Ola Borten Moe likte dårlig ny beskjed om røde tall

Stortingsrepresentant Kari-Anne Jønnes (H) stilte 24.mai et skriftlig spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, der hun spør hvorfor han bestemte seg for å kaste styret i Forskningsrådet.

Spørsmålet er et av flere statsråden har fått fra Stortinget om situasjonen i Forskningsrådet etter at han avsatte det gamle styret 12. mai. Spørsmålene kommer fra Høyre, Venstre og MDG.

Kari-Anne Jønnes har stilt to spørsmål, men har foreløpig kun fått svar på det ene. Abid Raja (V), Alfred Jens Bjørlo (V) og Rasmus Hansson (MDG) har også stilt spørsmål, som nå er besvart.

«Hvilke styringssignaler ble gitt den 10. mars, hvilke andre alternativer enn å kaste styret ble vurdert, hvorfor ble ikke disse fulgt, og hva endret seg i situasjonen mellom 10. mars og 12. mai som førte til statsrådens konklusjon om å avsette hele styret», spurte Jønnes.

Det er Forskerforum som først omtalte svaret.

forskningsrådet

Opposisjonen krever svar fra Borten Moe

Pluss ble til minus på fire uker

Ola Borten Moe forklarer at på styremøtet 10. mars fikk han beskjed om at økonomistyringen var god og at prognosen for avsetninger ved utgangen av 2022 var på o,5 til 1 milliard kroner.

Han sier videre at Kunnskapsdepartementet så 7. april, via adm.dir i Forskningsrådet, mottok oppdaterte tall hvor denne prognosen var endret til minus 275 mill. kroner i avsetninger ved utgangen av 2022.

Ville ha annen kompetanse i styret

Det går fram av Borten Moes svar at dette var en beskjed han likte dårlig. Hans vurdering var at det var behov for en annen sammensetning av styret for å håndtere den situasjonen Forskningsrådet står.

— Videre vurderte jeg at det er behov for et mindre og mer operativt styre. Det nye midlertidige styret kjenner både forskningsmiljøene, statens bevilgningsreglement og offentlig økonomi- og virksomhetsstyring godt, skriver han.

12. mai avsatte han derfor styret og satte inn et nytt.

Borten Moe skriver også at en eier generelt har en rett og en plikt til å vurdere om styrer i underliggende virksomheter har den riktige kompetansen sett opp mot de utfordringene virksomhetene står i til enhver tid.

Bekymret for returprosent

Alfred J. Bjørlo (V) har spurt statsråden hvordan han tenker at det politiske målet om norsk returandel på 2,8 prosent i Horisont Europa skal nås dersom EU-støtten til instituttsektoren (RES-EU) blir kuttet.

Borten Moe viser til at Norge så langt har hentet hjem 1,8 milliarder kroner fra Horisont Europa, men at deltakelsen fra norske miljøer må øke betraktelig dersom ambisjonen om å nå 2,8 prosent av de utlyste midlene skal nås. Han sier videre at de første norske resultatene fra Horisont Europa er gode og at særlig forskningsinstituttene gjør det godt.

Kunnskapsdepartementet vurderer nå endringer i de økonomiske stimuleringsordningene, i dialog med andre departementer, Forskningsrådet og Innovasjon Norge, går det fram av svaret.

— Målet er at ordningene skal være gode og forutsigbare for potensielle aktører. Returambisjonen kan imidlertid bli krevende å nå om ikke instituttene fortsetter med sin gode deltakelse. Derfor har jeg høy oppmerksomhet om hvordan slike ordninger best kan innrettes, skriver Borten Moe.

forskningsrådet

Venstre frykter nytt hvileskjær. MDG gir Borten Moe stryk.

Raja viser til nobelprisvinnerne

Hvordan vil statsråden sørge for «langsiktighet og evne til stabilitet og til å planlegge», slik Nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser etterlyser i en uttalelse til NRK, spurte Abid Raja (V) om 20. mai.

Nå har statsråden svart og han skriver at han har forståelse for at situasjonen har skapt usikkerhet i forsknings- og innovasjonsmiljøer i Norge.

— Derfor jobber vi med å finne gode løsninger. Dette gjør vi i samarbeid med Forskningsrådet, slik at løsningene kan bli langsiktige og begrenser konsekvensene i så stor grad som mulig, skriver Borten Moe.

Khrono har tidligere omtalt spørsmålet fra Rasmus Hansson, som er bekymret for konsekvensene av at Borten Moe har kastet styret.