NTNU ønsker kjønnspoeng ved åtte nye studier

NTNU ønsker å rekruttere flere kvinner til en håndfull realfagsstudier, og flere menn til å bli bioingeniører.

Derfor har de nå søkt om å få gi kjønnspoeng ved opptak til åtte nye studier, i tillegg til å få forlenget ordningen med kjønnspoeng for de 32 studiene som allerede har det.

8. mars

Langt færre studier med kjønnspoeng. Fra 123 til 42

Ber departementet endre praksis

I søknadsbrevet ber NTNU også Kunnskapsdepartementet om å vurdere om kjønnspoeng kan innvilges for en periode på tre år «slik at det ikke er nødvendig å søke om kjønnspoeng for alle studieprogram hvert år».

NTNU viser til at kjønnsbalanse er noe som utvikler seg over flere år, og at det er nødvendig å se resultater over tid for å kunne ta stilling til om poengene er et egnet tiltak.

«Det kreves også en klar underrepresentasjon både i studiet og yrkeslivet for å innvilge kjønnspoeng hvilket taler for at det ikke bør være noen risiko for at tiltaket vil være lovstridig om det innvilges for tre år» skriver NTNU i søknaden.

Overfor Khrono presiserer prorektor for utdanning Marit Reitan at det ikke er arbeidsbelastningen ved søknadene som er årsaken til at de vil ha forlenget periode. Begrunnelsen er faglig, ikke administrativ.

— Det tar tid før søkere tilpasser seg nye rammebetingelser. Det er ikke nødvendigvis noe som skjer det første året. Derfor vil vi ikke se effekter av en slik ordning på så kort sikt, sier hun.

— «Alle» andre kutter kjønnspoeng, men dere vil ha mer av det. Hvorfor det?

— Vi vet at dette er et virkemiddel som virker. Når vi da først har en underrepresentasjon i enkelte studier, ønsker vi å bruke det virkemiddelet.

Sju studier med kvinnepoeng, ett med mannspoeng

Universitetet søker om å få innføre to kjønnspoeng for kvinner i følgende fag fra og med studieåret 2024/2025:

• Kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet (5-årig integrert master)
• Automatisering og intelligente systemer (3-årig ingeniør)
• Elektrifisering og digitalisering (3-årig ingeniør)
• Logistikk (3-årig ingeniør)
• Mekanikk og produktdesign (3-årig ingeniør)
• Fysikk (bachelor)

I tillegg ber NTNU om å få gi menn to kjønnspoeng ved opptak i bioingeniørfag (bachelor). Det blir i så fall det eneste studiet ved NTNU hvor menn kan få to kjønnspoeng. Fra før av gis det ett kjønnspoeng ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi, noe NTNU ønsker å fortsette med.

«Kjønnspoeng anses som et viktig tiltak for å rekruttere flere kvinner til teknologi- og informatikkstudier noe som igjen vil føre at det blir flere kvinner i de aktuelle yrkene.» skriver NTNU i søknaden.

De viser til at de har hatt gode erfaringer med kjønnspoeng for å bedre balansen, og at de også har foreslått å ta bort poengene når kvinneandelen har blitt høy nok.

«Vi har imidlertid erfart at kvinneandelen på studiene har gått ned når kjønnspoengene har blitt tatt bort. For enkelte studier har det vært en stor nedgang som heller ikke har bedret seg etter noen år. Vi erfarer at kjønnspoeng. er et affektivt tiltak for å bedre kjønnsbalansen».

Flere ber også om forlengelse

Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen ønsker å forlenge ordningen med ett tilleggspoeng for menn ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi, slik som NTNU.

UiB skriver i sin søknad at de har positive erfaringer med kjønnspoeng, men «...bemerker samtidig at kvoter for underrepresentert kjønn er å foretrekke fremfor tilleggspoeng, da effekten av kvoter vil være langt mer forutsigbar enn dagens ordning med kjønnspoeng.»

Også NMBU søker om en videreføring av kjønnspoeng. Der ønsker de at menn fortsatt skal få to tilleggspoeng ved opptak til veterinærstudiet og dyrepleierstudiet.

De skriver at de to poengene erfaringsmessig vil føre til at «ca dobbelt så mange gutter få tilbud om studieplass og at kjønnsandelen endrer seg med 5-10% med dette tiltaket».

Ved Universitetet i Agder ber de om å få videreføre bruken av to kjønnspoeng til menn ved opptak til sykepleierutdanningen.