De tenker for provinsielt

I et brev til Stortinget skriver rektorene ved de tre «nye» universitetene, Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA) og Nord universitet, at endringene i finansieringsmodell for universiteter og høgskoler forsterker en allerede «meget urimelig» fordeling mellom de gamle universitetene på den ene siden og de nye universitetene og høgskolene på den andre. Så langt er opposisjonen på Stortinget lydhøre overfor klagene fra de «nye» universitetene.

Rektorene Marit Boyesen (UiS), Frank Reichert (UiA) og Bjørn Olsen (Nord) kaller det en dramatisk omfordeling når 180 millioner kroner overføres, i all hovedsak, fra de nye universitetene og høgskolene til de gamle universitetene i løpet av to år.

Se brevet fra de tre rektorene 

Uenig i kritikk

Rektor Gunnar Bovim ved NTNU, som onsdag forøvrig ble ansatt for en ny fireårsperiode som rektor ved NTNU, er ikke enig i kritikken. På NTNUs styremøte, som foregikk på Gjøvik tirsdag og onsdag, kommenterte han brevet fra de tre rektorene, skriver Universitetsavisa. Han kalte deres kritikk for provinsiell.

— Årets statsbudsjett et godt budsjett for forskning og utdanning. Vi har fått en realøkning på 2,6 prosent, kommenterte Bovim.

— Vi kan ikke være bare opptatt av internfordelingen når rammeøkningen er på 2,6 prosent. Noen av de nye universitetene har en noe provinsiell tilnærming til dette, sa Bovim, og nevnte spesifikt de tre universitetene  Nord universitet, universitetene i Agder og i Stavanger som adressat for kritikken.

Bovim viste til at høgskolene som ble universiteter aldri ble forespeilet at de skulle få økte inntekter alene fordi deres status ble endret til å bli universitet.

— Stortinget vedtok at høgskolers endrede status til universitet ikke skulle få konsekvenser for budsjettildelinger. Det har disse universitetene, og deres regionale stortingsrepresentanter, glemt, sa Gunnar Bovim på styremøtet, ifølge UA.

Rektor ved Nord universitet, Bjørn Olsen har kalt regjeringens forslag for «omvendt Robin Hood-politikk», og Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus var også sterkt kritisk til modellen dagen budsjettet ble lagt fram. 

Les også: Den nye finansieringen best for de gamle

Ber om endringer

I  brevet til Stortinget presiserer rektorene ved UiS, UiA og Nord at de ikke er mot ny finansieringsmodell, men de er mot måten den innføres på. De ber derfor Stortinget om å gjøre endringer i modellen ved at den blir budsjettnøytral på institusjonsnivå i innføringsåret, slik at alle får mulighet til å tilpasse seg ny modell. Videre ber de om å få tildelt 51 nye rekrutteringsstillinger og 500 strategiske studieplasser til sine universiteter.

De tre rektorene peker på at omfordelingen fra nye universiteter og høgskoler til de gamle universitetene gir seg utslag i at deres tre universiteter får en samlet bevilgning per studentekvivalent på kr 157 000, mens de fire gamle og NMBU har kr 297 000 per studentekvivalent.

«Denne urimeligheten er erkjent av en enstemmig KUF-komité. Resultatet er at de tre nye universitetene har mindre undervisningsressurs per student, mindre forskningstid per ansatt og mye lavere strategisk bevilgning til utvikling av universitetet», skriver de.

Som eksempel viser de til at ansatte og studenter ved lærerutdanningen ved Nord universitet bør ha samme vilkår som ansatte og studenter ved lærerutdanningen ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

«De som utdanner ingeniører ved Universitetet i Agder eller Universitetet i Stavanger, bør selvsagt få samme finansielle grunnlag for å kunne drive forskning som kollegene i Trondheim, Ålesund og Gjøvik», legger de til.

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder har også nylig publisert innlegg i Khrono om samme tema: 

Les også: Full revers med Isaksens nye finansieringsmodell

Lydhør opposisjon

Opposisjonspartiene på Stortinget er så langt lydhøre overfor de «nye» universitetene. 

— KrF vil styrke universitets- og høgskolesektoren, og kompensere de institusjonene som taper på innføringen av nytt finansieringssystem, sa Anders Tyvand, utdanningspolitisk talsmann i KrF til Khrono nylig.

Les også: Vil kompensere høgskoler 

Også Iselin Nybø kommer langt på vei de nye universitetene i møte: 

— Det er flere ting vi må se nærmere på i dette statsbudsjettet. Den nye finansieringsmodellen slår veldig skjevt ut og de nye universitetene og høyskolene kommer veldig dårlig ut, sa hun til Khrono i samme sak.

Allerede på framleggelsen av statsbudsjettet var Arbeiderpartiets, Marianne Aasen (bildet over), framme og kritiserte kunnskapsministerens måte å innføre den nye finansieringsmodellen på. Hun var sterkt kritisk til konsekvensene av Isaksens omlegging av finansieringsmodell, og mener den gir helt urimelige utslag.

— Alle vet at omlegginger av finansieringsordninger vil bety endringer, det gjør det alltid. Men her kjente man ikke konsekvensene av omleggingen på forhånd. Nå ser vi at den gir urimelige utslag. Når man for eksempel legger om finansieringsordninger i kommuner, så sørger man for at ingen kommer negativt ut. Det har ikke Isaksen gjort her, men han burde lagt såpass mye penger inn i den nye ordningen at ingen av institusjonene burde gått i minus, sier Aasen.