NTNU ønsker kontorer til alle faglig ansatte på ny campus

Debatten om såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser har økt i styrke igjen ved flere av landets universiteter og høgskoler etter at NRK Brennpunkt viste dokumentaren Kontoret, dette.

I programmet, hvor det både var innslag fra NTNU og Høgskulen på Vestlandet (HVL), kom det blant annet fram at NTNU-rektor Gunnar Bovim har ombestemt seg når det gjelder åpne landskap.

Han fortalte at NTNU har bedt departementet om dispensasjon fra den vedtatte arealnormen for statlige bygg slik at vitenskapelige ansatte også kan få ha egne kontorer når de flytter inn på nybygg på et samlet campus om noen år.

Undervisning på kontoret

Kommunikasjonsrådgiver i campusprosjektet ved NTNU, Hanna Jones, forklarer at det som i praksis er gjort er at NTNU har levert en tilleggsutredning. Der har de redegjort for at for en del vitenskapelig ansatte, vil kontoret i seg selv være laboratorium og undervisningsareal hvor det foregår både forskning/vitenskapelig arbeid og undervisning/veiledning ved arbeidsplassen.

— Gjennom arbeidet med campus, beskrevet i tilleggsutredninga NTNU og Statsbygg utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sist høst, mener vi det er dokumentert at NTNU trenger mer areal til vår forskning og undervisningsaktivitet enn det statens arealnorm for arbeidsplass gir rom for, sier Jones til Khrono.

Hun mener det bør gjenspeiles i arealnormen for arbeidsplasser innenfor universitets- og høyskolesektoren.

— For flere av fagene ved NTNU er kontorarbeidsplassen en del av forskningsinfrastrukturen, sier Jones.

Faste kontorplasser

For å utnytte forskningstiden effektivt stiller det krav til at arealene legger særskilt til rette for konsentrasjon og bruk av forskningsmateriale som må være tilgjengelig over tid, argumenterer universitetet.

«For at campus skal gi effektive rammebetingelser for forskning og undervisning, vil derfor NTNU hevde at det gir god kost/nytte-effekt å beregne en arealnorm for vitenskapelig ansatte, som åpner for faste kontorplasser og høy andel individuelle kontorer», heter det i NTNU-notatet fra desember i fjor.

NTNU har ikke begynt å bygge, men er ennå på utredningsstadiet, mens både ved Høgskulen på Vestlandet og på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er man i gang med bygging.

Campusplan på NMBU

Torsdag 26.april vedtok styret på NMBU sin nye Campusplan 2019-2023-2040.

Direktør Lars Atle Holm sier til Khrono at diskusjonen om kontorer eller landskap ikke har vært så framtredende hos NMBU som han har inntrykk av at den er andre steder.

I tillegg til statens arealnorm har også NMBUs styre pålagt universitetet å redusere sin totale arealbruk med 10 prosent.

— NMBU har behov for store arealer, vi har både store dyr og planter, og trenger mer areal enn de som har ordinær campusundervisning, sier direktør Holm.

Han viser til at dialogen med de ansatte har spesielt handlet om det nye veterinærbygget.

— Og her skiller vi ikke mellom vitenskapelig- eller teknisk/administrativt ansatte, sier Holm. Han mener videre at det har vært en «klok debatt» om saken, selv om det er utfordrende å finne gode løsninger.

— Vi ønsker å beholde flest mulig kontorer for folk, og prøver å tilpasse behovet for hver enkelt, sier Holm. Selv sitter han på eget kontor, men rektoratet ved NMBU sitter i landskap.

— Vi ser at mange har glede av å sitte i landskap og at det fremmer kreativitet for enkelte. Vi skal ikke flytte inn i det nye veterinærbygget før om to år, så vi er i prosess og dialog nå, sier direktør Lars Atle Holm.

HVL-rektoren liker landskap

På Høgskulen på Vestlandet (HVL) ser rektor Berit Rokne fram til å flytte inn i landskap i det nye bygget Kronstad 2, som er under oppføring. Hele rektoratet skal inn i det nye bygget.

Hun kjenner ikke til de konkrete byggeplanene til NTNU, annet enn at de er veldig mye større enn HVL sine, og at de dermed kan ha vurdert annerledes enn høgskolen. NTNU er i en tidlig fase i sitt prosjekt.

— Så det er ikke aktuelt at Høgskulen på Vestlandet vil be om dispensasjon fra statens arealnorm for å få flere kontorer i det nye bygget?

— Nei. Vårt bygg er under oppføring og arealet er bestemt av gjeldende reguleringsplan, ikke arealnormen. Vi tenker annerledes på dette, og jeg mener at aktivitetsbasert arbeidsplass er positivt i seg selv. Bygget er basert på en digitalisert framtid og studenter og ansatte i samme etasje hvor det vil være lett å komme i kontakt med hverandre. Jeg ser på dette nye bygget som mulighetenes rom, sier rektor Rokne.

Hun har registrert at noen er sterke motstandere av den nye løsningen, andre at løsningene ikke gjør så mye fra eller til og at mange også er positive.

— Men nå skal vi finne ut hvem som faktisk ønsker seg inn i det nye bygget, og skal ha gode prosesser på hvem som skal flytte inn, sier Berit Rokne.