Ledere og ansatte i hver sin verden

Den første tilhøreren benket seg i Dokkhuset en time før, for å sikre seg sitteplass.  Etterhvert var det ikke en ledig stol  å oppdrive og folk sto langs veggene for å bivåne en debatt som etterhvert skulle gå på flere nivåer og sprike i mange retninger.

For sju måneder siden arrangerte Universitetsavisa også en fusjonsdebatt. Da var ennå ingen formelle vedtak fattet, men få engasjerte seg og rundt 40 mennesker dukket opp. Denne kvelden var det 250.

Saken avgjort

Nå er saken i praksis avgjort, og det begynner å gå opp for folk hvilken voldsom prosess som ligger forut. Rett før jul sa NTNUs styre ja til fusjon mot de ansattes stemmer - og ble dermed sterkt medvirkende til at Norge får et helt nytt universitets- og høgskolekart. 

— Dette betyr at NTNU blir landets største universitet. Er det bra? spurte Universitetsavisas redaktør Tore Oksholen, som ga Aksel Tjora og rektor Gunnar Bovim sju minutter hver til å målbære sine synspunkter.

Problematisk prosess

— For meg er ikke dette en debatt om fusjon. For meg er fusjon helt greit, det kan vi få til.  Det er innholdet og prosessen som er problematisk. Alle ansatte i styret stemte i mot. Det er en svakhet ved NTNU at ansatte ikke har nok medbestemmelse, sa Tjora, som ønsket at verdidebatten skulle få større plass i denne diskusjonen enn tilfellet har vært så langt.

Sosiologiprofessoren målbar en bekymring  for at man risikerer at den faglige essensen nå forsvinner ut av hendene på de ansatte. 

— Man står i fare for å «ende i en smørje av markeder, byråkrati, public management og bare tøys og tull», sa Tjora.

Han høstet klappsalver og plystring flere ganger fra mange av de rundt 250 tilhørerne.

Supermisfornøyd

Heidrun Åm, en av leserbrevskriverne som ga Tjora støtte i Universitetsavisa tirsdag, utfordret rektor på hva som skjer med all medvirkningen Bovim snakker om. Rektor Bovim svarte med å redegjøre for hva ledelsen har gjort i forhold til å rådføre seg med, og lytte til, de ansatte i forkant av vedtaket.

— Jeg er supermisfornøyd med medvirkningen, sa Aksel Tjora, og nevnte eksempler på hvordan ting kommuniseres ut fra ledelsens side som han syntes var under enhver kritikk.

Bovim var enig i at det er en stor utfordring å engasjere de riktige folkene på riktig tidspunkt og vedgikk at det er utfordringer på dette feltet.

Ikke enig i overkjøring

— Det var overkjøring da de ansatte i styret ble nedstemt mot de eksternes stemmer, var det ikke? spurte debattlederen.

— Jeg kjenner meg ikke igjen i at det var en overkjøring. De ansatte ble hørt,  men det er en belastning ved vedtaket og en ulempe for arbeidet vårt, sa Bovim, som understreket at også ledelsen hadde tvilt seg fram til dette vedtaket.

— Aksel Tjoras innlegg var konkret. Du er ikke konkret mente en i salen, som insisterte på at Bovim med enkle grep kunne få til mer medvirkning enn tilfellet har vært hittil.

En stipendiat etterlyste hva som egentlig skjer når de ansatte faktisk sier hva de mener.

Handler om å lytte

— Styret gikk imot rådene fra de ansatte. Dette er ikke en enkeltstående sak, men en del av en større utvikling når det gjelder universitetsdemokratiet. Det gjelder også på andre nivåer. Ansattes råd blir ikke tatt hensyn til. Det handler om å  lytte til det som faktisk blir sagt, sa en annen.

Dekan Marit Reitan ved SVT-fakultetet sa at de hadde hatt en omfattende høringsprosess i forkant av fusjonsvedtaket. Det var delte meninger, alt etter hvor mye samarbeid man hadde med for eksempel Høgskolen i Sør-Trøndelag.

— I arbeidet som ligger foran oss er det en genuin interesse for at dette ikke skal være en toppstyrt prosess, understreket dekanen.

— Toppstyrt prosess

Sosiologiprofessor Bente Rasmussen tok ordet:

— Det er ikke rart at prosessen oppfattes som ovenfra og ned.Det er fordi den er det, understreket Rasmussen, som viste til at NTNU har innført en ledelsesmodell som i sin natur er toppstyrt.

— Kunnskapen sitter på bunnen, ikke på toppen, slo Rasmussen fast.

Desperat bekymret ansatte

Helge Holden, som representerer de vitenskapelig ansatte i styret sa at styrevedtaket er problematisk, men at han nå var opptatt av å gå videre. Han pekte blant annet på to sentrale utfordringer som følger med fusjonen: Mindre forskningstid for de ansatte, og utfordringer med arbeidstid. I tillegg kommer prosesser med sammenslåing, samlokalisering og nybygging.

— Vi ansatte er desperat bekymret for om vi får tid til å drive med fag i denne prosessen framover, sa Holden.

Mange i salen ga uttrykk for at de satte pris på Universitetsavisas debattinitiativ. Da redaktør Tore Oksholen oppsummerte kvelden, erklærte også han at siste ord garantert ikke var sagt og at det blir flere anledninger til holmgang om fusjon.