Seks private høgskoler i faresonen med nye regler for offentlig støtte

(Saken er oppdatert med kommentarer fra Nokut, 1.november 2019, kl. 15.18 og oppdatert med kommentarer fra Iselin Nybø kl. 16.38)

Regjeringen foreslår å endre universitets- og høyskoleloven slik at private høgskoler som hovedregel må ha institusjonsakkreditering for å få statstilskudd.

I en pressemelding skriver de at målet er høyere kvalitet og mer likebehandling mellom private og statlige institusjoner.

— Samtidig er det foreslått unntak, slik at for eksempel små høgskoler med høy kvalitet kan få tilskudd, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i samme pressemelding.

Nybø sier til Khrono at i løpet av overgangsperioden på fem år kan disse høgskolene søke om å bli institusjonsakkreditert som høgskole på egen hånd, eller søke om statstilskudd etter unntaksbestemmelsen.

— I noen tilfeller kan det også være aktuelt å vurdere å slå seg sammen med andre, slik enkelte private høgskoler har gjort de siste årene. Vi kommer til å følge situasjonen for de aktuelle skolene tett framover, sier hun.

Seks private høgskoler i faresonen

Terje Mørland er administrerende direktør for Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

— Er det noen private høgskoler som vil få problemer med med de nye reglene?

— Det er seks private høgskoler som risikerer å miste statsstøtte med de foreslåtte reglene, svarer Mørland.

Nokut forteller at det er disse høgskolene som er i faresonen: Høyskolen for dansekunst, Steinerhøyskolen, Bergen arkitekthøgskole, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Høyskolen for ledelse og teologi og Barratt Due musikkinstitutt.

— Disse høgskolene har i dag bare akkreditering for enkeltstående studietilbud og må nå enten klare å løfte seg tilstrekkelig til at de kan oppnå institusjonsakkreditering som høyskoler eller de må slå seg sammen med allerede akkrediterte høgskoler for å sikre videre statsstøtte, sier Mørland.

— Hva tenker Nokut om unntaksbestemmelsen som departementet legger opp til?

— Det må du nesten spørre departementet om. Men jeg kan si så mye som at Nokut har stilt seg spørrende til unntaket fordi vi ser det vil bli vanskelig å finne objektive kriterier for å vurdere om det er grunnlag for unntak. Vi er fornøyd med at departementet har slått fast at det er de og ikke Nokut som skal ta en slik avgjørelse, sier Mørland.

Khrono har spurt forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, hvorfor man har valgt å legge inn en unntaksbestemmelse. Hun svarer dette:

— Vi har vært opptatt av å sikre et mangfold i universitets- og høyskolesektoren. Unntaksbestemmelsen er foreslått fordi også små og spesialiserte institusjoner kan ha viktige utdanningstilbud med høy kvalitet.

1,6 milliarder kroner

I forslag til statsbudsjett for 2020 ligger det inne en støtte fra Kunnskapsdepartementet til private høgskoler på drøyt 1,6 milliarder kroner.

Det er 14 private høgskoler som mottar støtte over budsjettet til kunnskapsdepartementet

Les også:

Kristne private høgskoler er budsjettvinnere

Til sammenligning får de offentlige universitetene og høgskolene drøyt 36,7 milliarder kroner.

— Har like høye forventninger til de private

— Vi har like høye forventinger til private som til statlige høyskoler. Nå lovfester vi krav om at private høyskoler som hovedregel må ha institusjonsakkreditering for å kunne motta statstilskudd. Dette er noe flere av de private høyskolene selv har vært pådriver for, sier Nybø.

I dag må private høyskoler bare ha akkreditering for det enkelte studietilbud for å motta tilskudd fra staten. Alle de statlige institusjonene har i dag institusjonsakkreditering.

En institusjonsakkreditert høyskole kan selv opprette studietilbud på bachelornivå innenfor alle fagområder. Det er NOKUT som behandler søknader om institusjonsakkreditering.

— Endringen har ikke som mål at færre institusjoner skal inkluderes i tilskuddsordningen, men at kravene for å kunne motta statstilskudd settes høyere, sier Nybø.

Hun mener det nye lovforslaget kan bidra til å styrke kvaliteten i utdanningene.

Unntak for særlig samfunnsviktige utdanningstilbud

Selv om robuste fagmiljøer er viktig, er universitets- og høyskolesektoren her i landet mangfoldig.

Derfor åpner lovforslaget for at det kan gjøres unntak dersom det foreligger særlige samfunnsmessige behov. Det innebærer for eksempel at mindre og faglig sterke institusjoner skal kunne få statstilskudd uten å være institusjonsakkreditert.

— Det skal fortsatt være mulig å være liten så lenge institusjonen er skikkelig god, sier Nybø.

For de private høgskolene som i dag mottar statstilskudd, men ikke oppfyller de nye vilkårene, foreslår departementet en overgangsperiode på fem år fra loven trer i kraft. Overgangsordningen skal gi de private høgskolene tid til å tilpasse seg nytt regelverk.