Forskningskvalitet er avgjørende for å levere på innovasjon

Publisert - Sist oppdatert
Bjarne Foss og Toril N. Hernes ved NTNU mener det ligger et stort potensiale i sektoren.

Bjarne Foss og Toril N. Hernes ved NTNU mener det ligger et stort potensiale i sektoren.

Innovasjon. Kombinert med studentenes friske øyne, egen kreativitet og innovasjonsevne ligger det et stort potensiale i sektoren, skriver NTNU-prorektorer.

Det snakkes mye om innovasjon i UH-sektoren, men ofte blir innovasjon og høy forskningskvalitet frikoblet fra hverandre eller til og med framstilt som motsetninger. Dette er ikke riktig. Høy forskningskvalitet er avgjørende for at sektoren skal levere den innovasjon som landet trenger.

Samfunnets legitime forventninger

Kunnskapsdepartementet bevilger ca. 40 milliarder kroner til UH sektoren. Verdifull kunnskap og kompetanse tilføres arbeidslivet gjennom studenter som uteksamineres i sektoren. I tillegg bidrar sektoren til ny kunnskap i samfunnet gjennom forskningsaktiviteten. UH-sektorens samfunnsoppdrag farges i økende grad av forventninger om å bidra til innovasjon og omstilling. Dette er en riktig og viktig utvikling da UH-sektoren har de største forutsetninger for å ta rollen som en viktig aktør for omstillingen i Norge gjennom muligheten til å integrere utdanning, forskning og innovasjon i samarbeide med eksisterende og nytt næringsliv så vel som offentlig sektor.

Kunnskapsintensiv innovasjon er vår greie

Kombinert med studentenes friske øyne, egen kreativitet og innovasjonsevne ligger det et stort potensiale i sektoren.

Innovasjon i samfunnet opptrer i mange ulike sammenhenger fra forbedringer i organisering av arbeid og automatisering av arbeidsprosesser ved bruk av tilgjengelig teknologi – til kunnskapsintensiv innovasjon med utgangspunkt i forskning og utviklingsarbeid. UH-sektoren er stor-leverandør av kunnskap gjennom resultater fra forskning. Mye av denne kunnskapen blir ikke i tilstrekkelig grad tatt i bruk til fornyelse og omstilling i samfunnet. UH-sektorens viktigste bidrag til innovasjon er derfor å gjøre kunnskapen fra forskningen mer tilgjengelig for samfunnet. Til det trengs nye virkemidler og økt engasjement og fokus.

Forskningskvalitet må til

Innovasjon i UH-sektoren er karakterisert av ansatte og studenter som både publiserer og samtidig evner å omsette kunnskapen til praktisk nytte. Innovasjon foregår i en symbiose av sterke forskningsintensive fagmiljøer, brukere, og gjerne også i tett samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Dette er en kraftfull kombo som integrerer alle hjørnene i kunnskapstriangelet på en sømløs måte med tilhørende synergier. Overføring og nyttegjøring av kunnskap og teknologi skjer kontinuerlig.

Det er flere grunner til at forskning av høy kvalitet (som lar seg publisere og sitere i gode vitenskapelige tidsskrifter) er viktig for innovasjon i UH-sektoren:

  1. Kompleksiteten i utfordringene øker: Problemstillingene og utfordringene for utvikling og omstilling av samfunn og næringsliv blir stadig mer komplekse og sammensatte og griper inn i hverandre på nye måter. Teknologisk kunnskap kombinert med bransjeerfaring må til for å finne gode løsninger. Høy spisskompetanse kombinert med flerfaglig tilnærming og samarbeid på tvers av fagområder gir gjerne nye og innovative løsninger.
  2. Robusthet i løsninger: Løsninger og teknologier som er fremkommet med vitenskapelige metoder øker sannsynligheten for vellykket kommersialisering fordi de vil være mer robuste og lettere vil kunne reproduseres og som regel også lettere kunne oppskaleres. Dette er viktig i en kommersiell sammenheng.
  3. Import og tilgang til kunnskapsfronten gir økt konkurransedyktighet i et globalt marked: Det aller meste av forskningen i verden foregår utenfor våre grenser, i Europa, Asia og Amerika. Tilgang til og nyttegjørelse av denne kunnskapen er avhengig av gode forskere i Norge som samarbeider med gode (de beste) forskergruppene i utlandet. Dette nettverket med utveksling av forskere, sampublisering og kvalitetssikringen som ligger i den internasjonale ‘peer-review’ mekanismen av forskning, er viktig for å sikre at våre universitetsmiljø arbeider ved den internasjonale kunnskapsfronten innen området. Norske næringer må konkurrere internasjonalt på produkter og tjenester. Dette betyr at kunnskap om og forbi den internasjonale forskningsfronten vil være avgjørende for å skape nye produkter og tjenester med høy verdi og internasjonal konkurransedyktighet.
  4. Attraktive samarbeidspartnere og kompetanseleverandører: Næringslivet må velge de beste kompetansemiljøene for å kunne konkurrere internasjonalt. For å være attraktive samarbeidspartnere må våre universiteter derfor kunne levere forskning og kompetanse av høy kvalitet, og relevans som sikrer at næringslivet og offentlig sektor velger våre egne universiteter som partnere for å sikre konkurransekraften som er nødvendig i det internasjonale markedet.
  5. Tilgang til kompetanse i Norge: Gode forskergrupper tiltrekker seg gode forskere fra utlandet. I tillegg til å generere ny kunnskap i Norge vil disse forskerne kunne etablere ny virksomhet og nye arbeidsplasser i Norge
  6. Langsiktig generisk forskning av høy kvalitet gir disruptive innovative ideer: Det er få motsetninger mellom forskning av høy kvalitet og innovasjon. Tvert imot ser vi mange forskergrupper som simultant innoverer og publiserer i de beste tidsskriftene. Dette gir tydelige synergier mellom forskningen og innovasjon. Nå vil det selvfølgelig være mange forskergrupper som fokuserer på generiske utfordringer som krever langsiktig forskning før kunnskapen kan anvendes. Slike forskergrupper er plassert i forskningshjørnet av kunnskapstriangelet. Det er selvfølgelig helt greit og viktig at vi også har slike forskningsmiljøer. Samtidig ser vi at også denne forskningen ikke sjelden avføder spennende og gjerne disruptive endringer av stor innovativ verdi.

UH-sektorens evne til kunnskapsbasert innovasjon er et kvalitetsstempel

UH-sektoren må løfte fram og i større grad realisere kunnskapsintensiv innovasjon basert på forskning av høy kvalitet. Kombinert med studentenes friske øyne, egen kreativitet og innovasjonsevne ligger det et stort potensiale i sektoren. Universitetene har en egen unik mulighet for innovasjon basert på synergier i kunnskapstriangelet. Et universitets evne til å omsette kunnskap til innovasjoner vil i fremtiden bli en viktig indikator på kvalitet i leveransene på samfunnsoppdraget for sektoren. I arbeidet med å øke den nasjonale omstilling- og innovasjonsevnen vil vi løfte fram koplingen mellom innovasjon og høy forskningskvalitet. En naturlig konsekvens av dette er at midler som stilles til disposisjon fra det offentlige insentiverer denne koplingen. Et godt eksempel er Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) hvor høy forskningskvalitet ligger til grunn for tildelinger, men der vi bare er i startgropa med innhøstingen.

​​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Biblioteket. Læringssenterdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Egeland, skriver om biblioteksledelse.