Samordna opptak

Nytt opptaks­system blir dyrere i drift enn planlagt

Den ekstra kostnaden for å drifte det nye systemet for opptak ligger an til å bli 60 prosent høyere enn planlagt. 

Samordna opptak håndterte i 2023 søknader fra 135.000 søkere til høyere utdanning. Bildet er fra studiestart ved Universitetet i Oslo
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Hvert år, i midten av april, krysser de ansatte i Sikt fingrene. Målet, håpet, drømmen er at Samordna opptak skal klare en runde til uten å knele under vekten av ambisiøs ungdom som vil opp og fram i livet.

Datasystemene som i 2023 håndterte 135.000 søkere til høyere utdanning, omtales i det reviderte statsbudsjettet for 2023 som «utdaterte, har høy driftsrisiko, er lite brukervennlige og oppfyller ikke lovkrav til datasystemer.»

Men om noen år er det mest sannsynlig slutt. Fredag skal et av Sikts porteføljestyrer orienteres om den endelige versjonen av styringsdokumentet for prosjektet «Opptak som en tjeneste — Admissio». Med det ser de ansatte i kunnskapssektorens tjenesteleverandør endelig lyset i enden av tunnelen. 

Men det berømte lyset ligger an til å bli dyrere enn tidligere planlagt.

Økte driftskostnader

Da Agenda Kaupang i 2022 la fram sin rapport om dagens opptakssystem, var konklusjonen tydelig: En ny runde med sparkel og puss var fånyttes. Her måtte det bygges et nytt system.

Driften av det nye systemet var estimert til å koste omtrent 28,2 millioner kroner årlig. Det er 11 millioner mer enn hva det ville kostet å fortsette driften av dagens system. I styringsdokumentet som skal vedtas på fredag, er denne merkostnaden oppjustert til 17,9 millioner kroner, en økning på over 60 prosent.

— I siste gjennomgang med ekstern kvalitetssikrer fra Finansdepartementet ble det vurdert at systemet trolig kom til å bli mer komplisert å drifte, og ressurser til drift og forvaltning ble derfor økt. Det er likevel notert at det er i nedre del av hva som er anbefalt for et slikt system, sier prosjektleder Knut Erik Riiber i Sikt.

Han forteller at dette blant annet handler om at de ikke ønsker å havne i samme situasjon med det nye systemet som den de står i med det gamle.

— I fremtiden ønsker vi å drive med kontinuerlig produktutvikling, slik at vi har mulighet til å forbedre og modernisere deler av systemet hele tiden. Systemet vi har nå, har vært underfinansiert i mange år, og det har ført til at det nå er behov for et større moderniseringsprosjekt.

Mens driftskostnadene ser ut til å øke, har investeringskostnadene sunket etter kvalitetssikringen, om enn ikke med mer enn rundt 6 millioner kroner.

— Er det en sammenheng mellom billigere utvikling og dyrere drift?

— Nei, ikke direkte. De nye tallene er basert på oppdatert tallmateriale og gjennomgang av ekstern kvalitetssikrer, ikke en flytting av oppgaver fra investering til forvaltning, sier Riiber og legger til:

— Når det er sagt, ønsker vi at forvaltningen av løsningen skal være så solid at det ikke lenger er behov for slike store investeringer, kun mindre tiltak for å tilpasse nye regler og behov. Dette tror vi både vil gi bedre løsninger, som på sikt også er mer kosteffektive.

Todelt prosjekt

De første årene av prosjektet skal gå med til å få på plass et nytt system som skal erstatte dagens. Denne fasen utgjør hovedtyngden av prosjektet, med en kostnadsramme på 231 millioner kroner. 

Når dette er ferdig, etter planen i 2025, begynner fase to. Det er arbeidet med å utvikle systemet videre slik at det også kan brukes til opptak til fagskoler, et felles masteropptak, med mer. 

Til del to er det satt av en absolutt ramme på 33,3 millioner kroner, og skal gjennomføres kostnadsstyrt. Det betyr at en kutter i funksjonalitet i stedet for å gå over budsjett, dersom utviklingen viser seg å bli dyrere enn planlagt.

— Hvorfor velger dere kostnadsstyring?

— Vi arbeider etter prinsipper for smidig produktutvikling, og da er det hensiktsmessig at brukere og kunder får bidra til å prioritere utviklingsoppgaver gjennom hele prosjektet for å kunne gi størst nytte.

— Hva kuttes først dersom noe må kuttes?

— Den nye funksjonaliteten skal baseres på hva som gir lærestedene nytte og gevinster, og ettersom det ligger litt langt frem i tid er ikke dette avklart ennå. Med enn slik tilnærming er det derfor ikke nødvendig med en kuttliste.

Fare for systemkollaps

Det var i 2021 at Samordna opptak leverte sin vurdering av nødvendige oppgraderinger med en prislapp på rundt 200 millioner kroner til Kunnskapsdepartementet. 

I vurderingen sto det blant annet at faren for systemkollaps øker år for år.

Departementet ønsket en uavhengig gjennomgang, noe de fikk av Agenda Kaupang høsten 2022. 

I den forbindelse sa divisjonsdirektør Terje Mørland til Khrono at de nå måtte få penger til å bygge opp et nytt system.

— Alternativet vil være en kontrollert avvikling, eller i verste fall systemkollaps som fører til at opptaket ikke kan gjennomføres, og prosjektet har svært høy prioritet fra vår side, sa Mørland. 

Med det nye systemet kommer også et samordnet opptak til mastergrader, noe som er anslått å spare sektoren for opp mot 52 millioner kroner i året.

knut erik riiber samordna opptak sikt nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS