Umoderne kjønnsfordeling II

Høgskolen i Sørøst-Norge har noe å lære av Norsk studentorganisasjon. Studentene har tatt grep og fått kjønnsbalanse i ledelsen.

For omlag to år siden skrev jeg en kommentar i Khrono under tittelen «Umoderne kjønnsfordeling».  Jeg hadde håpet at slike titler skulle gått av moten nå, men slik er det dessverre ikke. 

Den gang handlet det om Norsk studentorganisasjon som for andre år på rad klarte å velge et arbeidsutvalg på heltid som besto av fem menn og én kvinne. «Ikke bare flaut, men også fullstendig bakpå og håpløst umoderne», var ordene jeg brukte om den mannsdominerte ledelsen i studentorganisasjonen. 60 prosent av medlemmene i organisasjonen, altså landets studenter, er kvinner. 

Etter årets landsmøtet i NSO ble jeg utfordret på twitter av NTNU-studenten Simon Utseth Sandvåg: 

«Hei @AvisenKhrono! For to år siden var dere kritiske til kjønnsfordelingen i @Studentsnakk, nå kan dere godt følge opp. #lmnso valgte jevnt.»

Og jeg lovet Sandvåg og de andre som retweetet meldingen hans at jeg skulle følge opp, og herved er det gjort: Gratulerer Norsk studentorganisasjon, dere har blitt en moderne organisasjon - ihvertfall når det gjelder kjønnsfordeling. Det tok faktisk ikke mer enn et år så var det flere jenter i ledelsen igjen. Årets arbeidsutvalg består av 4 kvinner og 2 menn, mens den nyvalgte ledelsen for 2016/2017 er 50/50.

Her er bildebeviset: 

(Toppledelsen i Norsk studentorganisasjon (NSO) 2016/2017. Foto: NSO/ Jonas Ohlgren Østvik)

Etter det jeg kjenner til er det også 50/50 kjønnsfordeling på lederne i de politiske komiteene. I Sentralstyret er det fortsatt et lite stykke igjen, der 5 av 13 er kvinner neste år, men dere er på  rett vei. Det er bare å fortsette og ikke glemme likestillingen, kjønnsbalansen og en jevn fordeling av verv.  

Disse resultatene har ikke kommet av seg selv. De er kommet etter en bevisst jobbing i organisasjonen. Spørsmålet om representativ ledelse og kjønnsfordeling ble satt på dagsorden og det ble tatt grep for at jentene i organisasjonen både skulle bli mer synlige og oppleve at de var ønsket i posisjoner og verv.

Det var studentavisen ved BI, Inside, som tok opp saken først i et stort oppslag med tittelen: «Ledelsen i NSO har nedprioritert likestilling»

Etter at styret ved Høgskolen i Sørøst-Norge rett før pinse ansatte nye ledere, kunne man igjen ha brukt overskriften fra Inside: «Ledelsen ved HSN har nedprioritert likestilling». Ved landets nest største høgskole, og det som kan komme til å bli Norges neste universitet, er 9 av 11 i rektors ledergruppe menn.

(Disse lederne ble nylig ansatt av høgskolestyret i Sørøst-Norge, i tillegg er det to menn til i ledergruppen. Foto: Tine Poppe/HSN)

Hadde styret fulgt rektor Petter Aasens innstilling ville 10 av 11 vært menn. Rektoratet, med en viserektor og to prorektorer i tillegg til rektor selv er alle menn på noen og femti pluss og oppover, og styreleder er mann. Nestleder i Kif-komitéen (statens oppnevnte Komité for kjønnsbalanse og mangfold), Ingrid Guldvik, sa til Khrono da ansettelsene ble kjent at det så ut som om likestillingen hadde hatt vikeplikt i Sørøst-Norge. Det kan man kalle et understatement.

 Fusjonsbalanse er kan hende et viktigere begrep enn kjønnsbalanse ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). Men er ikke det en kortsiktig tankegang?  En fusjon er noe som skjer her og nå - en ledelse skal sitte i fire, kan hende åtte år. Og hva slags signal sender man ut til de snaue 54 prosent kvinnene som er ansatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge? 

Debatten rundt ansettelsene kjenner vi ikke. Som vanlig ved ansettelser foregår disse bak lukkede styredører, og verken rektor eller styreleder var interessert i å kommentere søkerlistene da de kom. Der fikk man et tidlig signal på at det ikke var mange kvinnelige søkere, og kan hende burde man gjort noen tiltak? Lyst ut på nytt? Oppfordret flere til å søke? Ventet med noen av ansettelsene?  Det er alltids noe som kan gjøres hvis ting er viktig nok. Men fortsatt, i 2016, over 40 år siden det internasjonale kvinneåret er det så mange andre hensyn å ta enn likestilling og kjønnsbalanse.

Slik var det også da valgkomiteen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) bare for et halvt år siden innstilte en mannlig leder for femte gang. For som leder i valgkomiteen, rektor ved Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen sa; det var så mange andre hensyn å ta at det ikke var mulig å få til en tilfredsstillende kjønnsbalanse samtidig.   Den gang protesterte leder i Kif-komiteen, Curt Rice, og ba representantskapet se bort fra valgkomiteens innstilling og velge en kvinnelig leder heller. Han nådde ikke igjennom. Men - også etter debatt i lukket møte - hadde man valgt en kvinnelig nestleder. En lite skritt på veien. 

Etter ansettelsene i Sørøst har det vært ganske så stille om saken, all over. Akademia kunne trengt en Elisabeth Grieg som sier «Makan!» og så er debatten om mangel på kvinner i ledelsen i gang, slik den var rundt Telenors ledelse. Så langt har vi heller ikke sett noen statsråd kalle ledelsen i Sørøst inn på teppet slik næringsminister Monica Mæland gjorde i Telenorsaken.  HSN er jo statsråd Isaksens «egen» høgskole i hans eget hjemfylke. 

Hun har rett professoren og forskeren som da jeg kontaktet henne om mannsdominerende ledelse i utgangspunktet syntes dette hørtes «både gammelmodig og trist» ut. 

For det er det. Nitrist i grunn. Men, takk, NSO.

Les også: Umoderne kjønnsfordeling