forskningsrådet
Foreslår færre porteføljestyrer med mer makt. Vil sende tre forslag på høring
Forskningsrådet vurderer å gjøre omfattende endringer i styrene som avgjør hvem som får forskningspenger.
Som Khrono skrev i desember, skal Forskningsrådet omorganisere porteføljestyrene sine.
Dagens 16 styrer har ansvar for programmer og andre aktiviteter innenfor et tema eller fagområde. Det er for eksempel egne styrer for «hav», «helse» og «petroleum».
En av oppgavene til porteføljestyrene er å bestemme hvem som skal få forskningsmidler innenfor deres område. Så når du søker Forskningsrådet om støtte til et prosjekt, er det disse du må overbevise.
For styret i Forskningsrådet før jul foreslo administrerende direktør Mari Sundli Tveit blant annet å gå fra 16 til ni styrer. Men styret syntes tydeligvis hun gikk litt for fort fram.
De var enige om at det var nødvendig med endringer. Men de ba administrasjonen komme tilbake med alternativer, og vedtok at det skal «gjennomføres en bred høringsrunde før endelig konklusjon fattes i saken».
Forrige fredag fikk styret saken på bordet på nytt.
Både revidert mandat for porteføljestyrene, ny inndeling og endret ansvarsdeling mellom Forskningsrådets styre og porteføljestyrene skal vurderes.
Færre styrer
Mari Sundli Tveit la fram tre alternativer til ny inndeling av porteføljestyrene. Hun vil ha færre styrer med bredere ansvar, men nå sier hun ikke noe antall styrer. I dag har porteføljestyrene normalt 10-12 medlemmer. Ifølge det nye forslaget kan det være mellom 7 og 12 medlemmer.
Dessuten foreslår hun at tildelinger som styret i Forskningsrådet i dag har ansvaret for, blant annet til sentre for fremragende fremragende forskning, flyttes over til porteføljestyrene.
Dette er de tre alternativene:
Alternativ 1: Videreføring og forenkling av dagens modell
I dag er tre av porteføljestyrene organisert etter fag. Dette er humaniora og samfunnsvitenskap, livsvitenskap og naturvitenskap og teknologi. De øvrige porteføljene dekker tematiske områder, for eksempel «hav» og «muliggjørende teknologier».
I dette forslaget går man fra tre til ett fagstyre «for den grunnleggende forskning», som skal dekke de tre fagområdene. Ellers er det tematiske styrer som følger dagens struktur, tilpasset prioriteringen i den nye langtidsplanen for forskning.
I modellen skal det også være et eget tildelingsutvalg for infrastruktur-tildelinger, som fordeler penger til for eksempel laboratorier, databaser og forskningsutstyr.
En av fordelene med denne modellen er at grunnleggende forskning får en tydelig plass. Blant annet blir det lettere å videreutvikle Fripro-ordningen (banebrytende forskning) når det bare er ett styre som håndterer dette, framheves det i saksframstillingen. Tverrfaglighet blir også lettere.
En svakhet er det tydelige skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning. Skillet mellom fag- og tematiske styrer kan også gjøre det utfordrende å ivareta helheten. En del tverrfaglige ordninger, blant annet for internasjonalt samarbeid, blir dessuten spredt på flere styrer, noe som kan gi fragmentering, står det.
Alternativ 2: Økt samspill innad
Denne modellen skal gi «økt samspill i forskningen og innad i forsknings- og innovasjonssystemet».
Her har alle styrene ansvar for helheten i all forskning – alt fra grunnleggende forskning til kommersialisering - for hver sin samfunnssektor eller dimensjon.
Her skilles ikke grunnforskning ut i et eget styre, som i alternativ 1. Det skal også være et eget styre for «system og fagutvikling». Dette skal dels ivareta fag- og fagutvikling, blant annet Fripro, og dels «sentrale strukturelle ordninger» som infrastruktur, internasjonalt samarbeid og sentre for fremragende forskning. Styret skal bestå av lederne av de andre styrene, samt eksterne medlemmer.
En fordel med modellen er helhetstankegangen, mener Mari Sundli Tveit. Grunnforskning og anvendt forskning ses i sammenheng, det skal bli kortere vei fra grunnforskning til anvendt forskning.
En ulempe er at mye legges over på «systemstyret». Det er blant annet stor bredde i de strukturelle ordningene som legges hit, og at det derfor kan være krevende å sikre tilstrekkelig kompetanse og legitimitet.
Alternativer 3: Økt samspill utad
Denne modellen legger mer vekt på å trekke inn aktører utenfor forsknings-, utviklings- og innovasjonssystemet (FoUI-systemet). Andre samfunnssektorer skal tas inn på «en aktiv og målrettet måte». Dette skal blant annet komme til uttrykk gjennom sammensetningen av styrene.
Det skal være egne styrer inndelt etter tema, teknologi og næring, men også et eget systemstyre.
Arbeidet vil få preg av «nye arbeidsmåter i fellesskap med aktører utenfor FoUI-systemet». Systemstyret har også ansvaret for de strukturelle ordningene og Fripro. Men de har et tydeligere ansvar for «systemutfordinger og andre hindringer», som det står.
Modellen kan bidra til mer forpliktende engasjement for forskning i sektorer som har vært mindre involvert i forsknings- og innovasjonspolitikk.
Blant ulempene er at en tydeligere «utfordringsdrevet forskning» kan gi sterk konsentrasjon på noen forskningsområder, på bekostning av forskning som ikke fanges opp av tverrfaglige satsinger. Dessuten kan styrene bli for store. Og nye arbeidsmåter kan innebære stor en stor arbeidsbyrde på administrasjonen, som nylig har vært gjennom store nedskjæringer.
Mari Sundli Tveit anbefaler å jobbe videre med alle de tre alternativene, med tanke på høring i april eller mai. Styret vedtok at de ønsker en høring eller konsultasjon med sektoren, arbeidslivets organisasjoner, kommuneorganisasjonen KS og departementene om ny struktur.
Flere oppgaver til porteføljestyrene
Mari Sundli Tveit foreslår også at porteføljestyrene skal overta ansvaret for ulike ordninger som det sentrale styret eller administrasjonen har tatt seg av.
I dag er det Forskningsrådets styre som deler ut penger og har ansvar for sentre for fremragende forsking (SFF) og sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI). Dette foreslår Mari Sundli Tveit å flytte til porteføljestyrene.
Det samme gjelder tildeling av penger til forskningsinfrastruktur, som Mari Sundli Tveit også foreslår at porteføljestyrene skal få ansvar for.
Dessuten vil hun delegere alle rekrutteringsordningene til porteføljestyrene. Dette omfatter blant annet forskerskoler og nærings-ph.d.-er.
Begrunnelsen for å flytte ansvaret er blant annet at det kan oppfattes som «prinsipielt feil» å legge investeringsbeslutninger til styret, som også har et overordnet investeringsansvar for alle Forskningsrådets ordninger, står det i sakspapirene. Dessuten har det vist seg at styremedlemmer ofte har vært inhabile når penger skal deles ut.
Administrasjonen vil også endre mandatet til porteføljestyrene for at de skal ha et «bredere og mer overordnet, strategisk ansvar enn dagens styre».
Uklar ansvarsfordeling
I fjor høst gjorde Forskningsrådet en spørreundersøkelse blant porteføljestyrenes medlemmer. Den viste blant annet at medlemmer oppfattet at ansvarsfordelingen og styrenes strategiske ansvar var uklart. De opplevde også at samhandlingen med de andre porteføljestyrene var for dårlig og at koblingen til nasjonal og internasjonal finansieringen var for svak.
Nesten halvparten av respondentene mente det var hensiktsmessig å utvide styrenes ansvarsområde.
— Naturlig tidspunkt
På spørsmål om hvorfor de gjør dette, svarer Mari Sundli Tveit:
— Det er svært viktig for Forskningsrådet å ha et styresystem som ivaretar hele bredden og alle dimensjoner av forskning, fagområder og behovet for samspill. Oppnevningstiden for de første porteføljestyrene er i ferd med å gå ut, og når vi nå skal oppnevne nye porteføljestyrer er det et naturlig tidspunkt å også se på strukturen i lys av ny langtidsplan og erfaringene fra første periode med porteføljestyrer.
Hun mener det vil være sider ved alle modellene, sammenlignet med dagens struktur. og om hvilke positive virkninger dere ser for dere at dette vil gi.
— Dette vil være et bedre utgangspunkt for forskningsfinansieringen, forskningspolitikk og rådgivning. Det vil gjøre det lettere å få til samarbeid på tvers, ut fra ulike områders egenart: grunnforskning og fagutvikling, tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid, sier hun i en skriftlig kommentar.
Og vil Forskningsrådets brukere merke dette på noen måte?
— Ja, dette vil være et bedre utgangspunkt for forskningsfinansieringen, forskningspolitikk, rådgivning og dialog, mener hun.