driftresultat

Norce har gått fra 55 millioner kroner i minus til ti millioner kroner i pluss

Norce-ledelsen kan smile over driftsresultatene fra 2021. Etter flere år med minus går de nå i pluss.

Økonomidirektør Thomas Samdal og konsernsjef Kristin Wallevik i Norce kan smile over de økonomiske tallene for instituttet i 2021.
Publisert Oppdatert

— 2021 vært et relativt bra år for oss, innleder økonomidirektør Thomas Samdal i Norce.

Så tar han oss gjennom tallene. Driftsresultat på minus 30 millioner kroner i 2018. Minus 55 millioner kroner i 2019. Minus én million kroner i 2020. Men i 2021 er de røde tallene byttet ut med grønne.

— I fjor hadde vi et driftsresultat på cirka 10 millioner kroner. Vi har hatt noen svake økonomiske år, men nå begynner vi å komme på et økonomisk bærekraftig nivå, sier han, og understreker at tallene er foreløpig frem til endelig regnskap blir vedtatt av styret og generalforsamling i juni.

Den økonomiske snuoperasjonen skjer etter en opprivende tid i Norce. Det voksende underskuddet førte til at 20 ansatte mistet jobben i 2020. Mange hadde jobbet i Norce i 20-30 år. Flere valgte i etterkant å gå rettens vei.

Strukturen begynner å sette seg

Norce er fortsatt et relativt ferskt forskningsinstitutt. Selskapet har røtter som strekker seg tilbake til 1930, mens dagens Norce ble formelt stiftet i 2017. Den korte fartstiden som et samlet selskap trekker konsernsjef Kristin Wallevik frem som en av årsakene til at det har tatt tid å få økonomien på riktig side.

— Det var en stor fusjon. Alle som har fusjonert to selskaper vet hvor krevende det er, men her har det vært syv selskaper med ulike strukturer og systemer lokalisert over hele landet. Det er ting som tar tid å samkjøre, sier Wallevik.

Både hun og Samdal har kommet inn i etterkant av Norce-oppstarten. Wallevik begynte så sent som i 2021. Begge to er opptatt av å trekke frem de ansatte som grunnen til at det går bra. Og opplever at det er optimisme og skaperglede i selskapet.

NORCE Norwegian Research Centre AS (morselskap)

Tall i hele 1000 2018 2019 2020 2021*
Bruttoinntekt856 207938 606959 473975 607
Prosjektkostnader200 194184 609182 629195 128
Nettoinntekt656 013753 997776 844780 478
Driftskostnader685 672808 968778 090770 708
Netto finansinntekter7 90658 37823 730120 521
Resultat før skatt-21 7533 40722 484130 292
Driftsmargin-4,5 %-7,3 %- 0,2 %1,3 %

*2021 er foreløpige tall. Endelig regnskap vedtas av styret og generalforsamling i juni.

— Jeg må si at det er de ansatte som står for resultatene. Det er et enormt engasjement for å hive på seg nye prosjekter, søknader og utforske handlingsrommet for utlysninger, sier Wallevik.

Hun trekker også frem nye prosjekter de har startet opp med. Som blant annet et hydrogensenter som de fikk midler til tidligere i 2022.

— Å vurdere kommersiell utnyttelse av vår forskning og innovasjon er en del av strategien. Flere av de tidligere selskapene som nå utgjør Norce har jobbet godt med utvikling og kommersialisering over mange år. Det er et arbeid vi har videreført, blant annet gjennom selskapet Norce Innovation. I fjor hadde morselskapet Norce netto finansinntekter på 120 millioner kroner. Blant annet som følge av gevinst fra virksomhetssalg. Resultat før skatt var da totalt 130 millioner kroner i morselskapet, forteller Samdal.

Forskning viktigst

Selv om de naturligvis er glade for positive tall, betyr ikke det at økonomi er det viktigste for Norce.

— Bærekraftig økonomi er et premiss for å sikre mer og bedre forskning, men det er viktig for instituttsektoren at vi sikrer god forskning og formidling får ut resultater. Det er det som er måleparameter i vår sektor. Vi ønsker at forskningen vi driver på med blir brukt, sier konsernsjefen.

Hun trekker frem lav grunnfinansiering og usikkerhet rundt finansiering av RES-EU-ordningen som utfordringer de møter økonomisk. Det er en resultatbasert ordning som kompenserer for at EU ikke dekker norske institutters timepriser, og den er innført av Kunnskapsdepartementet. Forskningsinstituttene i Europa har høyere grunnfinansiering enn de norske, og kan operere med lavere timepriser. Sintef har tatt til orde for at RES-EU-ordningen må økes i tråd med budsjettet for Horisont Europa, som er langt større enn Horisont 2020.

— Der har vi en samlet instituttsektor som har vært tydelig på hva den ordningen betyr for å øke næringslivets konkurransekraft og sørge for at Norge når sine ambisjoner for å hente hjem forskningsmidler til grønne og bærekraftige prosjekter. Instituttsektoren stod for nærmere tretti prosent av returandelen i Horisont 2022, og er essensielle for å mobilisere næringslivet, utdyper Wallevik, og legger til:

— Vi støtter Sintef i de signalene de har sendt til myndighetene. Hvis det ikke er mulig å få bedre finansiering av prosjekter fra EU gjennom RES-EU blir det utfordrende, da må vi se hvor mange EU-prosjekter vi tør å ta på oss, erkjenner Norces konsernsjef.

Powered by Labrador CMS