Nye grep for grensesprengende forskning

De store gjennombruddene i forskning skjer ofte i møtet mellom fagtradisjoner. Derfor tar vi nå nye grep for å fremme tverrfaglighet sammen med forskningsinstitusjonene. Målet er å stimulere til nyskapende og banebrytende forskning. Vi vet at også dagens og morgendagens samfunnsutfordringer krever radikale kunnskapssprang. Vitenskapelig forskning som krysser de tradisjonelle grensene mellom forskningsområder og disipliner skaper grunnlag for nye tilnærminger og innsikt. Integrasjon av metoder, data, perspektiver, konsepter og teorier fra ulike fagområder er avgjørende i arbeidet med å skape ny og verdifull kunnskap og å bidra til forskningsfronten. Det er også avgjørende for å sette norske forskere i stand til å ta del i den internasjonale kunnskapsutviklingen.

Forskningsrådet lyser nå ut midler til det vi kaller Stort, tverrfaglig Forskerprosjekt, der prosjektene skal finansieres gjennom et fellesløft mellom forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet. Satsingen innebærer at prosjektene finansieres 50/50 fra institusjonene selv og Forskningsrådet. Formålet med satsingen er å styrke grunnleggende og grensesprengende forskning av høy vitenskapelig kvalitet gjennom tverrfaglig samarbeid. Slik kan vi flytte forskningsfronten. Gjennom større bevilgninger og krav til samarbeid mellom forskere fra forskjellige fag, vil denne forskningen frembringe ny kunnskap som ikke ville vært mulig å oppnå uten tverrfaglig samarbeid.

Tverrfaglig forskning begrunnes ofte på to forskjellige måter, der den ene handler om banebrytende forskning og den andre handler om å forstå og løse komplekse samfunnsutfordringer. Samtidig krysser disse sporene hverandre. Tverrfaglige forskningsmiljøer som til enhver tid kan respondere og levere på samfunnets kunnskapsbehov forutsetter at det skjer en oppbygging av slike forskere og forskningsmiljøer. Den grunnleggende kompetansen må være fundert både i egen forskning og i samarbeid på tvers av disiplin- og faggrenser.

Gjennom våre målrettede tematiske satsinger har Forskningsrådet lenge investert i en rekke tverrfaglige forsknings- og innovasjonsprosjekter, som har resultert i viktig kunnskap for å løse nasjonale og internasjonale samfunnsutfordringer. Det kommer vi også til å fortsette å gjøre, ettersom samfunnsutfordringene stadig blir mer komplekse. Samtidig ser vi behovet for en åpen arena som støtter opp om utvikling av grensesprengende forskning gjennom samarbeid på tvers av etablerte disiplinære strukturer og basert på rene faglige vurderinger og uten å knytte det til spesifikke tema. Denne måten å bygge opp kapasitet i tverrfaglige forskningsmiljøer på støttes også i en rapport fra OECD om tverrfaglig forskning som lanseres senere i år.

Norske universiteter tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid. Det viser en studie utført av Technopolis i 2018. Rapporten viste imidlertid hvordan selve forskningssystemet ikke er utformet godt nok: Den grunnleggende disiplinære organiseringen av universitetene, forskjeller i begrepsforståelse, normer og metodiske krav mellom disipliner skaper hindringer. Rapporten anbefalte å sette inn tiltak for å støtte tverrfaglige forskningsmiljøer, fokusere på temaområder og kombinere styrende og involverende tilnærminger.

De internasjonale forsknings- og innovasjonsekspertene i Forskningsrådets International Advisory Board utfordret i 2018 Forskningsrådet på utlysnings- og søknadsbehandlingsrutiner når det gjelder tverrfaglige prosjekter. Universitetene ble på sin side oppfordret til å ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning.

Et tiltak for å svare på dette er den nye satsingen på store, tverrfaglige prosjekter. Det nye fellesløftet for tverrfaglighet innebærer at forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet går sammen om å finansiere radikalt tverrfaglig og nyskapende forskning for en milliard kroner. Fellesløftmodellen, som er brukt med stor suksess tidligere, gir institusjonene frihet til å velge blant de best rangerte prosjektene fra egne forskere. Den bidrar også til at rammene for åpen konkurranse om de beste prosjektene økes ved at Kunnskapsdepartementet trapper opp tildelingene til denne arenaen.

I tillegg har vi lagt kravene for utlysningen tett opp til krav i ERC Synergy Grant, slik at norske forskningsmiljøer kan bruke erfaringene de gjør ved å søke store tverrfaglige forskerprosjekter for å nå opp i konkurranse også i EU. Vi har god erfaring med å se utvikling av våre virkemidler i sammenheng med virkemidlene i EU. Ved de tidligere fellesløftene har vi løftet fram både Unge forskertalenter og erfarne forskere, det siste gjennom fellesløftet TOPPFORSK. Begge tiltak bidrar til økt suksess for norske forskere i ERC.

I disse tider setter koronaviruset forskere på prøve. Epidemien avdekker manglende forskningsberedskap i norske og internasjonale forskningsmiljøer for å håndtere en kompleks og global trussel mot helse og samfunnssikkerhet. Vi ser at forskningsmiljøene i utgangspunktet ikke er godt nok rustet, i det de har for lite kunnskap om viruset, spredningen, håndteringen og samfunnseffektene. Koronautbruddet viser også viktigheten av rask deling av data, analyser og resultater og sist, men ikke minst, behovet for kapasitet i tverrfaglige forskningsmiljøer.

Dette fellesløftet vil ikke bare gi norske tverrfaglige forskningsmiljøer en mulighet til å utvikle nyskapende forskning, men også bygge forskningskapasitet og en kunnskapsbase som gjør oss bedre i stand til å håndtere samfunnets utfordringer – både de som er her i dag og de ukjente som vil komme i framtiden. Det er derfor viktig at Kunnskapsdepartementet støtter opp om dette initiativet i de kommende årene.