Habilitet
Ola Borten Moe mener det var riktig å gå av, tross tvil om egen inhabilitet
— Det var helt riktig slik det ble å gå av som statsråd, sa Ola Borten Moe under tirsdagens høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
— Angrer du i dag på at du gikk av? spurte FrPs Carl I. Hagen direkte under dagens høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
— Nei, det gjør jeg egentlig ikke. Jeg hadde sett at historien var helt annerledes, men tror at det å fortsette i et tillitsverv ville vært helt umulig når saken først ble kjent, svarte Ola Borten Moe.
Ikke tid til grundig vurdering
Flere komitemedlemmer ønsket å vite hva som skjedde på Statsministerens kontor i forkant av at Ola Borten Moe 21. juli offentliggjorde at han gikk av som statsråd. Begrunnelsen var brudd på regjeringas habilitetsregler og regler for aksjehandel. Han gikk også av som nestleder og varslet at han ikke tar gjenvalg i 2025.
Moe opplyste at det var konstituert avdeling på Statsministerens kontor han søkte rådgivning fra da E24 kom med avsløringene om hans kjøp av aksjer.
— Det er ingen andre å spørre i regjeringsapparatet når slike saker dukker opp. De er ikke autoritative. Det er Justisdepartementets lovavdeling som har en funksjon tett opp mot domstol. For å få et svar med to streker under, måtte de ha foretatt en habilitetsvurdering. Det ble ikke gjort.
— Tenkte du i dag at saken burde vært vurdert av lovavdeling? spurte SVs Audun Lysbakken.
— Ja, vi hadde kanskje gjort det hvis vi hadde nok tid, men det ville tatt et par uker. I dette tilfellet var det egentlig ikke mulig. Saken ble tatt opp av andre, det ville vært krevende og umulig å bli sittende som statsråd og ha nødvendig tillit i ukene som fulgte.
Borten Moe understreket at den støtten i forkant som han fikk fra Statsministerens kontor var god, og at han tar kritikk for ikke å ha satt seg godt nok inn i regelverket.
Mente først han var inhabil
Da Ola Borten Moe gikk av i sommer, innrømmet han å ha:
- Brutt regelverket da han i januar var på et regjeringsmøte om en milliardkontrakt til ammunisjonsprodusenten Nammo. Uka før kjøpte han aksjer for 415.000 kroner i Kongsberg Gruppen, som indirekte eier 25 prosent av Nammo.
- Brutt habilitetsregelverket da han deltok i et møte i regjeringen 30. mars, da regjeringen økte rammen for kontrakten med Nammo.
- At andre aksjekjøp han har gjort de siste årene også kan ha vært i strid med regjerings retningslinjer.
Ola Borten Moe hadde forut for tirsdagens høring lagt fram en redegjørelse for kontroll- og konstitusjonskomiteen på seks sider. Mye av synspunktene der ble gjentatt på høringa i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Annen erkjennelse i ettertid
I redegjørelsen uttrykte han at han ville vurdert erkjennelsen av inhabilitet annerledes i ettertid. Aksjeposten hans ville kvalifisert til inhabilitet i saker som handler om en kontrakt med Kongsberg Gruppen. Men det var ikke tilfelle i denne saken. Han skriver også at det er et «åpent spørsmål» om kontrakten med Nammo var relevant for verdiutviklinga til Kongsberg Gruppen.
De «eier ikke aksjer i Nammo, de rapporterer ikke på Nammo, de har ikke innflytelse på det som skjer i Nammo. Kongsberg Gruppen selv vurderer ikke at utviklingen i Nammo er relevant for aksjekursen …»
Da han deltok på regjeringsmøtet, der direktekjøp av granater fra Nammo behandlet, skriver han at var til stede som passiv tilhører, og ikke på noe vis påvirket saken.
Samtidig påpekte han at Kongsberg Gruppen ikke har eierandeler i eller i forbindelse med Nammo. Men at Kongsberg Gruppen eier 50 prosent i finske Patria, som igjen har 50 prosent eierandel i Nammo.
«For at det skal oppstå inhabilitet må det først godtgjøres at kontraktsinngåelsen med Nammo var relevant for verdiutviklingen av Kongsberg Gruppen. Det mener jeg er et åpent spørsmål», skriver han.
Etterlyste en beløpsgrense
Han poengterte at også at hans mulige eksponering i Nammo etter det omstridte aksjekjøpet bare utgjorde rundt 21 000 kroner.
I tirsdagens høring mente han at endringer må til for at det skal være mulig for aksjeeiere å være statsråder. Rutiner og oppfølging av statsråder må bli bedre for å unngå slike habilitetssaker. Og han foreslo at det ville vært enklere å forholde seg til slike saker hvis det fantes en beløpsgrense. I dag vurderes det individuelt og er et tall mellom null og et eller annet som utløser inhabilitet.
Saksordfører Grunde Almeland (V) spurte om kritikken han anførte i sin redegjørelse om ansvarsfraskyving på toppen.
— Det er en generell betraktning. Min påpekning var at det ikke hadde vært noe i veien for at man kunne hatt rapporteringsplikt til Statsministerens kontor med eventuelle verdipapirer man satt med. Det er rart at man fram til nå ikke har hatt rutiner til å fange opp annet enn øyeblikksbildet ved tiltredelse og ikke endringer seinere, svarte Moe.
— Ikke håndterbart å eie aksjer
Ved tiltredelse ble det understreket fra statsministeren at tida er over for «daytrading». Det var ikke noe regelverk som tilsa at langsiktige investeringer var problematiske, sa han.
— Det er hevet over tvil at det å sitte som statsråd og eie eller kjøpe enkeltaksjer, er uhyre problematisk. I perspektivet som handler om tillit, er det sannsynligvis ikke håndterbart av statsråder å sitte med aksjer. I etterpåklokskapens lys er det uhyre vanskelig for regjeringsmedlemmer å holde tunga rett i munnen. Det krever en så stor oversikt og enorm kunnskap.
Økokrim har åpnet etterforskning mot Borten Moe for mulig innsidehandel. Fredag, samme dag som Økokrim bestemte seg for ikke å etterforske aksjehandlene til Sindre Finnes, skrev Anna Cesilie Brustad Moe på Facebook: «#Fuckøkokrim». Hun er kona til den tidligere statsråden.
Til kontroll- og konstitusjonskomiteen sa Ola Borten Moe dette om Økokrim:
— Jeg er helt trygg på at jeg ikke har gjort noe galt. Og så må Økokrim gjøre jobben sin på beste vis, og det skal jeg bidra til.