Debatt Per Martin Norheim-Martinsen

Nye reiseregler skal ikke hindre forskning

Det aldri har vært meningen at reisepolicyen skal hindre forskningsaktivitet, og det vil den heller ikke.

OsloMet må redusere reiseaktiviteten for å oppnå bærekraftsmål, men vil ikke legge bånd på forskningssamarbeid, skriver Per Martin Norheim-Martinsen.
OsloMet må redusere reiseaktiviteten for å oppnå bærekraftsmål, men vil ikke legge bånd på forskningssamarbeid, skriver Per Martin Norheim-Martinsen.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

REISEREGLER| Den siste tiden har flere debattert den reviderte reisepolicyen til OsloMet, og enkelte av våre forskere har uttrykt bekymring for at den skal komme i veien for viktig internasjonalt fagsamarbeid.

Jeg har full forståelse for bekymringen, men kan med en gang si at det aldri har vært ment at reisepolicyen skal hindre forskningsaktivitet, og det vil den heller ikke.

Ved OsloMet er vi de første til å anerkjenne at faglig samarbeid, ikke minst blant forskere, er internasjonal virksomhet, og at det å kunne møtes fysisk fra tid til annen er viktig fordi uformelle møter og samtaler ofte er det som genererer samarbeid og videreutvikling av ideer. Reisepolicyen skal ikke stå i veien for det.

Det vi imidlertid ber om er at hver enkelt ansatt reiser litt mindre og mer miljøvennlig, ved å gjøre en ekstra vurdering av nødvendigheten og det faglige utbyttet av hver reisemulighet. Kanskje er det mulig å legge en plan for et flerårig forskningsprosjekt som reduserer noe på antall fysiske treff? Den digitale samhandlingen har vi det siste året blitt gode på, og vi vet at den kan erstatte noen av de fysiske møtene.

Som alle andre institusjoner og enkeltindivider, er vi oppfordret og på visse områder påkrevd, å ta ansvar for bærekraftig virksomhet. Ikke minst har studentene vist stort engasjement og stadig fremmet krav om bærekraftstiltak og spesielt mindre reising. Kunnskapsdepartementet tildelte 25. mai 100 millioner til internasjonalt utdanningssamarbeid, og viste samtidig til at de er glad for at institusjonene i større grad kombinerer digitale og fysiske samarbeidsformer av hensyn til bærekraftmålene.

OsloMet sitt klimagassregnskap viser at reiser er vår største utslippsfaktor. Vi må derfor redusere utslippet, og kunne vise til at vi har en reisepolicy og en handlingsplan for bærekraft som bidrar til at vi oppnår denne målsetningen. Det har vi nå fått på plass.

Når det gjelder kontroll av reiser som enkelte har uttrykt skepsis til, medfører den reviderte reisepolicyen ingen ny praksis. Forhåndsgodkjenning av reiser er påkrevd i staten, og vil fungere på samme måte som før. Den enkelte må bare kunne vise til egen vurdering av behov og gjennomføring av reisen, og vi har tillit til at våre ansatte gjør dette på en god måte. En forhåndsgodkjent reise vil selvfølgelig bli refundert så lenge den er utført i tråd med reisepolicyens krav og anbefalinger.

Enkelte har påpekt at noen reiser kan bli dyrere som følge av å velge lange togreiser i stedet for fly. Dette har både nasjonale føringer og OsloMet sin innkjøpsstrategi lagt til rette for, ved at hensynet til bærekraft veier tyngre enn det har gjort til nå.

Ingen liker å få innskrenket sin frihet, det har vi alle merket så inderlig under pandemien. OsloMet vil heller ikke hindre noen i å reise på konferanser, gjøre feltarbeid, eller bygge internasjonalt nettverk. Likevel må vi alle bidra til å redusere klimaavtrykket til universitetet ved å vurdere og tilrettelegge vår egen reiseaktivitet. Det har jeg stor tro på at vi skal klare sammen!

Powered by Labrador CMS