Ved <span class="caps">NTNU</span> er professor ved institutt for psykologi, Roger Hansen, overbevist om at klinikken følger alle lover. Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold.
Ved NTNU er professor ved institutt for psykologi, Roger Hansen, overbevist om at klinikken følger alle lover. Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold.

Stengning av UiO-klinikk bekymrer andre klinikker

Ansatte ved de interne praksisklinikkene for studenter på profesjonsstudier i psykologi kaller den umiddelbare stengingen av klinikken i Oslo dramatisk. — Dette skaper uro blant studenter og ansatte, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

Publisert   Sist oppdatert

Ved fire universiteter i Norge finnes klinikker tilknyttet profesjonsutdanningene i psykologi, hvor studentene har praksis som terapeuter. Det er ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

Tirsdag denne uka valgte ledelsen ved UiO å stenge internklinikkene ved Psykologisk institutt (PSI) med umiddelbar virkning, for å avklare hvorvidt det var blitt begått lovbrudd der. De har bestilt en gjennomgang av advokatfirmaet Kluge, som universitetet har rammeavtale med, og av internrevisjonen ved UiO. Ledelsen har uttalt at det handler om arkivrutiner, klagemuligheter, sikkerhet i lokalene og mye annet, men vil ikke konkretisere ytterligere hva de mistenker av lovbrudd før gjennomgangen er klar.

På torsdag, to dager senere, vedtok universitetsledelsen, i samråd med fakultets- og instituttledelsen, å flytte klinikkene til spesialisthelsetjenesten. Ansatte og studenter har protestert, både mot stengingen og flyttevedtaket, og mener de ikke har blitt hørt i prosessen.

Ansatte ved andre internklinikker som Khrono har snakket med sier de følger utviklingen i saken, og kaller stengingen dramatisk.

Bekymret i Bergen

Vi har orden i vår drift av våre klinikker. Jeg er beroliget av de gjennomganger vi har hatt ved våre klinikker om at vi driver forsvarlig, og innenfor lovverket. Vi føler oss sikre på at det ikke er noen problemer her.

Roger Hagen
Professor, institutt for psykologi, NTNU

Universitetet skal drive utdanning, og ferdighets-
opplæring av studenter med virkelige mennesker som trenger helsehjelp er en del av det.

Ingunn Skre
Instituttleder, institutt for psykologi, UiT

Jeg er redd for at studentene havner i en situasjon hvor de må håndtere mange pasienter under stressende omgivelser og med tidspress.

Elisabeth Schanche
Førsteamanuensis, institutt for psykologi, UiB

— Saken ved Universitetet i Oslo skaper uro hos både studenter og ansatte her. Selv om vi ikke har fått noen signaler om at klinikkene ved UiB skal flyttes eller stenges, blir vi urolige, sier Elisabeth Schanche.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk psykologi ved UiB og arbeider med klinikkene der. 

— Det skaper en utrygghet når klinikkene i Oslo stenges på dagen med en så diffus beskjed. Jeg synes det er utrolig leit å se så vonde prosesser med så lite dialog ved et universitet, fortsetter hun.

I Bergen har de tre internklinikker, en for barn og ungdom, en for unge og voksne og en for voksne og eldre. Ifølge Schanche er både studenter og pasienter veldig fornøyde med klinikkene. 

— I flere år på rad evalueres den internkliniske praksisen av studentene som den viktigste delen av utdanningen. Der får de jobbe i små grupper, fire studenter på en veileder, med bare én pasient hver. De opplever internpraksisen gir gode rammer for å lære hvordan de skal være terapeuter, at det er en måte å bli trygg på, og mestre faget. De lærer ikke bare teknikker, men også grunnleggende mellommenneskelige ferdigheter, som er en viktig del av det å være terapeut, forklarer Schanche.

Redd studentene må «ta unna»

Hun frykter at dersom klinikkene skulle bli flyttet til spesialisthelsetjenesten, ville ikke studentene fått den grundige opplæringen og trygghetsfølelsen de har anledning til å bygge ved en internklinikk med én pasient og tett oppfølging.

— Jeg er redd for at studentene kan havne i en situasjon hvor de må håndtere mange pasienter under stressende omgivelser og med tidspress. Jeg har selv jobbet i helsevesenet og vet at det finnes et sterkt fokus på å få unna, og jeg frykter at studentene i større grad kan stå i fare for å fungere som avlastning for spesialisthelsetjenesten heller enn å få en grundig opplæring og mulighet til å utvikle ferdighetene sine som terapeut, mener førsteamanuensisen.

— I tillegg er det også slik at opplæringsklinikkene tar imot pasienter som har et behov for helsehjelp, men som ikke nødvendigvis har rett til å få det innen spesialisthelsetjenesten. Vi tar imot pasienter med mindre alvorlige problemer, som kanskje slipper at problemene forverres før de får hjelp, sier hun.

Schanche er bekymret over stengingen av klinikken ved UiO.

— Dersom noe må utbedres ved klinikkene er det viktig å se på det, men man bør få rom til å utbedre det uten å stenge ned driften umiddelbart. Det er vanskelig for meg å skjønne hva som skal være så dramatisk at de er nødt til å stenge, sier hun.

Mener NTNU har alt i orden

Ved NTNU vil professor ved institutt for psykologi, Roger Hagen, vente med å kommentere saken ved UiO før vurderingene av klinikkene er klare.

— Vi har ingen tanker om hvilke konsekvenser saken ved UiO kan få for oss, da vi venter på å høre den juridiske betenkningen om saken, sier Hagen til Khrono.

Han tror samtidig ikke at det vil oppstå juridiske problemer ved internklinikkene ved hans institusjon.

— Vi har orden i vår drift av våre klinikker. Jeg er beroliget av de gjennomganger vi har hatt ved våre klinikker om at vi driver forsvarlig, og innenfor lovverket. Vi føler oss sikre på at det ikke er noen problemer her, forteller Hagen.

Professoren mener mye av saken er vanskelig også fordi jusen ikke alltid gir klare svar.

— Det som gjør mye av dette komplisert er at det er mange lovverk som regulerer disse virksomhetene. Innen jus er det rom for tolkning av disse slik at kan komme frem til motstridende konklusjoner som ved UIO, sier han.

— Stenging ved fare for liv 

Ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, har de hatt internklinikk siden 2004. Instituttleder Ingunn Skre sier hun har orientert sine overordnede om saken ved UiO og driften av internklinikken ved UiT.

— Det er svært bekymringsfullt slik det har tilspisset seg i Oslo, og jeg opplever at det må være unødvendig å toppstyre på denne måten. Det er viktig å ha dialog i en universitetsorganisasjon, og den kan man ta over linjene. Da denne saken oppsto i Oslo orienterte jeg mine overordnede om saken og om hvordan forholdene er her, sier Skre.

Hun har, som Schanche, problemer med å forstå bakgrunnen for den plutselige stengingen.

— Jeg opplever UiOs stenging av klinikkene som veldig dramatisk og så vidt jeg kan forstå unødvendig av hensyn til pasientsikkerheten. Når myndigheter finner avvik er det kun når det er umiddelbar fare for liv og helse at man stenger virksomheten. Vanligvis får man påpekt eventuelle avvik og anledning til å utbedre mangler innen en frist, påpeker hun, og fortsetter:

— Dette virker svært framskyndet, og det burde være mulig å få til en prosess med dialog mellom alle parter, og ikke minst å lytte.

Helsetjeneste eller utdanning?

Tidligere denne uka sa Per Morten Sandset, viserektor ved UiO, at de har vedtatt flytting av internklinikken til spesialisthelsetjenesten. Det fordi ledelsen ved universitetet mener at det å drive helsetjenester ikke er en del av universitetets primæroppgave. 

—  På sikt ønsker vi at universitetet ikke skal tilby tjenester som faller under Helse- og omsorgsdepartementets aktivitet. Det har vært en prosess som instituttet har hatt over en periode, og universitetsledelsen mener at det ikke er riktig at det utøves helsetjenester ved universitetet, for det er ikke vår primæroppgave. Vår primæroppgave er å gi god undervisning til våre studenter, og videreføre det gode studietilbudet vi har, sa viserektor Sandset til Khrono tidligere i uken.

Skre ved UiT reagerer på at UiO nå bruker det at universitet ikke skal drive helsetjenester som argument for å flytte klinikken til spesialisthelsetjenesten.

— Universitetet skal drive utdanning, og ferdighetsopplæring av studenter med virkelige mennesker som trenger helsehjelp er en del av det. Vi møtte på de samme argumentene hos vår ledelse da vi begynte med klinikken her. Betingelsen for at vi fikk ha internklinikk var at det skulle være forskning tilknyttet klinikken, og at det kun ble drevet behandling i utdanningsøyemed. Nå har vi en tredeling med utdanning, forskning og pasientbehandling, forklarer hun.

Hun frykter faglig autonomi kan gå tapt ved en flytting.

— Det man mister ved å legge dette til spesialisthelsetjenesten er muligheten til å ha styring med det faglige innholdet. Hos oss har det vært viktig å ha den faglige ledelsen ved internklinikken, sier instituttleder Skre, og fortsetter:

— Vi har en god dialog med blant andre Universitetssykehuset Nord-Norge om praksis og vi har tillit til at de får god oppfølging og veiledning, men når veilederne ikke er ansatt hos oss har vi ingen instruksjonsmyndighet. Det er viktig for oss å være involvert i hva studentene lærer, at de når læringsmålene og er innom ulike typer problemstillinger og arbeidsformer. I tillegg kan vi ha en tett dialog om skikketheten, sier Skre

— Fylkeslegen juridisk ekspert

Skre er nysgjerrig på konklusjonen av den juridiske gjennomgangen ved UiO, som er ventet neste uke. Det har tidligere blant annet vært uenighet om hvorvidt klinikken er underlagt spesialisthelsetjenestelovgivningen eller ikke.

— Dersom ledelsen ved UiO mener at studentklinikken er underlagt spesialisthelsetjenesten, så må de etter hva jeg kan forstå ha rådført seg med jurister som ikke kjenner helseretten. I Tromsø forholder vi oss til fylkeslegen som den som kan helseretten, og som har ansvaret for tilsyn ved alle typer helsetjenester. De er helsetilsynets stedlige representant i fylkene. Deres juridiske vurdering vil sannsynligvis skille mellom det å ha ansvar for å sørge for og det å yte helsetjenester.

Ifølge Skre har kommunene etter den nye helselovgivningen ansvaret for å sørge for å ha psykolog, noe tidligere bare spesialisthelsetjenesten hadde.

— Psykologiske opplæringsklinikker er et supplement til det offentlige helsetilbudet, og tilbyr helsehjelp til de som har behov for, mens de som har rett til hjelp blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Det er mange privatprakstiserende helsepersonell som også tilbyr helsehjelp, men som ikke har plikt til å ta imot, presiserer hun.

Konsekvenser av UiO-sak

Skre er usikker på hva slags konsekvenser denne saken kan få for deres klinikker, ettersom det fremdeles er uklart hvilke lovbrudd ledelsen mener kan ha blitt begått, og om de var alvorlige nok til å stenge klinikken på dagen.

Skre tror i hvert fall at flere kan vente seg spørsmål fra ledelsen ved sine institusjoner.

— Enhver ansvarlig universitetsdirektør vil ønske og ha ansvar for å undersøke og føre tilsyn innen egen organisasjon, og jeg regner med at følgene vil bli en gjennomgang ved de respektive institusjonene, men jeg kan vanskelig se for meg at noen vil finne det nødvendig å stoppe driften av et så godt og kvalitetssikret opplæringstilbud på kort eller lang sikt på bakgrunn av det, sier hun.

Hun vil presisere at klinikkene slik det er i dag, er et supplement til det offentlige helsetilbudet.

— Det er viktig å huske på at studenter har krav på ferdighetsopplæring og praksis. Dessuten yter disse klinikkene et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten da psienter som har sterkt behov for men ikke blir definert å ha rett til, helsetjenester får hjelp der og kan komme seg tilbake til bedre funksjon i arbeid og studier.

Stortingsrepresentant vil ha svar

Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Hedmark senterparti, var student i rettsvitenskap før hun kom inn på stortinget etter høstens valg. 

Ifølge Universitas spør Mehl fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim blant annet om hva han vil gjøre for å sikre demokratiske prosesser i saken.

— Når det ikke kommer noen begrunnelse, så er avgjørelsen veldig vanskelig å forstå for de berørte. Som saken står nå, er det grunn til å stille spørsmål ved om Universitetet i Oslo kunne vært mer åpen om prosessen og gitt alle anledning til å ytre seg før beslutningen. Særlig siden det handler om å brått avslutte pasientbehandling, er det ganske dramatisk for de som blir berørt, sier Mehl til studentavisen.

Statssekretær Bjørn Haugstad svarer på vegne av statsråden, og sier:

— Vi forventer og er trygge på at UiO ordner opp i dette snarest. Studenter og pasienter må ivaretas skikkelig, samtidig som UiO selvsagt må sikre at de ikke driver i strid med loven. Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet følger nøye med saken.