Sluttavtale

NTNU-varsler fikk million­avtale og gikk på dagen

Da seksjonslederen varslet om dårlig arbeidsmiljø, skal hun ha blitt plassert på hjemmekontor og bedt om ikke å gjøre jobben sin. Så fikk hun ett års etterlønn og gikk på dagen.

Bilde av bygningen IE-fakultetet ved NTNU holder til i.
Da varsleren ved IE-fakultetet gikk ut dørene fra fakultetets lokaler ved NTNU for siste gang var det med en solid sluttavtale.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

Ett års etterlønn og inntil 100.000 kroner til å dekke semesteravgift i to semestre. Det er det NTNU betaler seksjonslederen ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk som i vår gikk av etter å ha varslet om dårlig arbeidsmiljø i deler av administrasjonen, viser sluttavtalen, som Khrono har fått innsyn i.

Ifølge den tidligere seksjonslederen selv utgjør den samlede lønnen i underkant av én million kroner. Hun ønsker ikke å stå fram med navn da hun fremdeles er jobbsøker. 

Avtalen har en «oppsigelsestid» på i underkant av en måned, men med en presisering av at seksjonslederen ble fritatt fra arbeidsplikten fra den datoen avtalen ble signert, 5. mars 2024.

Som del av avtalen fikk seksjonslederen også beholde datamaskin og telefon, men for å hente private eiendeler på kontoret måtte hun ha med ledsager og avtale med administrativ leder på forhånd.

— Her ville de bli kvitt meg fort

— Jeg ba om avtalen ettersom jeg opplevde å være satt i sjakk matt. Jeg fikk ikke delta i arbeidet, jeg fikk ikke være med på å gjøre noe med det arbeidsmiljøet jeg mente vi hadde et problem med, sier den avgåtte seksjonslederen til Khrono.

Det at hun ikke fortalte om avtalen da vi skrev om situasjonen på fakultetet sist, forklarer hun med avtalens punkt 10: «Partene skal bevare taushet omkring denne avtalens innhold».

Når Khrono nå har fått innsyn i sluttavtalen fra NTNU, velger hun å kommentere avtalen og utdype forhold knyttet til den.

Hun setter sluttavtalen i sammenheng med varselet hun leverte om arbeidsmiljøet i fakultetsadministrasjonen. Før hun varslet, hadde hun bare fått gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt, og ingen hadde sagt noe om manglende tillit til henne som leder, forteller hun. Det snudde med varselet.

Og selv om det var hun som ba om en sluttavtale, var det ingen tvil om at dette var en løsning også NTNU ønsket, sier hun.

— De var veldig raske på labben, og inntrykket jeg satt igjen med er at de veldig gjerne ville at jeg skulle få en slik avtale. Det er jo et tilbud det nesten ikke går an å si nei til, så her ville de bli kvitt meg fort.

— Ett års etterlønn er mye penger. Hva synes du selv om avtalen?

— Jeg har aldri hørt om et så stort beløp på så lavt nivå i en sluttavtale i staten før. Det er jo en måte å kjøpe seg fri på, og kanskje vil de med dette bøte på dårlig håndtering? Samtidig er det jo raust av NTNU å gi meg såpass god tid til å søke jobb.

Fakultetsledelsen skriver i en e-post til Khrono at de oppfatter prosessen rundt inngåelsen av sluttavtalen som god, og at de har forsøkt å imøtekomme den tidligere seksjonslederen sitt ønske om et avtale.

— Vi har ikke ytterligere kommentarer til avtalen, skriver Bernt Asle Arntsen, administrativ leder ved fakultetet.

Arbeidsmiljø på grensen til ulovlig

Bakgrunnen for sluttavtalen var varselet seksjonslederen leverte etter at «over et titalls kolleger» fortalte henne om utfordringer med det psykososiale arbeidsmiljøet.

I en intern rapport som Khrono har fått tilgang til, slås det fast at arbeidsmiljøet ved fakultetets administrasjon er nært opp til grensen for uforsvarlig.

Gruppen fra NTNUs HR- og HMS-avdeling som har undersøkt forholdene og skrevet rapporten, legger til at mer inngående undersøkelser kunne gitt en annen konklusjon om hvorvidt arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig, slik loven krever.

«Vår vurdering er at flere av arbeidsmiljøutfordringene som er avdekket henger sammen med ledelse og hvordan ledelse utøves», heter det i rapporten.

Undersøkelsene og rapporten kom som følge av flere varsler, deriblant seksjonslederens. 

I rapporten kommer det fram at ansatte opplevde dekanens lederstil som destruktiv, og at hun utøvede gjengjeldelse blant annet i form av utfrysing dersom ansatte tok opp utfordringer eller kom med kritiske bemerkninger.

— Det handler om mennesker som gråter og blir sykemeldt fordi det ikke er et reelt ytringsklima, sa seksjonslederen da vi omtalte rapporten.

— Som varsler ble jeg plutselig et problem som måtte håndteres. Jeg ble bedt om å holde meg hjemme, og ble sterkt anbefalt at noen andre skulle ta over mitt lederansvar. Jeg har ikke virket i stillingen min siden desember, sa hun.

nyheter arbeidsmiljø ntnu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Forsker ved UiO er redaktør for FN-rapport

    Joar Hystad

    Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

    Det skriver Uniforum.

    Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

    Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

    — For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

Powered by Labrador CMS