Debatt ● Charlotta Langejan
Om å bygge et hus
Dersom vi ønsker oss et bærekraftig kunnskapssamfunn i framtiden, må flere utdanne seg til å bli lærere, skriver Charlotta Langejan
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Jeg flyttet inn i et hus. Noen uker senere begynte det å regne, og vannet rant ned langs veggene i kjøkkenet. Jeg fikk også noen dråper i hodet da jeg satt i stuen og så på TV samme kveld.
Dagen etterpå, da jeg skulle koke meg morgenkaffe, gikk strømmen. Jeg så noen blå lyn slå ut av stikkontakten da jeg skulle sette kaffen på. Da jeg samme ettermiddag kom hjem, så jeg til min forskrekkelse at en del av grunnmuren var sprukket, og at en vegg var falt ned. Naboene satt og så rett inn i stuen og kjøkkenet mitt.
Jeg fikk en følelse av at det eventuelt kunne komme til å bli litt farlig å fortsette å sove og leve videre i huset. Så - jeg tok kontakt med ham som hadde solgt meg huset.
«Hvem har egentlig bygd huset?» spurte jeg.
«Det har jeg» var svaret.
«Sier du det, ja? Hvor tok du utdanningen din?» spurte jeg selgeren.
«Vel, noen formell byggmester- eller snekkerutdanning har jeg ikke, men vet jo at et hus har vegger og trapper, vannrør og isolering – jeg har jo bodd i et hus hele mitt liv. I tillegg så har jeg stor erfaring med å bruke trapper i huset, gå inn og ut av dører, se ut av vinduer, tappe vann fra kranen og annet lignende. Og grunnmuren, den var heller ikke vanskelig å legge – litt graving og stein så ble det bra. Ettersom jeg har så stor erfaring med å bo og leve i et hus og vet hva det består av – så tenkte jeg at jeg også kan bygge et. Har du noen klager?»
Fortellinga over er selvsagt tull. Ikke et eneste ord er sant. Likevel finnes det en parallell mellom tullefortellinga og den verdenen som vi lever i – der vårt norske samfunn også inngår.
I vår verden finnes det nesten 85 millioner lærere IDAG. Noen av dem jobber i barnehage, noen i grunnskolen og noen innenfor høyere utdanning.
Dessverre velger en god del av dem å slutte å jobbe som lærer før pensjonsalderen. Dette gjør de av ulike grunner: I noen land er lønnen såpass lav at den ikke er nok til å leve av. I andre land velger lærere å slutte for at de erfarer at de pålegges mye administrativt arbeid, og at det fører til mindre tid for å undervise.
For å oppsummere situasjonen kan vi konkludere, ifølge Verdensbanken, med at vi (verdensbefolkninga) i år 2030 vil trenge 68.8 millioner nye lærere - dersom alle barn skal få gå i skole og få undervisning av en kvalifisert lærer. Selvsagt finnes det forskjell mellom land og regioner. Men utfordringen er uansett stor.
Tilbake til huset i begynnelsen av teksten. Hvor mange av oss skulle være klare til å flytte inn i et hus som ikke er bygget av kvalifiserte fagfolk? Neppe mange. Heldigvis. Kvalitet er viktig.
Det samme gjelder skolegang og læring. Våre barn trenger kvalifiserte lærere. En utdannet lærer kan faget sitt. Læreren vet hvordan barnet/eleven utvikler seg fysisk og psykisk. En lærer vet også hvordan man lærer bort noe – slik at barnet/eleven faktisk lærer seg å skrive, regne, snakke og skrive nye språk (og veldig mye annet).
En lærer kan fange oppmerksomheten i en gruppe, og lede et klasserom og læringsprosesser. En lærer er ofte også god på relasjonsbygging og på å kommunisere. En utdannet lærer er en del av grunnmuren for Norge.
I september 2022 stod det i nyhetene i Sverige om at det var fare for at man måtte komme til å stenge hele 200 skoler på grunn av mangel på kvalifiserte lærere.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Hvorfor nevner jeg det? Fordi jeg må peke på at utfordringen med mangel på kvalifiserte lærere er noe som er nærme oss. Vi ser det i deler av Norge, rett over grensa hos naboen Sverige – men dessverre også i hele verden.
Vi snakker og skriver mye om bærekraft. Det er rett og riktig. I et nøtteskall dreier bærekraft seg om at vi bruker jordens ressurser på en slik måte at også fremtidens generasjoner kan leve et godt liv – kort sagt.
Når vi tenker på behovet for kvalifiserte lærere, kan jeg ikke annet enn å også da tenke på ordet «bærekraft». Ønsker vi å ha et kunnskapssamfunn i fremtiden? Er det viktig at kommende generasjoner kan skille mellom «fake news» og pålitelige nyhetskilder? Synes og mener vi at demokrati som samfunnssystem er noe vi ønsker å videreføre?
Dersom du – og vi – svarer ja på disse spørsmålene, så håper jeg at du denne våren snakker om muligheten for å bli lærer. Tenker du på hva du skal studere til høsten? Eller kanskje du har et barn/barnebarn/venn/nabo som tenker på fremtiden og studiemuligheter? Ønsker personen å spille en avgjørende rolle for fremtiden, både for Norge og verden? Spør den personen om å vurdere å bli lærer. Søknadsfristen er 15. april.
