Bedre enn fryktet for forskningsinstituttene — Sintef doblet resultatet

Pandemiåret 2021 har gitt ulike utslag for de 36 forskningsinstituttene som er under den statlige grunnbevilgningsordningen.

Sintef-konsernet har rapportert om rekordtall i 2021, trass i at pandemien ble beskrevet som en tsunami når det gjaldt påvirkning av virksomheten. For Sintefs del endte driftsresultatet for hele konsernet på 268 millioner i 2021 mot 158 millioner i 2020.

Fjoråret ble økonomisk sett langt bedre enn fryktet for mange av instituttene.

Norce-konsernet, som etter etableringen har slitt med svak økonomi og nedbemanninger, har meldt om bedring i økonomien. Fra minus 55 millioner i driftsresultat i 2019 gikk Norce med 10 millioner i pluss på driften i fjor (se tabell lenger nede i artikkelen).

les også

Fra pandemifrykt til rekord­resultat i 2021 for Sintef

Kraftig minus

Om det ikke ble som en tsunami er Norsk institutt for vannforskning (NIVA) et av forskningsinstituttene som har gått fra pluss til minus i 2021.

I 2020 endte driftsresultatet på 6,5 millioner kroner, mens det i løpet av fjoråret stupte til minus 14,9 millioner.

Administrerende direktør Thor Petter Johnsen forklarer tallene slik:

«2021 var et ekstraordinært år med flere sammenfallende kostnader og bortfall av inntekter som ga et negativt driftsresultat. Finansinntektene førte til et positivt årsresultat. For NIVA-konsernet (med Akvaplan-niva) ble det et ok årsresultat », skriver Johnsen i en e-post til Khrono.

Han forklarer at pandemien har gitt lavere kapasitet og produktivitet, mens NIVA har fortsatt å øke både omsetning og bemanning.

les også

Norce har gått fra 55 millioner kroner i minus til ti millioner kroner i pluss

Flytting og pandemi

Johnsen har tre konkrete årsaker til økonomismellen:

NIVA flyttet hovedkontoret med 250 arbeidsplasser og 1500 m² lab-arealer fra Forskningsparken til Økern med oppbygging av nye fasiliteter fra null.

Pandemien har ført til bortfall av prosjekter.

«Testingen av ballastvann renseteknologi har gitt god inntjening de siste årene, men fikk en bråstopp med pandemi og markedsendring. I tillegg ble 2 større prosjekter i Myanmar stoppet pga. militærkuppet», skriver Johnsen i e-posten.

De har også hatt redusert kapasitet som følge av pandemien.

— Til orientering er 2022-resultatet så langt «Back on track» og vi ligger an til et lite overskudd som budsjettert, skriver NIVA-sjefen.

— Hva er de overordnede økonomiske målene for NIVA? Skal dere styre mot om lag null, eller har dere krav om overskudd av en viss størrelse?

— Styret i NIVA har ikke tallfestet et krav til årsresultat, men 3-5% er fra administrasjonen sett som nødvendig for å bære investeringer og økte kostnader, skriver Johnsen.

Investeringer i Nofima

Et annet forskningsinstitutt som har fått et kraftig redusert driftsresultat er Nofima. De gikk fra pluss 18,7 millioner i 2020 til 1,1 million i 2021.

Administrerende direktør Øyvind Fylling-Jensen forklarer sammenhengen slik:

«Nofimas resultater for 2021 er i tråd med budsjett. Nofima har i 2021 fortsatt å investere i kompetanse og har gjennomført investeringer i forskningsavdelingene på Sunndalsøra og i Bergen, som ble utsatt i 2020. Det har for oss vært viktig å opprettholde investeringstakten for å sikre våre forskere og mat-, fiskeri- og havbruksnæringene tilgang på oppdatert og relevant forskningsinfrastruktur», skriver Fylling-Jensen i en e-post.

— Hvordan har pandemien påvirket selskapet?

— Nofima har hatt og har fokus på de ansattes helse og sikkerhet. Instituttet har lykkes godt i å balansere tiltak og drift. De stadige nedstengingene førte til forsinket prosjektgjennomføring og utsettelse av prosjekter, men vi har lykkes godt med å holde drift i forskningsinfrastrukturen og vår vitenskapelige publisering har økt. La oss håpe at det ikke kommer nye perioder med nedstenging.

— Skal dere styre mot om lag null, eller har dere krav om overskudd av en viss størrelse?

— Nofima har et krav om forsvarlig økonomisk drift. Det er ingen krav til overskudd i selskapet, og selskapet betaler ikke utbytte. Eventuelle overskudd går tilbake i virksomheten og bidrar til kompetanseheving, spissing av nye forskningsområder og vedlikehold av infrastruktur. Gjennom de siste årene har vi bygget et solid selskap med robust økonomi som gir oss handlingsrom.

— Hvordan kan økonomien fremover bli påvirket av endringer i Forskningsrådets tildelinger?

— Som i resten av samfunnet ser vi at den økonomiske situasjonen fremover vil bli krevende. Nofima har mye infrastruktur og økte energipriser og generelle kostnadsøkninger er en utfordring. Usikkerheten rundt kostnadsregulering av grunnbevilgningen og strammere rammer fra Forskningsrådet gjør at den langsiktige forskningen vil bli rammet. Det er positivt å se at RES-EU ser ut til å være sikret, da ordningen er svært viktig for at instituttsektoren skal delta i EUs forskningsprogrammer, skriver Øyvind Fylling-Jensen.

les også

Frys av EU-støtte vil mer enn doble institutt­regning

Tekniske årsaker

I Cicero har driftsresultatet vokst fra 8,4 til 22,8 millioner kroner i 2021. Administrasjonssjef Tone Veiby forklarer at halvparten av de gode tallene kun skyldes en endring i rutiner for inntektsføring.

«På tross av pandemien hadde CICERO god fakturering i 2021, men på den andre siden også lavere kostnader blant annet på grunn av forskyvning i nyansettelser, færre møter, konferanser og reiser knyttet til pandemien», skriver Veiby i en e-post til Khrono.

les også

Bytter fra Norce til Sintef

NGI: Svekkelse på 45 mill.

Forskningsinstituttet NGI hadde i 2020 et driftsoverskudd på over 27 millioner kroner. I 2021 er dette snudd til et driftsresultat på 18 millioner i minus.

— Underliggende drift for NGI viser et driftsoverskudd som er i tråd med forventningene for 2021. 2021 var imidlertid et år der NGI også gjorde særlige satsinger knyttet til utvikling av Campus Ullevål. I tillegg planla vi en fysisk flytting av Oslo- kontoret tidlig i 2022 nettopp for å begynne arbeidet med å bygge det nye Campus Ullevål. Dette førte til noen ekstraordinære kostnader i 2021, som er årsaken til driftsunderskuddet i 2021, skriver kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i en e-post til Khrono.

— Hvordan har pandemien påvirket selskapet?

— NGI tilpasset seg pandemien veldig raskt i forbindelse med å etablere tekniske løsninger som tilrettela for å opprettholde god drift fra hjemmekontoret. NGI har samlet sett hatt tilfredsstillende økonomiske resultater under pandemien, og har også jobbet målrettet med strategi, forskning og utvikling, skriver Castberg.

— Hva er de overordnede økonomiske målene for NGI?

— NGI er en not-for-profitt organisasjon og har ingen eiere som skal ha overskudd. Et eventuelt overskudd går tilbake til NGI. Vi har som mål å ha en selvbærende økonomi og forsvarlige reserver. Det betyr at vi over tid ønsker å ha et visst overskudd slik at vi kan føre overskuddet tilbake til NGI for å ha midler til å kunne støtte forskningen vår, gjøre investeringer og satsinger for fremtiden.

— Hvordan kan økonomien fremover bli påvirket av endringer i Forskningsrådets tildelinger?

— En videreføring av STIM-EU (nå Retur-EU) er svært viktig for NGIs videre satsing på EU-prosjekter og Horisont Europa. For NGI er også SFI, FME og infrastrukturordningen viktige virkemidler, og vi håper disse ikke blir påvirket av endringene. Videre er vi opptatt av at Langtidsplanen for forskning (LTP) følger opp anbefalingene om en økning av grunnbevilgning til forskningsinstituttene.