Prosjektsjef for Campusprosjektet ved <span class="caps">NTNU</span>, Merete Kvidal, har flere kart over Trondheim på kontoret. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Prosjektsjef for Campusprosjektet ved NTNU, Merete Kvidal, har flere kart over Trondheim på kontoret. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Milliardsatsinger på bygg på campus landet rundt

Det bygges og flyttes for flere titalls milliarder kroner ved universiteter, høgskoler og institutter landet rundt. De fire største prosjektene har en kostnadsramme på rundt 30 milliarder kroner.

Publisert   Sist oppdatert

Trondheim/Oslo (Khrono): Ved flere institusjoner er det planlagt eller igangsatt bygge- og flytteprosjekter for flere milliarder kroner. De aller største av dem ved NTNU (rundt 10 milliarder kroner), NMBU (7,5 milliarder) og Universitetet i Oslo (6,8 milliarder). 

Livsvitenskapsbygget på UiO er et av de to som er prioritert i langtidsplanen for forskning, ved siden av det nye Ocean Space Centre ved SINTEF, som trolig vil komme til å koste rundt 5 milliarder kroner. 

Etter planen skal de største campusutbyggingene være ferdige i løpet av de næremeste åtte årene: NMBU Ås i 2020, UiO Livsvitenskap i 2023 og samlet NTNU-campus i 2025. 

Forberedt på skifter i fremtiden

I et åpent kontorlandskap med store vinduer og glassvegg ut mot studentvrimleplassen «stripa» på Gløshaugen ved NTNU i Trondheim  sitter Merete Kvidal. Senere i dag skal hun gjennomføre jobbintervjuer for å øke staben som jobber med Campusprosjektet ved NTNU, men først har hun tid til en prat med Khrono. 

— Vi må ikke bare være forberedt på det grønne skiftet, for hvem vet hva slags skifte som kommer? I denne prosessen er vi nødt til å ligge helt i front for å forstå fremtidens behov, sier Kvidal.

Hun er prosjektsjef for campusprosjektet på NTNU, og har vært det siden januar 2016. Prosjektet er delt i fem faser, og nå er de i fase to. Og her skal Kvidal og teamet «definere overordnede behov og muligheter», som det heter på NTNUs hjemmesider om prosjektet.

— Nå er vi inne i en fase av prosjektet hvor vi forsøker å definere hvilke behov institusjonen har og kommer til å ha for disse byggene, sier hun.

Vi må ikke bare være forberedt på det grønne skiftet, for hvem vet hva slags skifte som kommer?

Merete Kvidal
Prosjektleder, Campusprosjektet på NTNU

Det er lett å forstå motreaksjonene mot at for eksempel teknologifagene må flytte ut av et helt nytt bygg som var designet til dem.

Gunnar Bovim
Rektor, NTNU

10 milliarder

Prosjektsjefen sier at idékonkurransen omfattet 120.000 kvadratmeter i nye bygg, mens det er mer som inngår i grunnlaget for samlet campus. Også de 500.000 kvadratmetrene NTNU allerede disponerer i området, kan i teorien disponeres om.

Det foreligger ikke noe detaljert budsjett for hele prosjektet ennå, men den totale kostnadsrammen er satt til pluss/minus ti milliarder kroner.

— Vi har ikke fått finregnet på det, og det er viktig å vite hva vi trenger gjennom grundig og kunnskapsbasert dokumentasjon. I tillegg er det mye å ta hensyn til, særlig med tanke på miljøambisjonen, og å legge til rette for virksomhetsutvikling som kommer våre 6.000 ansatte og 35.000 studenter til gode.

Under en tur ut på campus, forteller hun om flere ideer hun har for hva som kan gjøre stedet mer levende. Blant annet ser hun for seg mer uteservering og en døgnåpen campus med studentboliger blant undervisnings- og forskningsbygg. 

— Disse høyblokkene foreslo rektor å gjøre om til studentboliger, og etter en mulighetsstudie viser det seg at de ville passet  godt til det - det er et bygg med ganske rigid rominndeling, forklarer Kvidal. 

Samlokalisering på Gløshaugen

Styret ved Norges største universitet er enige i regjeringens beslutning om at samlokaliseringen bør skje rundt Gløshaugen, der hvor gamle Norges tekniske høgskole (NTH) var lokalisert, med deler av institusjonens bygg mot vest, nærmere St. Olavs Hospital. Lærerutdanningene skal samles på Kalvskinnet i sentrum, mens teknologifagene skal opp på Gløshaugen.

Det har særlig medført kritikk for at de som i vår kunne flytte inn i Teknologibygget må ut igjen og opp på Gløshaugen.

Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, sier han har forståelse for de argumentene.

—  Det er lett å forstå motreaksjonene mot at for eksempel teknologifagene må flytte ut av et helt nytt bygg som var designet til dem, sier han.

Kritikk for samlingsargument

Prosjektet har også fått kritikk. For eksempel har ansatte vært bekymret for at de må sitte i åpne kontorlandskap, slik Universitetsavisa skriver. Det har også vært diskusjon rundt at de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene skal flyttes fra campus Dragvoll og til teknologitunge Gløshaugen. 

Blant andre sosiolog og NTNU-professor Aksel Tjora kritiserte i januar på bloggen sin ledelsen ved universitetet og prosjektgruppa for å mene at samling var et gode i seg selv, uten faglig belegg for det.

«Særlig alvorlig er dette for en kunnskapsorganisasjon som bør være styrt av nøktern faglighet heller enn av romantiske forestillinger om at tverrfaglig kunnskap for en bedre verden oppstår om studenter fra ulike studieprogram bumper borti hverandre,» skriver Tjora, som nå også er en av de ansattes representant i universitetsstyret. 

Tror på samlet campus

Rektor Bovim på sin side deler ikke Tjoras syn på saken.

— En samlet bygningsmasse er mer fleksibel, for eksempel er det mindre krevende å flytte sammen ulike fagmiljøer når nye behov fra omverden krever nye faglige konstellasjoner, sier Bovim (bildet under).

Han mener det er andre fordeler med en samlet campus.

— Transport- og driftsmessig er det en fordel å samle universitetet. Når vi vil fremme tverrfaglighet, er det først og fremst studentene som trenger korte avstander for å kunne ta fag fra ulike deler av organisasjonen, mener Bovim. 

— Samtidig mener jeg det er samfunnsmessig og faglig riktig å samle fagene, sier han.

Glad for inspill

Prosjeksjef Kvidal sier hun utfører det oppdraget hun er bedt om av ledelsen.

— Samling av campus var en del av min bestilling fra ledelsen, og ikke noe jeg diskuterer. Jeg er glad for alle innspillene som har kommet, for vi kan nesten ikke ha for mye medvirkning, sier hun. 

Ifølge henne er det utfordrende å være leder for et så omfattende prosjekt.

— Det er en intens prosess, og det har vært krevende å på den ene siden skape fremdrift og samtidig koordinere ønskene og behovene til både studenter og ansatte, sier hun.

Tidligere største

Ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i Ås bygges det nytt bygg til Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet, som er planlagt innflytningsklart i 2020, ett år etter skjema.

(Ved Campus Ås på NMBU er gigantutbyggingen i gang. Bildet er fra september i år. Foto: Håkon Sparre NMBU)

Veterinærmiljøene fusjonerte med Universitetet for miljø- og biovitenskap 1. januar 2014 og ble til NMBU, men de holder enn så lenge til på Adamstuen i Oslo.

Beslutningen om å utsette flyttingen av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet er tatt av Kunnskapsdepartementet etter anbefaling fra Statsbygg.

Les også: Gigantutbyggingen på NMBU blir et år forsinket

Før NTNUs 10 milliarders campusprosjekt kom i gang, var NMBUs Prosjekt campus det største i sektoren noensinne, med sin kostnadsramme på 7,5 milliarder kroner. 

Prioritert i langtidsplanen

To av de større byggeprosjektene som ennå bare er på planleggingsstadiet er Livsvitenskapsbygget på Universitetet i Oslo og Ocean Space Centre ved SINTEF i Trondheim. De er begge nevnt i langtidsplanen for forskning 2015-2024 som satsingsområder for regjeringen. 

I valgkampen kom en lekkasje fra statsbudsjettet om startbevilgninger til livsvitenskapsbygget, og hvis det også er realiteten når budsjettet blir vedtatt senere i høst, er den på 50 millioner kroner. Prosjektet har en kostnadsramme på 6,8 milliarder. 

Universitetet i Oslo har også flere byggeprosjekter på ønskelisten fremover, prioritert i Masterplanen for eiendom 2015. Der er andreprioriteten, etter Livsvitenskaps-bygget, et nytt Vikingtidsmuseum. Det vil trolig koste inntil 1,8 milliarder kroner, mens et planlagt veksthus ved Botanisk Hage med tredjeprioritet trolig vil koste rundt 500 millioner kroner.

Ocean Space Centre vil være navet i en nasjonal satsing innen havromsteknologi, og legger opp til omfattende samhandling og nettverk med kunnskapsmiljøer og industriaktører nasjonalt og internasjonalt, heter det i planene. 

(Slik kan Ocean Space Centre ved SINTEF bli seende ut).

Ocean Space Centre kan komme til å få en prislapp på anslagsvis 5 milliarder, opplyser kommunikasjonsdirektør ved SINTEF, Petter Haugan.

Planlagt ferdig ved UiT

Ved UiT Norges arktiske universitet skal det nye medisin- og helsefagbygget MH2 være ferdig i 2018. I statsbudsjettet står prosjektet beskrevet med en kostnadsramme på 1,35 milliarder kroner.

MH2 er et Statsbygg-prosjekt, og skal etter planen ha plass til 924 studenter og 173 ansatte. 

På UiT sine nettsider står det at bygget skal romme lesesaler, garderober, grupperom, tre nye auditorier og to nye mikroskopisaler. Det blir også nye rom til ferdighetstrening og Futurelabs.

Hele fakultetsadministrasjonen skal også samles i det nye bygget. I tillegg skal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Rettsgenetisk senter, og forskningssenteret NAFKAM flytte inn i MH2.

Av forskningsareal flytter Elektronmikroskopiavdelingen og Bioimagingplattformen, Proteomikk-enheten og Rettsgenetisk inn i bygget. En Biobank-enhet blir etablert i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge.

Nytt i Bodø

Ved Nord universitet sto et nytt administrasjonsbygg ferdig i Bodø i fjor, og det jobbes med planer om enda et bygg.

— Vi har fått penger over statsbudsjettet til å arbeide videre med de planene, sier eiendomssjef ved Nord universitet, Tomm Sandmoe.

Det er snakk om et bygg med primært laboratorier, i tillegg til noen arbeidsplasser og undervisningsrom.

Prosjektet har en samlet kostnadsramme på i underkant av 750 millioner kroner.

I tillegg har Nord flyttet campus Stjørdal og campus Steinkjer inn i nye, leide lokaler.

Avsluttet milliardprosjekt

Universitetet i Bergen (UiB) avsluttet tidligere i år prosjektet om å samlokalisere designfagene, som hadde en kostnadsramme på litt over en milliard kroner. Nå står det flere prosjekter på ønskelisten, noen lengre fram i tid enn andre.

Rehabilitering av Universitetsmuseet fase to har en ramme på litt over 400 millioner, Griegakademiet skal få enten nye eller oppussede lokaler, et nytt Helsecampus Årstadvollen med en kostnadsramme på i overkant av 400 millioner og institusjonen har et ønske om et EnTek-bygg (energi og teknologi). 

Sistnevnte er et skisseprosjekt på 17.000 kvadratmeter som institusjonen er i ferd med å søke om finansiering til, ifølge Even Berge, avdelingsdirektør for eiendomsavdelingen ved UiB.

Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), sto et nybygg ferdig på Kronstad i Bergen i 2014, som kostet 2,5 milliarder, men som ikke rommet alle studenter og ansatte.

Derfor er det nye statsbyggprosjektet om å bygge et tilbygg i gang. Det har en kostnadsramme på litt over 500 millioner kroner, og skal bli på rundt 14.300 kvadratmeter.

Flere ønsker

Ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) finnes det et pågående prosjekt med påbygg og vedlikehold på Campus Ringerike til rundt 200 millioner kroner. Ellers er det der også ønsker om nye prosjekter.

Ifølge infrastrukturdirektør ved campus Vestfold, Johnny Thorsen, er det også ønsker og planer for Drammen, Bø og Vestfold.

Mediehus i Volda

(Det nye planlagte mediehuset i Volda. Foto: Arkitekt Siri Bakken)

Høgskulen i Volda har planer om et nytt mediehus, kombinert med kulturhus for kommunen.  Bygget blir på ca. 4.700 kvadratmeter, og det er satt av plass til en kultursal med 500 sitteplasser. Salen ønsker de at Volda kommune skal leie. Bygget vil koste rundt 200 millioner kroner og skal være ferdig i 2020.

Høgskolen i Oslo og Akershus har også planer og ønsker om å bygge en ny campus i Lillestrøm. Enn så lenge er det på planleggingsstadiet. 

Les også: Foreslår livsfase-lab på ny campus på Lillestrøm