Sluttavtale

NTNU-varsler fikk million­avtale og gikk på dagen

Da seksjonslederen varslet om dårlig arbeidsmiljø, skal hun ha blitt plassert på hjemmekontor og bedt om ikke å gjøre jobben sin. Så fikk hun ett års etterlønn og gikk på dagen.

Bilde av bygningen IE-fakultetet ved NTNU holder til i.
Da varsleren ved IE-fakultetet gikk ut dørene fra fakultetets lokaler ved NTNU for siste gang var det med en solid sluttavtale.
Publisert

Ett års etterlønn og inntil 100.000 kroner til å dekke semesteravgift i to semestre. Det er det NTNU betaler seksjonslederen ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk som i vår gikk av etter å ha varslet om dårlig arbeidsmiljø i deler av administrasjonen, viser sluttavtalen, som Khrono har fått innsyn i.

Ifølge den tidligere seksjonslederen selv utgjør den samlede lønnen i underkant av én million kroner. Hun ønsker ikke å stå fram med navn da hun fremdeles er jobbsøker. 

Avtalen har en «oppsigelsestid» på i underkant av en måned, men med en presisering av at seksjonslederen ble fritatt fra arbeidsplikten fra den datoen avtalen ble signert, 5. mars 2024.

Som del av avtalen fikk seksjonslederen også beholde datamaskin og telefon, men for å hente private eiendeler på kontoret måtte hun ha med ledsager og avtale med administrativ leder på forhånd.

— Her ville de bli kvitt meg fort

— Jeg ba om avtalen ettersom jeg opplevde å være satt i sjakk matt. Jeg fikk ikke delta i arbeidet, jeg fikk ikke være med på å gjøre noe med det arbeidsmiljøet jeg mente vi hadde et problem med, sier den avgåtte seksjonslederen til Khrono.

Det at hun ikke fortalte om avtalen da vi skrev om situasjonen på fakultetet sist, forklarer hun med avtalens punkt 10: «Partene skal bevare taushet omkring denne avtalens innhold».

Når Khrono nå har fått innsyn i sluttavtalen fra NTNU, velger hun å kommentere avtalen og utdype forhold knyttet til den.

Hun setter sluttavtalen i sammenheng med varselet hun leverte om arbeidsmiljøet i fakultetsadministrasjonen. Før hun varslet, hadde hun bare fått gode tilbakemeldinger på arbeidet sitt, og ingen hadde sagt noe om manglende tillit til henne som leder, forteller hun. Det snudde med varselet.

Og selv om det var hun som ba om en sluttavtale, var det ingen tvil om at dette var en løsning også NTNU ønsket, sier hun.

— De var veldig raske på labben, og inntrykket jeg satt igjen med er at de veldig gjerne ville at jeg skulle få en slik avtale. Det er jo et tilbud det nesten ikke går an å si nei til, så her ville de bli kvitt meg fort.

— Ett års etterlønn er mye penger. Hva synes du selv om avtalen?

— Jeg har aldri hørt om et så stort beløp på så lavt nivå i en sluttavtale i staten før. Det er jo en måte å kjøpe seg fri på, og kanskje vil de med dette bøte på dårlig håndtering? Samtidig er det jo raust av NTNU å gi meg såpass god tid til å søke jobb.

Fakultetsledelsen skriver i en e-post til Khrono at de oppfatter prosessen rundt inngåelsen av sluttavtalen som god, og at de har forsøkt å imøtekomme den tidligere seksjonslederen sitt ønske om et avtale.

— Vi har ikke ytterligere kommentarer til avtalen, skriver Bernt Asle Arntsen, administrativ leder ved fakultetet.

Arbeidsmiljø på grensen til ulovlig

Bakgrunnen for sluttavtalen var varselet seksjonslederen leverte etter at «over et titalls kolleger» fortalte henne om utfordringer med det psykososiale arbeidsmiljøet.

I en intern rapport som Khrono har fått tilgang til, slås det fast at arbeidsmiljøet ved fakultetets administrasjon er nært opp til grensen for uforsvarlig.

Gruppen fra NTNUs HR- og HMS-avdeling som har undersøkt forholdene og skrevet rapporten, legger til at mer inngående undersøkelser kunne gitt en annen konklusjon om hvorvidt arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig, slik loven krever.

«Vår vurdering er at flere av arbeidsmiljøutfordringene som er avdekket henger sammen med ledelse og hvordan ledelse utøves», heter det i rapporten.

Undersøkelsene og rapporten kom som følge av flere varsler, deriblant seksjonslederens. 

I rapporten kommer det fram at ansatte opplevde dekanens lederstil som destruktiv, og at hun utøvede gjengjeldelse blant annet i form av utfrysing dersom ansatte tok opp utfordringer eller kom med kritiske bemerkninger.

— Det handler om mennesker som gråter og blir sykemeldt fordi det ikke er et reelt ytringsklima, sa seksjonslederen da vi omtalte rapporten.

— Som varsler ble jeg plutselig et problem som måtte håndteres. Jeg ble bedt om å holde meg hjemme, og ble sterkt anbefalt at noen andre skulle ta over mitt lederansvar. Jeg har ikke virket i stillingen min siden desember, sa hun.

Powered by Labrador CMS