av konklusjonen da Inven2, TTO-en tilknyttet Universitetet i Oslo, ble evaluert av konsulentselskapet BDO tidligere i vinter.

Uklart når departementet vil konkludere

Egen organisering er imidlertid ikke en del av forslagene TTO-ene gjennom sin bransjeorganisasjon løftet fram for Henrik Asheim og Iselin Nybø i mars og april

Selv ønsker verken FINs styreleder Anders Hugland (som også er direktør i Vestlandets innovasjonsselskap) eller daglig leder Trine Ellingsen å la seg intervjue om møtet og tiltakene de selv foreslår.

I en e-post til Khrono, skriver statsråd Henrik Asheim, at departementet jobber med å se på flere ting.

— TTO-ene peker på universitetenes kultur og behov for flere insentiver til forskere, men i liten grad på hvordan TTO-ene selv kan bli bedre. Er statsråden enig i at det ikke er TTO-ene selv som har en utfordring?

— Derfor har vi bestemt at vi vil gjennomgå flere ting. Vi vil se på kompetanse, kunnskap og kultur om kommersialisering i sektoren, på virkemidlene vi har for å muliggjøre økt kommersialisering fra offentlig finansiert forskning, og på TTO-enes rolle, skriver Asheim, og legger til at det også kommer flere stortingsmeldinger som spiller inn.

— Når vil man kunne vente en avklaring fra Kunnskapsdepartementet på TTO-enes rolle framover?

— Det har vi ikke satt noen dato for enda. Arbeidet ble startet i høst, men har dessverre blitt noe forsinket på grunn av koronakrisen, svarer statsråden

Rundt 200 millioner i året ikke nok

For å kommersialisere forskning har både TTO-er og oppstartbedrifter nytt godt av Forskningsrådets Forny-program — det viktigste økonomiske virkemiddelet for TTO-enes kommersialiseringsarbeid. Når 2020 er over, vil Forskningsrådet på 16 år ha delt ut svimlende 2,5 milliarder kroner gjennom de to siste Forny-programmene.

Så langt i 2020 er nesten 180 millioner tildelt fra den store innovasjonspotten — men det er ikke nok, mener TTO-ene. I brevet fra FIN, foreslår de å øke potten med 100 millioner kroner årlig.

— Slike avgjørelser tas i budsjettprosessen, så det må vi eventuelt komme tilbake til på et senere tidspunkt, svarer statsråd Henrik Asheim om forslaget.

TTO-ene mener også at Forny-programmet ikke fungerer godt nok.

«Programmet bør være så brukerorientert som mulig, og ikke mer byråkratisk enn absolutt nødvendig. Vi opplever at FORNY stadig blir mindre brukerorientert, effektivt og forutsigbart», heter det i brevet fra FIN.

Ikke bare ønsker de mer penger, de ønsker mer kontroll over pengene også.

«En større andel av beslutningene om hvilke prosjekter som skal få støtte tas nært på prosjektene, av TTOene, for å utnytte deres kompetanse og kvalifisere prosjektene for videre utvikling», skriver FIN, som også ønsker at det skal ta maksimalt en måned å bevilge penger til en idé som fortjener støtte.

Forskningsrådet: Kjenner oss ikke igjen

— Dette kjenner vi oss ikke igjen i, skriver Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsliv, teknologi, helse og livsvitenskap i Forskningsrådet, om kritikken TTO-enes forening i brevet retter mot deres Forny-ordning.

Fahlvik skriver at Forskningsrådet har diskutert de kritiske bemerkningene fra TTO-lederne før FIN skulle møte Asheim og Nybø, og at FIN skal ha latt kritikken mot Forny-programmet ligge i møtet.

— Konklusjonen er at vi er mer på linje enn det kan se ut som, og vi er kjent med at temaet ikke ble tatt opp i det omtalte møtet. Det gjennomføres for tiden flere omlegginger i Forskningsrådet, som blant annet omfatter forenklinger, forbedringer, standardisering samt overgang til løpende søknadsmottak og behandling for en rekke søknadstyper. Kommersialiseringsfeltet, inkludert Forny, har på flere områder vært en forløper i omleggingen, skriver Fahlvik i en e-post til Khrono.

På spørsmål om også Forskningsrådet kunne tenke seg å plusse på 100 millioner årlig til kommersialisering, svarer Fahlvik at Forskningsrådet det siste året i økende grad har diskutert kommersialisering av forskning og løfter det fram i sin nye strategi. Forskningsrådet ønsker å få frem flere og bedre komersialiseringsideer og -prosjekter, forteller hun.

— Og for å møte dette trenger vi både mer midler til Forny og vi trenger at flere av våre aktiviteter og programmer tilbyr kommersialiseringsstøtte innenfor sine områder.

— Hva kan man gjøre for å sikre høyere tempo i tildeling i midlene?

— Vi trenger flere gode søknader fra aktører i og rundt institusjonene. Realiteten er at feltet er et av de få der Forskningsrådet bevilger midler til alle støtteverdige prosjekter. Vi har den siste tiden etterlyst flere søknader da vi vet at potensialet er mye større enn det vi ser.

I 2020 skal mer penger tildeles løpende, opplyser Fahlvik.

— I forbindelse med overgang til løpende utlysning har vi også tatt grep som vesentlig vil korte ned svartiden fra innlevert søknad. Tempo fra vår side økes dermed betraktelig.

Forskningsrådets næringslivsdirektør skriver TTO-ene er viktig for å ivareta universitetenes lovpålagte IP-oppgave, men at dagens modell er vanskelig for mange av TTO-ene som følge av ulike eierforhold, ulik styring, ulike avtaler og forskjell i finansiering. TTO-ene brukes på ulike måter, påpeker Fahlvik.

— TTO-ene peker på kultur ved universiteteter, insentiver hos forskere og utfordringer med Forny-programmet. De peker i liten grad på TTO-enes funksjon selv. I hvilken grad opplever Forskningsrådet at TTO-ene fungerer etter hensikten og har TTO-ene også selv noe å gå på?

— TTO-funksjonen er viktig for hele økosystemet, men ulike modeller for insentivfordeling, kostnadsinndekning og oppgaveportefølje for TTO-ene kan med fordel diskuteres. Her er det viktig å ikke kaste barnet ut med badevannet — det er viktig at lovpålagte oppgaver og tidligfaseaktivitet sikres og forsterkes — også dersom det blir endringer på feltet, avslutter Fahlvik.