Mistillit i Sørøst-Norge
Arbeidsutvalget ved Høgskolen i Sørøst-Norge har fått forslag om mistillit rettet mot seg, etter lang tid med det parlamentsleder Michael Melby beskriver som personangrep og trakassering fra studentparlamentet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) ble dannet 1. januar 2016 da Høgskolen i Buskerud/Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark.
Samtidig har studentdemokratiene fusjonert, men ledelsen for det nye studentdemokratiet har ikke fått til så mye som de skulle ønske:
— Jeg gikk til valg på å bruke tid på studentaktiviteter, men jeg bruker tiden min på å ordne opp i krangler. Jeg driver med brannslukking istedenfor å gjøre ting bedre for studentene, sier leder av Studentdemokratiet i Sørøst-Norge (SDSN), Michael Melbye, og legger til:
— Det er ufattelig trist at vi har brukt så mye tid på dette, og da så lite tid på studentsaker.
Kranglene har nå kulminert i forslag om mistillit mot de tre studentene som sitter på heltid og to på deltid i arbeidsutvalget. Mistillitsforslaget skal behandles i parlamentets møte i Drammen 29. mars.
Jeg har verken lov eller lyst til å uttale meg om mistillit. Dersom Melbye og Sætre har uttalt seg om noe som et helt arbeidsutvalg har fått mot seg så er det uheldig.
Vegard Nilsen
Jeg har stått i det lenge, men så sa kroppen min stopp. Den merker jo vond psykisk påkjenning
over tid.
Michael Melbye
Flere har ikke tillit
Både Michael Melbye og Petter Sætre har stilt til sentralstyret i NSO, men er ikke innstilt.
En rekke eposter og Facebook-poster som Khrono har fått tilgang til, og parlamentsmedlemmer som Khrono har snakket med, tyder på at det er flere i forsamlingen som ikke har tillit til arbeidsutvalget.
Khrono kjenner ikke til hva mistillitsforslaget går ut på da saken er lukket og innholdet i mistillitsforslaget ble sendt ut til parlamentsmedlemmene onsdag.
Marius Norli, parlamentsmedlem fra Campus Bø, er en av dem som har uttrykt bekymring tidligere i år. Han sier mistillitsforslaget er en situasjon som ikke mange har vært oppi før, og at det vil bli spennende å se hvordan SDSN vil bli påvirket av dette:
— Når det stilles mistillit mot ansatte er det mye som må tas hensyn til både personlig og i henhold til lovverk. Vi får se hva det vil ha å si for parlamentet og om vi nå kan begynne å arbeide for studentene og ikke for parlamentsforsamlingen. Det har vært veldig mye fokus på hvordan vi skal fremstå som organisasjon og ikke nok arbeid for studentene. Jeg har stilt meg veldig kritisk til hvordan organisasjonsstrukturen og organisasjonskulturen har vært innad i SDSN. Jeg synes at denne måten å lede en såpass stor organisasjon på er helt feil, sier han.
Vanskelig å ha tillit når det ikke er gjensidig
Lena Fløtterud, parlamentsmedlem og campusleder for Vestfold, føler at ting fungerer veldig godt på campusnivå på HSN, og at man i forsamlingen har gode diskusjoner:
— Ja, det har vært uenigheter, men sånn jevnt over føler jeg at vi har gode prosesser og tar avgjørelser til studentenes beste, sier hun.
— Har du tillit til arbeidsutvalget?
— Det er litt delt, men når deler av arbeidsutvalget viser at de ikke har tillit til forsamlingen så er det klart at tilliten min tilbake til enkelte av medlemmene av arbeidsutvalget utfordres.
Fløtterud forteller at ved ett tilfelle forlot enkelte medlemmer av arbeidsutvalget møtet i voteringen over nye vedtekter for å ødelegge møtets vedtaksdyktighet, fordi de ikke var fornøyde med endringsforslag som kom frem under møtet.
— Når de ikke har tillit til oss så er det vanskelig for meg å ha tillit til dem, sier hun, og legger til:
— Jeg synes samtidig at samarbeidet mellom parlamentsmedlemmene fungerer veldig bra, og samarbeidet med noen av medlemmene i arbeidsutvalget fungerer utmerket.
«Gikk over stokk og stein»
Parlamentsleder Michael Melbye forklarer at bakgrunnen for at han valgte å forlate møtet var en konsensus i arbeidsutvalget om at ting «gikk over stokk og stein»:
— Det ble i møtet fremlagt cirka 170 endringsforslag til to styringsdokumenter, som ikke var gjort alle til kjenne under møtet og det ble ved flere anledninger vedtatt forslag som var motstridende. Vi i arbeidsutvalget var enige om at man ikke var klar over hva man vedtok. Jeg gikk på talerstolen og adresserte dette, og jeg mente at man burde gå gjennom vedtektene og se om det var ting som gikk mot seg selv, og ga ett eksempel.
Da det likevel ble ment at man skulle gå til votering valgte da etter hvert Melbye å forlate møtet og dermed spolere parlamentets vedtaksdyktighet.
— Det var et hardt grep, men det var veldig tydelig at parlamentet ikke var helt klar over hva man voterte over, og det er tydelig på de dokumentene som vi nå forholder oss til, sier han, og understreker at det ikke var enighet i arbeidsutvalget om at han skulle forlate møtet.
— Vi har sett at det ble gjort motstridende vedtak, og vedtatt forslag på bakgrunn av personen som foreslo dem og ikke innholdet i forslagene, sier han.
Deler av ledelsen sykemeldt
Michael Melbye og politisk nestleder, Petter Sætre, har begge vært sykemeldt flere uker i mars på grunn av det Sætre beskriver overfor Khrono som et uholdbart arbeidsmiljø.
Melbye viser til en konflikt med spesielt ett medlem av parlamentet som startet som et «hardt ordskifte» mellom ham og et parlamentsmedlem, men som etter hvert eskalerte:
— Jeg vil si at det var jevnbyrdig ordskifte i starten, men det har blitt til enveiskommunikasjon med hovedvekt på personlige meninger og synsinger om meg som person, sier han og legger til:
— Man skal tåle hardt ordskifte, det ligger i det å være politiker, men det går ikke lengre på saklige argumenter.
Melbye forteller at han nesten hele vervsperioden, siden august-september i fjor, har følt på trakassering og at ting har vært vanskelige med én konkret tillitsvalgt.
— Det er det som bunner ut i hvordan det har blitt som det har blitt. Både muntlig og skriftlig har det vært ting som har vært vondt å høre, sier han, og legger til:
— Jeg har stått i det lenge, men så sa kroppen min stopp. Den merker jo vond psykisk påkjenning over tid.
Vil ikke uttale seg
Det er ifølge politisk nestleder Petter Sætre det samme parlamentsmedlemmet som også har fremmet mistillitsforslaget; Vegard Nilsen.
— Dersom det skal fremmes en saklig mistillit så må det gå på faktiske forhold, som eventuelle brudd på vedtekter, starter Nilsen, og fortsetter:
— Det er ikke noe personlig aspekt i dette, det er jeg klar på: Dette er ikke fremmet på noe usaklig grunnlag. Min hensikt er å belyse problemene som er i organisasjonen overfor parlamentet, fordi parlamentet ikke alltid blir informert om hva som foregår. SDSN skal alltid jobbe for å fremme studentenes interesser, både internt og eksternt.
Nilsen ønsker ikke å si noe utover dette om innholdet i mistillitsforslaget og begrunner det med at mistillit handler om ting som er viktig å skjerme fra offentligheten:
— Jeg har verken lov eller lyst til å uttale meg om mistillit. Dersom Melbye og Sætre har uttalt seg om noe som et helt arbeidsutvalg har fått mot seg så er det uheldig, sier han og understreker at dette ikke er et forsøk på å skjule noe, men at han vil ivareta menneskene som er involvert.
Han er imidlertid ikke enig med studentleder Melbye i at det er et usunt debattklima i parlamentet:
— Det er helt naturlig at medlemmer av parlamentet adresserer et arbeidsutvalg dersom det er ting som ikke blir gjort. Og det kan jeg bekrefte: Dersom ting ikke blir gjort så sier jeg i fra. De er ansvarlige og skal ta gode beslutninger. Diskusjoner er en del av jobben. Ting skal tas opp og studentene skal være i fokus hele tiden, og hvis ikke så må det tas opp, sier han.
— Var du klar over at årsaken til at leder og politisk nestleder har vært sykemeldt har vært arbeidsmiljørelatert?
— Nei, det har det ikke vært informert om i parlamentet.
Ikke reell mistillit
Siden det sittende arbeidsutvalget er valgt ved urnevalg blant HSNs studenter, og ikke av parlamentet selv, så vil ifølge Melbye ikke mistilliten medføre at medlemmene i arbeidsutvalget vil måtte fratre sine verv.
— Da dette ikke kan ha noen konsekvens kan man spørre seg om hva forslagsstiller ønsker å oppnå. Det kan jo tyde på at dette er fremmet for å ramme personene det er fremmet mot og for å gjøre hverdagen deres verre, sier parlamentslederen.
Nilsen er uenig med Melbyes tolkning og mener at parlamentet har anledning til å vedta mistillit ifølge vedtektene, og er ellers helt uenig i påstanden om hva som er hensikten:
— Det er helt uhørt og synd at man skal ha en slik formening om dette, det har aldri vært noen intensjon uansett. Det er helt klart ikke noe personlig aspekt her. Sakens innhold er ikke offentlig og derfor er det vanskelig å forsvare seg mot slike påstander som Melbye kommer med, sier Nilsen, og fortsetter:
— Dersom det er forhold som parlamentet ikke er orientert om, eller dersom ting ikke blir drevet på riktig måte, så er det nå opp til parlamentet å gjøre en grundig vurdering av forholdene, sier han.
En eventuelt vedtatt mistillit vil uansett forhindre dem det gjelder fra å stille til valg igjen ved neste valg, da det i parlamentets valgreglementet er bestemt en karantenetid ved mistillit.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!