Også omorganiseringen av Forskningsrådet bør være en sak for systemgjennomgangen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Kunnskapsdepartementets forslag om å endre Forskningsrådets vedtekter møtte motbør. Gjennom innlegg og høringsuttalelser påpekte mange at dette er et spørsmål av så prinsipiell art at det bør behandles i sammenheng med den varslede gjennom­gangen av forsknings­systemet og Forskningsrådet. Legitimiteten til langtidsplanens opplegg for gjennomgangen vil, ble det understreket, bli svekket om viktige spørsmål behandles «stykkevis og delt», og vedtekts­saken er en type sak som bør «ivaretas i en helhet­lig prosess, og begrunnes i den varslede system­gjennomgangen.» (Hundhammer og Sandnesmo, Forsker­forum, 7.2.23). Det er også Forskningsrådets eget syn, som i sin høringsuttalelse uttaler at det «mener det er uheldig på nåværende tidspunkt å ta et partielt grep som foregriper en helhetlig utredning og vurdering.»

Samtidig leser vi i Khrono (13.3.23) at rådet er i ferd med å gjøre «gjøre omfattende endringer i styrene som avgjør hvem som får forskningspenger». Kan også dette være ett av spørs­målene som bør behandles ‘helhetlig’ i gjennomgangen? Møter her styret seg selv i døren?

forskningsrådet

Foreslår færre porteføljestyrer med mer makt. Vil sende tre forslag på høring

Hvordan rådet bør organiseres har vært et sentralt spørsmål i rådets historie. Særlig i rådets første tiår var det særlig vanskelig og mye debattert. I arbeidet med å forberede stortings­meldingen om rådsetab­leringen (St.meld. nr 43 (1991-1992)) ble mye tid og krefter brukt på regjerings- og høyt departements­nivå om «NFRs interne organi­sering». Meldingen presiserte at «[i]nndel­ingen av områdestyrer vil bli nedfelt i rådets vedtekter. Endringer i inndelingen må derfor behandles i regjeringen». Også den store internasjonale evalueringen av rådet i 2001-2002 viet organisasjonsspørsmålet mye oppmerksomhet, og i oppfølgingen ble rådet fra 2003 totalt omorganisert, også det ved regjeringsvedtak. Rådets seks ‘områder’ i 2003 ble da erstattet av tre funksjonsinndelte ‘divisjoner’. Den løsningen skapte varig ro om organi­sasjons­spørsmålet. Heller ikke endringen i 2011, da tre divisjoner ble til fire, skapte større debatt. I sistnevnte tilfelle tok rådet selv regi og kontroll og fikk endringen på plass i forkant av den andre (og foreløpig siste) store evalueringen av rådet i 2011-2012. Men i evalueringen ble endringen vurdert og ‘godkjent’ i etterhånd.

I samsvar med den siterte passasjen i stortingsmeldingen fra 1992, ble alle disse endringene vedtektsfestet. I 25 år har et punkt under §3 i rådets vedtekter spesifisert organiseringen på de to øverste styrenivåene, som derved har vært å anse som regjer­ings­beslutning. Men ved siste vedtektsendring som trådte i kraft 1.12.2018 ble dette punkt fjernet og erstattet med bestem­melse om at «styret har ansvar for virksom­hetens organi­sering». Endringen skjedde dermed i umiddelbar forkant av at rådet fra 1.1.2019 innførte såkalt ‘portefølje­styring’ som nytt organi­sa­­sjonsprinsipp. På en skala for radikal omka­lfatring skårer denne endringen enda høyere enn selv den omfattende omorgani­seringen i 2003. Denne siste endringen er ikke vedtektsfestet og har verken før eller siden vært gjen­stand for ordinær politisk behandling eller offen­tlig oppmerk­somhet og debatt.

I saken om endring av rådets vedtekter fremhevet mange at det å sikre sektordepartementenes innflytelse og medvirkning i sentrale spørsmål er et tungtveiende hensyn. Apropos dette leser vi i rådets årsrapport for 2021 at ifølge «enkelte» departementer skjedde innføringen av porte­føljestyring «etter dialog med Kunnskaps­departe­mentet, men ikkje var forankra i sektor­departementa» (s. 63). 4 år etter at systemet ble innført ser administrasjonen på portefølje­styring «som primært et internt styrings­verktøy» (saks­dokument styremøte 10.3.2023).

I tråd med det ble et forslag fra administrasjonen til styrets desembermøte til omorganisering av porte­føljeorganisasjonen lagt fram som en intern og i hovedsak administrativ sak. Det framgår av saksdokumentene til styret, som rådet fortjenstfullt gjør tilgjengelig på sine nettsider. Det var avsatt ½ time til saken, omorganiseringen – en reduksjon i antall porteføljestyrer fra 16 til 9 – ble beskrevet som «en moderat endring», og ny organisering skulle være på plass allerede i februar 2023. Men styret ønsket mer tid, en utvidet agenda og en mer omfattende prosess for behandlingen av saken. Det ba om – og fikk til marsmøtet – et bredere vurderings­grunnlag, flere alternativer og opp­legg for en vesentlig mer omfattende høring enn opprinnelig tenkt. Det har endret sakens karakter, og saksdokumentene indikerer at diskusjoner om prin­sipielle og politiske sider ved rådets (om)organi­sering tvinger seg fram.

Men styret tar ikke skrittet fullt ut. Det har tatt over initiativet, men saken forblir rådsintern, endringsrommet er begrenset til justeringer innenfor rammen av porteføljesystemet, og saken skal, ser det ut til, være avsluttet innen utgangen av 2023 – altså i god tid ennå før system­gjennom­gangen kan være kommet i gang for alvor.

Så ja, med høringen om vedtektsendring friskt i minne, kan det sies at styret her ser ut til å møte seg selv i døren. Mange grunner taler for at rådets (om)organisering bør være et relevant og sentralt spørsmål i en politisk kontekst der rådets rolle(r) i systemet skal gjennomgås; én av dem er måten rådets spes­ielle portefølje­organisasjon i sin tid ble innført på. Rådets pågående interne evaluering av porteføljesystemet kan være en anledning til og – om rådet gjør all intern dokumentasjon om systemet åpent tilgjengelig – start på en enda bredere og åpnere vurdering enn det er lagt opp til om hvorvidt og hvordan portefølje­styring (fortsatt) kan være sette rådet i stand til best å oppfylle sine framtidige oppgaver og funksjoner. Organisasjons­spørsmålet var sentralt i de to tidligere evalueringene av rådet, og bør også være det i den tredje – uansett om vurderingsunderlaget denne gang tar andre former.