NTNU fikk refs for sluttavtaler i 2022, men det har ikke stoppet universitetet fra å gi flere

7. juni 2022 gikk det ut et brev fra Kunnskapsdepartement, adressert NTNU, med en enkel beskjed: Dersom det skal inngås sluttavtaler med ansatte, skal dette gå via departementet. Det er departementet som treffer avgjørelsen.

Bakgrunnen var at departementet hadde bedt om, og fått, en redegjørelse for millionavtalen som den tidligere førsteamanuensen Øyvind Eikrem hadde fått.

«Det er uheldig at det ikke skjedde i den aktuelle saken, og vi ber NTNU sørge for at regelverket etterleves på dette området framover» het det i brevet.

Siden den gang har NTNU inngått fire sluttavtaler uten å be om tillatelse, slik Statens personalhåndbok krever (se faktaboks). 

Totalt har norske universiteter og høgskoler inngått 69 slike avtaler uten å be om tillatelse siden 2018, kunne Khrono avsløre onsdag.

Sluttavtaler

69 sluttavtaler inngått uten tillatelse siste seks år

Opptil to års etterlønn

HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes forklarer dette med at avtalene er inngått etter fullmaktene i tildelingsbrevet, og ikke etter instruksen i Statens personalhåndbok, slik sluttavtalen til Eikrem var. 

Fullmaktene i tildelingsbrevet gir utdanningsinstitusjonene anledning til å inngå forlik eller innrømme ansvar i saker om erstatning opptil 450.000 kroner per 2024.

To av avtalene er godt over denne grensen.

Den ene sluttavtalen var på rundt en million kroner og ble inngått med en seksjonsleder som gikk på dagen etter å ha varslet om arbeidsmiljøet ved eget fakultet. Millionen inkluderte tolv måneders lønn uten arbeidsplikt og støtte til å betale semesteravgifter i to semester.

I den andre avtalen fikk en vitenskapelig ansatt tolv måneder med lønn uten arbeidsplikt, et sluttvederlag tilsvarende en årslønn, og kostnader til flytting, advokat og faglig utvikling på inntil 245.000 kroner for å gå av.

eikrem-saken

NTNU hadde ikke tid til å spørre departementet om Eikrems sluttpakke

— Beklagelig at det har skjedd

— Hvordan vil du forklare at dere har inngått disse avtalene etter å ha fått påpakning fra departementet?

— Det er beklagelig at det har skjedd. Hvorfor det skjedde, er det vanskelig å være konkret på uten å gå inn i de enkelte sakene, noe hensynet til blant annet personvernet forhindrer oss fra å gjøre, skriver Hestnes.

— Det som uansett er klart, er at vi i samarbeid med fakultetene må gjennomgå rutinene for det som omhandler sluttavtaler, slik at vi etterlever kravet fra departementet.

I etterkant av refsen fra departementet for to år siden sa NTNU-direktør Bjørn Haugstad til Khrono at de allerede i sin redegjørelse beklaget at de ikke orienterte departementet før avtalen var inngått.

— Vi skal selvsagt ta med oss de læringspunktene vi kan også fra dette aspektet av denne saken, sa han.

Hestnes har så langt ikke besvart våre spørsmål om hva det er som skiller Eikrem-avtalen, en avtale inngått etter punktene i Statens personalhåndbok, og dermed en avtale departementet skulle hatt siste ord i uansett sluttbeløp, fra de avtalene NTNU har inngått siden den gang.