Debatt ● carina hundhammer
Ny melding om arbeidsrelevans – hvor er fleksibiliteten?
Fremover må norske utdanningsinstitusjoner rigge seg for å møte en økende grad av utenlandsk konkurranse, mener Abelia.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nye arbeidsrelevansmeldingen har gode intensjoner og en klar forventning om at tettere samarbeid mellom universiteter, høyskoler og virksomheter i offentlig, privat og frivillig sektor må bli den nye normalen. Dessverre legges det også opp til at dette primært skal skje gjennom det eksisterende systemet, og med de samme midlene som før.
(les videre under AnnonseN)
Bli varslet om debatt og nyheter
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktigste debatt og de viktigste nyhetssakene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Alle er enige om at økt og oppdatert kunnskap er nøkkelen for å lykkes med omstilling og for å løse de store samfunnsutfordringene. For å komme dit må vi ha mer kunnskap og nye løsninger. NHO sitt kompetansebarometer for 2020 viser at 6 av 10 bedrifter har et udekket kompetansebehov. Skal vi klare å endre på dette er det avgjørende med et tettere samarbeid mellom næringslivet og UH-sektoren.
Meldingen legger opp til at målene kan nås gjennom endringer i eksisterende regler, gjeldende budsjettrammer og system. Kan fremtiden og nye samarbeidsformer bygges på eksisterende rammer? Hvordan skal man klare å løsrive seg fra de satte strukturene, og tenke langt nok fremover?
Nye utdanningsformer og samarbeid skal gi arbeidslivet nødvendig fleksibilitet. Da kreves det også nye digitale løsninger, og nye aktører som ikke nødvendigvis må være stedbundet og satte i de regionale partnerskapene. Det tradisjonelle utdanningssystemet vil i økende grad bli utfordret — Som følge av demografiske endringer, og fordi nye kompetansebehov krever nytenkning i hvordan vi løser utdanningsgjerningen fremover.
I norsk utdanningshistorie har det vært en sterk kobling mellom utdanningsinstitusjonens regionale samfunnsoppdrag. Fysisk plassering av campuser var et virkemiddel for å sørge for økt kompetansetilfang til regioner, og ligger bak distriktshøgskolene og flere av universitetene.
Dette er i ferd med å endre seg. Digitaliseringens tidsalder gir endeløse muligheter for utdanningsinstitusjoner til å levere fullverdige utdanningstilbud uavhengig av fysisk tilstedeværelse. Eksempelvis leverer Handelshøyskolen BI etter- og videreutdanning som nesten utelukkende foregår over nett. Likevel fremstår det som om den viktigste konkurransen er mellom de store universitetene i byene og mindre campuser i distriktene.
Fremover må nok norske utdanningsinstitusjoner i stedet rigge seg for å møte en økende grad av utenlandsk konkurranse. Institusjoner som Harvard, INSEAD og Bocconi leverer skreddersydde etter- og videreutdanning - rett inn i hjemmekontorene i de tusen hjem.
Vi er derfor bekymret for at meldingen i liten grad legger opp til fleksibilitet, og i for stor grad vektlegger bedre regional tilrettelegging innenfor allerede eksisterende utdannings- og næringsstrukturer.
