Ser ingen trylleformular mot tomme studieplasser

— Det er svært viktig å sikre god rekruttering til lærerutdanningene våre. Det står sentralt i Hurdalsplattformen og det fortjener norske barn og unge. En god skole og dermed en god utdanning er avgjørende for barnas framtid og også for hele samfunnet, sier Oddmund Hoel som er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Vi snakker med Hoel om lærerrekruttering. I øyeblikket er det nesten 700 ledige studieplasser ved åtte universiteter og høgskoler som tilbyr lærerutdanninger. De tomme studieplassene utgjør en tredjedel av de studieplassene som var planlagt på de samme universitetene og høgskolene.

lærerutdanning

Studentflukt fra lærerutdanninger

— Ikke en enkel løsning

— Vi ser en tydelig nedgang i oppmøtetallene, og det er alvorlig. Samtidig er vi veldig sikre på at det ikke er en enkel årsak til dette og dermed heller ikke at det finnes en trylleformular eller en quickfix som vil bedre situasjonen, sier Hoel.

Han trekker fram at man ser samme tendens i våre naboland. Det er lavere søknad til høyere utdanning og lærerutdanningene spesielt, også der. Han trekker fram at det henger sammen med at man fortsatt relativt sett har en grei økonomisk situasjon i Norge og et stabilt og godt arbeidsmarked.

— I slik faser er det færre som tar utdanning, mens det tilsvarende øker når arbeidsløsheten stiger, peker han på.

Hoel trekker fram at han deler Asle Holthes vurdering av at det vi ser er et nasjonalt problem, og ikke et distriktsproblem alene. Holthe er dekan på Høgskulen på Vestlandet, en institusjon han selv har permisjon fra.

— Det er sånn at nasjonale problemer først kommer til syne i distriktene, og de blir mer og mer synlige jo lenger unna sentrum vi kommer, sier han.

Peker på opptaksutvalget

— Lærerutdanningene skal være en av få utdanninger i Norge ikke bare med kompetanse og fordypningskrav, men også karakterkrav. Vil regjeringen være med på å drøfte om man bør ta bort dagens karakterkrav?

— Først vil jeg trekke fram at vi fikk veldig god effekt av å fjerne firerkravet i lærerutdanningene. Vi oppnådde 1000 flere kvalifiserte søkere, og det er bra, sier han.

Ved årets opptak innførte regjeringen et todelt krav til lærerutdanningen. Enten måtte man ha 3 i matematikk og norsk, og 40 skolepoeng, eller man kunne ha 3 i norsk, 4 i matematikk og 35 skolepoeng.

— Eksempelvis i Nesna så man jo gode søkertall, men at mange ikke var kvalifiserte. Det var altså egentlig ganske mange som ville utdanne seg til lærere i Nesna, men de var ikke kvalifisert. Er ikke det litt leit å se at det nå er 42 ledige studieplasser samme sted?

— Det som er i gang nå er et opptaksutvalg ledet av Marianne Aasen som skal levere sin rapport i starten av desember. Vi ønsker en bred debatt rundt mange sider av dagens opptakssystem og ønsker også debatten rundt opptakskravene til lærerutdanningene hjertelig velkommen, sier Hoel.

opptak

Utvalg vurderer å fjerne alders­poeng. Forsker advarer

Særlige utfordringer i nord

— Det er en spesiell krise lengst nord, fordi det er der man har flest ukvalifiserte lærere i arbeid i skolen. Vil regjeringen vurdere spesielle tiltak overfor denne landsdelen?

— Det er en utfordrende situasjon, og heller ikke her noen enkle løsninger. Vi ser jo at det er mange som jobber i skolen som ikke har den nødvendige utdanningen. Et spor er jo å gripe fatt i disse som jobber i skolen og sikre og sørge for at de får den utdanningen og kompetansen som skal til. Dette arbeidet ligger jo kanskje mest hos kunnskapsminister Tonje Brenna, men flere tiltak her ligger jo i skjæringspunktet mellom de to ministrene i Kunnskapsdepartementet, sier Hoel.

Hoel legger til at det først er ved den kartleggingen Khrono nå har foretatt, der de offisielle tallene vil foreligge i midten av oktober, at man får et faktisk bilde av situasjonen.

— Deretter er vi opptatt av å komme i dialog med institusjonene og høre hva de tenker om situasjonen, hvilke faktorer som har bidratt og hvilke løsninger de ser for seg. Vi vil også samarbeide med partene i arbeidslivet og vi har god dialog med Universitets- og høgskolerådet (UHR) om tematikken, legger Hoel til.

Han trekker også fram det nasjonale rekrutteringsprosjektet som Høgskulen på Vestlandet leder, som har gjort en solid jobb så langt, og som skal fortsette.

— Løsninger må finnes i samarbeid mellom nasjonale, regionale og lokale krefter, samtidig som universiteter og høgskoler selv står helt sentralt med deres kjennskap til sine studenter og søkere, legger han til.

— Litt mye silo?

Hoel trekker også fram de søkerne som ikke hadde lærerutdanning som førstevalg, men kanskje på andre eller tredje plass.

— Å komme i dialog med disse søkerne og få spurt dem hva skulle til for at de hadde byttet om og valgt lærerutdanning som førstevalg. Det kunne gi viktig innsikt i hva som skal til for å bedre rekrutteringen.

Han trekker også fram en annen side ved lærerutdanningene som han tror kan påvirke situasjonen.

— Det har kanskje utviklet seg til litt mye en siloutdanning. Det har også sine styrker, men ofte når du starter å studere vet du ikke helt hva du skal begynne på og du tar ett fag eller to, etter et år eller to finner du ut at du vil bli lærer, men da må du rykke tilbake til start og får ikke godskrevet det du så langt har studert. Og det samme gjelder jo også motsatt. Du starter på lærerutdanningen, men etter 2–3 år finner du ut at det var ikke dette skulle gjøre resten av livet. Da får du liten eller ingen uttelling for det årene du har brukt. Her er det absolutt noe å se på, som vil kunne påvirke rekrutteringen positivt, tror jeg, sier Hoel.

Han legger til at man nå er i gang med å revidere rammeplanen for utdanningene og dette er et element man vil se på i den sammenhengen.

— Ikke gitt den bedring man ønsket

— Den forrige og denne regjeringen sier at man ønsker å heve statusen til læreryrket og bedre rekrutteringen gjennom tøffere opptakskrav og lengre utdanning. Hvordan syns du dette har fungert?

— Jeg kan vel si såpass at vi kan konstatere at det ikke virker som at skjerpa opptakskrav eller utvidet utdanning har ført til nødvendig økt i rekruttering, sier Hoel.

Samtidig trekker han igjen fram at det slett ikke bare er lærerutdanningene som sliter med rekrutteringen.

— Det er flere utdanninger hvor arbeidslivet har et behov for, men hvor vi skulle ønske høyere søkertall, sier Hoel og legger til:

— Så det er litt sånn 1000-kroners spørsmålet, hvordan får vi flere unge mennesker til å søke seg til de utdanningene som samfunnet trenger. Det er mange årsaker til den situasjonen vi ser. Jeg tror ikke på at et enkelt tiltak vil løse situasjonen, men man må jobbe sammen på mange ulike arenaer for å få snudd trenden og sikret at barn og unge også i framtiden blir tilbudt gode og kvalifiserte lærere i den norske skolen, sier Hoel.