SSB
Ny analyse: Fortsatt skjev kjønnsbalanse blant naturvitenskapelige forskere
Kvinner er i mindretall på de naturvitenskapelige enhetene i landet. Kun én av fem professorer er kvinner.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har innhentet data fra 18 naturvitenskapelige enheter i universitets- og høgskolesektoren og 12 tilsvarende enheter i instituttsektoren for årene 2013, 2017 og 2021.
I en fersk analyse samlet sammen på vegne av Norges forskningsråd, ser de at kjønnsbalansen er skjev.
Noen hovedfunn:
- Andelen kvinner innen naturvitenskapelig forskning økte fra 30 til 33 prosent fra 2013 til 2021.
Andelen kvinnelige professorer har økt fra 17 prosent i 2013 til 21 prosent i 2021.
Til sammenligning viste en annen gjennomgang av SSB at kvinner sto for 52 prosent av forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren i 2022. Blant professorene i alle fagdisipliner hadde andelen kvinner økt fra 34 prosent i 2021 til 36 prosent i 2022.
Tallene ble først omtalt av NTB.
Flest kvinnelige professorer i Oslo
Tallene SSB-forskere har dykket ned i viser at det var 3263 FoU-ansatte (forskning og utvikling) innenfor naturvitenskap i 2021 i enhetene de undersøkte. Det var tett opp mot en 50-50-fordeling mellom universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Undersøkelsen viser at antallet FoU-ansatte har økt med 637 personer siden 2013, med en vekst i universitets- og høgskolesektoren på 31 prosent og i instituttsektoren på 18 prosent.
I instituttsektoren er det høyest andel kvinner. Andelen har økt fra 34 til 39 prosent i perioden 2013 til 2021.
Et dypdykk ned i tallene viser at Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo har den høyeste kvinneandelen blant professorene. Her er 35 prosent av professorene kvinner.
I motsatt ende av skalaen finner vi Geofysisk institutt i Bergen med kun 6 prosent kvinnelige professorer.
Blir eldre
Aldersstrukturen har holdt seg stabil. Professorene var i gjennomsnitt 55 år, førsteamanuensis 45 år, forskere/postdoktorer 36 år og stipendiatene 29 år.
Det er i universitets- og høgskolesektoren gjennomsnittsalderen blant personalet er høyest. Andelen av professorene som var 62 år og eldre, steg fra 26 prosent i 2013 til 28 prosent i 2021 for enhetene her.

Nylige artikler
— Jeg har også arrestert akademikere
Et slag for avslaget
Slik prøver professoren å motivere studentene til mer lesing
Styrk demokratiet på HVL!
Nav står fast på at ekstern sensor ikke får sykepenger
Mest leste artikler
Ho er inkompetent og upåliteleg, meiner professoren. — Maktmisbruk, svarer ho
Medisinstudent strøk på eksamen — saksøker UiT
Anklaget for fusk av KI-detektor. — Folk er redde
Folkerettsekspert: Norske universitet kan bli legitime bombemål i krig
Skulle stå ved Livsvitenskapsbygget. Nå ligger kunstverket på et lager