Frp vil endre finansieringsmodellen

Publisert
Åshild Bruun-Gundersen i utdannings- og forskningskomiteen mener universitetene og høgskolene må ta inn over seg hvilke yrker samfunnet trenger i framtiden. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Åshild Bruun-Gundersen i utdannings- og forskningskomiteen mener universitetene og høgskolene må ta inn over seg hvilke yrker samfunnet trenger i framtiden. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Finansiering. Frp vil at universiteter og høgskoler skal få betalt etter om studentene får jobb eller ikke. Iselin Nybø er skeptisk.

Fremskrittspartiet (Frp) vil at norske universiteter og høgskoler skal få midler basert på hvor mange av studentene de utdanner som får jobb.

NRK omtalte saken først.

Åshild Bruun-Gundersen, stortingsrepresentant for Frp og medlem i utdannings- og forskningskomiteen, sier de ønsker en ny finansieringsmodell.

— Vi ønsker å endre finansieringsmodellen. Det må bli lønnsomt å prioritere studieretninger arbeidslivet har behov for, som studier innenfor ingeniør, teknologi, og lærerutdanning, for å nevne noe, og mindre lønnsomt å øke kapasiteten på studietilbud vi vet arbeidsmarkedet har begrenset behov for.

— Hvordan skal dere gjøre det?

Paradokset er at det er lønnsomt å etablere studieplasser innenfor humanistiske og estetiske fag, som er populært for studentene og har høy gjennom-føringsgrad, mens det ikke finnes noen insentiver for å faktisk utdanne folk til jobb.
Åshild Bruun-Gundersen
Stortings-representant, Frp

— Jeg kan ikke gå i detaljer enda, men dialog med næringslivet, arbeidslivet og universitetene og høgskolene er avgjørende, sier Bruun-Gundersen.

Les også: Fremskrittslisten vil legge ned tverrfaglige kjønnsstudier

Misforhold

Hun sier det er et misforhold mellom studietilbudet som gis og det arbeidsmarkedet etterspør.

— Og da bør det i hvert fall ikke være lønnsomt for universiteter og høyskoler å utdanne flere innen de fagområdene som arbeidsmarkedet ikke har behov for - når næringslivet i dag har skrikende behov for kompetanse på andre områder.

Stortingsrepresentanten legger også vekt på at de vil be universiteter og høgskoler opplyse om jobbmuligheter allerede når folk søker høyere utdanning.

— Vi mener universitetene og høgskolene må opplyse i studiekatalogene om studienes karrieremuligheter, slik at de som søker studier kan gjøre kloke valg. I tillegg vil vi legge sterkere politiske føringer for hvilke studieplasser vi skal ha mer av, fordi vi ser at studietilbudet ved norske universiteter og høyskoler ikke følger med behovet i arbeidsmarkedet.

— Hvordan skal det fungere i praksis å basere støtten på de som får jobb og ikke? Flere studieløp kan gå over 5-6 år - er det ikke bedre å basere det på framskrivninger av hva arbeidslivet trenger?

— Jeg erkjenner at det er vanskelig å treffe 100 % på dette. Paradokset er at det er lønnsomt å etablere studieplasser innenfor humanistiske og estetiske fag, som er populært for studentene og har høy gjennomføringsgrad, mens det ikke finnes noen insentiver for å faktisk utdanne folk til jobb.

Arbeid etter tre år

Kandidatundersøkelsen fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) ser på ferdigutdannede masterstudenter, og blant annet hvordan arbeidssituasjonen deres ser ut etter et halvt, og etter to-tre år.

Den viser blant annet at litt under 90 prosent av samfunnsvitere har relevant jobb (i snitt er 11,45 prosent av dem enten arbeidsledige, undersysselsatt eller har irrelevant arbeid).

Bruun-Gundersen trekker fram sosialantropologene, hvor færrest har relevant jobb.

— Over halvparten av de som har studert sosialantropologi oppgir selv at de ikke er i jobb, eller ikke har relevant jobb. 3 år etter endt utdanning er det fortsatt 1 av 3 som sier det samme. Dette er bare ett eksempel, men viser at enkelte studieretninger skiller seg markant ut.

50.000 for mange

Gundersen viser til SSB sine framskrivninger, som viser at Norge i 2035 kan ha over 50.000 for mange med utdanning innenfor humanistiske og estetiske fag.

— Samtidig vil vi mangle teknologer, helsearbeidere og fagarbeidere. Det må både politikere og utdanningssektoren ta innover seg, sier hun, og fortsetter:

— Universitetene må ta inn over seg det prekære behovet for arbeidsplasser innen IKT, og omdisponere studieplasser for å sikre tilgang på kompetanse som det er behov for i samfunnet. Det er viktig å sikre at næringslivet får tilgang på den kompetansen de har behov for, samtidig som at studenter utdannes til jobb.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier i politisk kvarter hos NRK at hun er skeptisk til forslaget av tre grunner: institusjonenes autonomi og muligheten til å opprette og legge end egne studieplasser, at indikatoren jobb etter studiene er uforutsigbar, i tillegg til at dagens modell er en framforhandlet ordning.

— Det finansieringssystemet vi har i dag, er et kompromiss mellom fire partier, og de avtalene står fast. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre noen justeringer, men vi må ha forutsigbarhet, sier Nybø.

Fakta

Finansieringsmodell for universiteter og høgskoler

Finansieringsmodellen for universiteter og høgskoler i Norge ble endret fra og med 2017.

I dag får høyere utdanningsinstitusjoner en basisbevilgning.

I tillegg får de ekstra midler basert på hvor mange studiepoeng og kandidater de produserer, i tillegg til hvor mye de ansatte publiserer.

En annen av edringene var at det ble lagt inn en ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.

Kilde: regjeringen.no og Forskerforbundet