<span class="caps">NTNU</span>s deltakelse i Horisont 2020 skal passere én milliard kroner, det betyr en dobling fra forrige rammeprogram, sier en optimistisk Massimo Buoli, <span class="caps">NTNU</span>s nye mann i Brussel.
NTNUs deltakelse i Horisont 2020 skal passere én milliard kroner, det betyr en dobling fra forrige rammeprogram, sier en optimistisk Massimo Buoli, NTNUs nye mann i Brussel.

NTNU går for en EU-milliard

— Reis, reis og reis! Og involver deg, involver deg, involver deg, er de klare rådene fra NTNUs nye mann i Brussel for å få mer av EUs forskningsmidler.

Publisert   Sist oppdatert

Italieneren som skal bygge opp universitetets nye Brussel-kontor, har tilbragt sin andre arbeidsuke som NTNU-ansatt med et fullstappet program i Trondheim.  Han har fått en NTNU-pin festet på jakkeslaget. Kulda biter, han har tatt den tykkeste frakken på, men snakker varmt om det han har møtt så langt.

— Jeg er imponert over åpenheten. Dette universitetet er sterkt, og fusjonen gjør det enda sterkere ved at fagmiljøer som kommer til utfyller de som er her fra før, sier Massimo Busuoli til Universitetsavisa.

Stort potensial, hårete mål

Han har møtt advokater, rådgivere, adminstrative ledere, rektorat, finansielle-, juridiske- og EU-rådgivere, økonomer, koordinatorer og en lang rekke fagmiljø. Mange titalls personer med mye på hjertet, og som jobber med hårete mål:

NTNUs deltakelse i Horisont 2020 skal passere én milliard kroner, det betyr en dobling fra forrige rammeprogram.

Den store utfordringen er å få etablert en felles vilje til å bidra til å nå dette målet. Målet i seg selv tror jeg er realistisk.

Massimo Buoli
Leder NTNUs Brusselkontor

— Den store utfordringen er å få etablert en felles vilje til å bidra til å nå dette målet. Målet i seg selv tror jeg er realistisk, sier Busuoli.

Han sier at Brussel-kontoret skal løfte NTNU, slik at universitetet kan bli en av de viktige spillerne i EU.

— Jeg ser et stort ubenyttet potensial, NTNU kan bli en sterk aktør – ikke minst på grunn av fusjonen, sier Busuoli.

Enkelt og vanskelig på en gang

Busuoli har vært direktør for Enea – Italian National Agency for New Technologies, Energy and Sustainable Economic Development i Brussel – i 10 år. Nå skal han bruke kontakter og nettverk til å hjelpe NTNUs forskere inn i nye allianser.

— Da jeg sluttet i Enea, informerte jeg kontaktene mine om at jeg fra nå av skulle jobbe for Norges største universitet med nesten 7 000 ansatte og nær 40 000 studenter. Det var det flere i nettverket mitt som merket seg. Har du, som jeg har nå, et salgspunkt, er det lettere å vokse videre.

Han peker på byens enorme muligheter, men også det enorme antallet irrganger man må kjenne for å nå opp i den stadig tøffere kampen om EU-finansiering. Brussel, ifølge Busuolis beskrivelse, er på sitt vis både komplisert og enkel på samme tid:

Det finnes 35 000 tjenestemenn i EU-systemet, og 60 000 lobbyister. Samtidig er det oversiktlig og enkelt å finne samarbeidspartnere. Alle er der, alle land har sine kontaktpunkt, med representanter som er behjelpelige med kontakt mot universiteter og forskningsmiljø.

Bygge allianser

Horizon 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram der 80 milliarder euro skal deles ut over sju år. Dette er EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon.

— Allianser og samling av krefter er nøkkelord i Horisont 2020, sier Massimo, som svarer slik når Universitetsavisa spør hva hans oppfordring er til fagmiljøene ved NTNU:

— Reis, reis, reis. Og involver deg, involver deg, involver deg.

— Og: Meld deg som evaluator for EU-kommisjonen. Ved å vurdere andres søknader kan du lære masse om å skrive søknader selv.  Og: Kontakt meg. Brussel-kontoret skal være et service- og tjenestekontor, en slags ambassade for NTNU. Min dør er åpen, understreker han.

Besøk og personlig kontakt

Han har inntrykk av at relativt gode finansieringsmuligheter i Norge så langt har bremset norske forskeres interesse for involvering i EUs programmer. Busuoli vektlegger betydningen av direkte kontakt, deltakelse i forskningsgrupper og alliansebygging om man skal komme noen vei.

— Det er ikke ok å si at man er en del av en internasjonal forskningsgruppe om man aldri reiser på besøk for å snakke med kollegene. Det lønner seg, alltid. Personlig kontakt og fysiske møter kan aldri undervurderes, sier NTNUs forlengede arm i Brussel, som nettopp derfor selv har en plan om å reise til Norge og NTNU minst én gang i måneden.

— Empati og mellommenneskelige møter er viktig. Folk må bli kjent med hverandre, sier han.

Flere bør ta lederskap

Konkurransen om EU-midler er tøffere enn noensinne. Busuoli, som selv har en mastergrad i fysikk, oppfordrer NTNUs forskere til å være proaktive. Det er ikke nok å bare nøye seg med å være med i en gruppe, flere bør ha som mål at de skal lede forskningsgrupper. Det kan åpne dører til flere og viktige kontakter på institusjonelt nivå. Og  ikke minst: Større mulighet for å gjøre forskningen synlig og bygge allianser med de store spillerne i systemet.

Under det fire dager lange besøket i Trondheim har han hatt møter ved Det medisinske fakultet om en planlagt  studietur til Brussel, og han har diskutert en EU-strategi med fagmiljøet ved CenSES, det nasjonale forskningssenteret for miljøvennlig energi. Han har besøkt Institutt for materialteknikk og NTNU NanoLab, og han har diskutert EU-prosjekt med enkeltforskere.

Bygger butikk

Han har gitt råd den ene veien, samtidig understreker han at han er på jakt etter de ypperste varene NTNU har å tilby EU. For kontoret er et tjenestetilbud og et servicekontor innad, og et salgspunkt utad.

— Du kan sammenligne Brusselkontoret med en butikk. Jeg trenger å fylle hyllene med varer og jeg må sette ting i utstillingsvinduet. Dette er kunnskapen og kompetansen ved NTNU, forskningsinfrastrukturen dere har her, nobelprisvinnere og gsm-teknologi.  Alt det fremragende som forskere ved dette universitetet har oppnådd.