Tidligere stipendiat mener hun gjorde en patenterbar oppfinnelse. UiO er uenig. Nå møtes partene i retten for andre gang.

Den tidligere ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO), Roya Sabetrasekh, saksøker universitetet for å urettmessig ha videreformidlet hennes forskning og latt det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB søke patent på hennes forskning.

Sabetrasekh tapte søksmålet da saken ble behandlet i Oslo tingrett våren 2018, og ble dømt til å betale staten 150.000 kroner i sakskostnader.

Hun anket saken videre til Borgarting lagmanssrett. Det er satt av fem dager til rettssaken, som starter denne uken.

Vil ha oppreisning

Den tidligere stipendiaten krever godtgjørelse etter rettens skjønn. Dersom retten ikke mener det er grunnlag for godtgjørelse ønsker Sabetrasekh erstatning fra UiO som følge av den manglende godtgjørelsen hun har gått glipp av. Igjen ønsker hun at retten skal avgjøre summen.

Hun ønsker også:

• Erstatning og oppreisning fra UiO for skaden påført som følge av saken. Summen fastsettes av retten.
• Erstatning for sakskostnader og tapte lønnsinntekter. Summen fastsettes av retten.

Strider om patent

For å forstå bakgrunnen for rettssaken, skrur vi klokken tilbake til 2006. Sabetrasekh jobbet med doktorgraden sin ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultetet.

Her forsket Sabetrasekh på tredimensjonal vekst av benceller i en type gel, som heter Histocare. Sabetrasekh mener hun gjorde en patentbar oppfinnelse, som UiO senere urettmessig har disponert.

UiO på sin side bestrider at Sabetrasekh gjorde en patentbar oppfinnelse. De hevder at kravene ikke oppfylles:

«UiO mener at Sabetrasekh ikke har ytt et selvstendig, intellektuelt bidrag som er tilstrekkelig til å gi grunnlag for medoppfinnerskap til den patentsøkte løsningen [...] Sabetrasekh besluttet ikke hva det skulle forskes på, og hun kom heller ikke opp med idéen om å bruke Histocare for dette formålet», skriver regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl i sitt sluttinnlegg.

Da saken ble ført for tingretten hevdet Sabetrasekh at hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.

I tingretten ble Reselands forklaring vektlagt. Retten skrev i sin avgjørelse: «Med bakgrunn i bevisførselen er retten kommet til at det var forventet at beincellene ville vokse tredimensjonalt i Histocare-gelen».

I desember 2014 var Sabetrasekhs doktoravhandling og Ascendias patentsøknad tema i Brennpunkt-dokumentaren «Patentjegerne».

Les også:

Mener akademia er for dårlige til å beskytte kunnskapen

Varsler nye bevis

Et annet sentral spørsmål i rettssaken i 2018 var kontakten mellom Sabetrasekhs andre veileder, Ståle Petter Lyngstadaas, og det svenske selskapet Ascendia AB i patenteringsprosessen.

Sabetrasekh mener UiO bisto det svenske selskapet i utarbeidelsen, klargjøringen og overleveringen av materiale selskapet senere brukte i patentsøknaden. Dette skjedde mens Sabetrasekh selv trodde hun jobbet for forskningsformål og med sin doktoravhandling.

Da saken ble behandlet i tingretten fikk Lyngstadaas kritikk for å ha unnlatt å informere UiO, Reseland og Sabetrasekh om denne henvendelsen fra Ascendia. Tingretten mente Lyngstadaas har opptrådt uryddig, men at det har ikke hatt en avgjørende betydning for rettens konklusjon.

Retten konkluderer med at Lyngastadaas i patentprosessen med Ascendia handlet som privatperson og ikke UiO-representant, og at UiO derfor ikke kan holdes ansvarlig for medvirkning til publisering av Sabetrasekhs artikkelutkast.

At Lyngstadaas handlet som privatperson er beviselig feil, skriver advokatene Sverre Lilleng og Mass Anders Hus, i sitt sluttinnlegg. De varsler at nye bevis vil bli lagt frem for lagmannsretten.

• Les også: De nasjonale forskningsetiske komiteene følger rettssaken mellom Universitetet i Oslo og en tidligere ansatt med interesse.