To forelese or not to forelese

Den siste uken har det vært en debatt om man skal ha forelesninger eller ikke, hvor forelesningene har blir satt opp som en motsetning til digitalisering. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at denne debatten ikke handler om forelesning vs digitalisering. Det handler om at vi må legge opp undervisningen slik at studentene lærer best. Det gjør vi ved å kombinere det beste fra forelesningene med digitale muligheter. 

Det siste tiåret har vært preget at uendelige debatter og oppslag om digitalisering i høyere utdanning. Det som har kjennetegnet dette er at man ender opp med å diskutere hvor vidt man satser på digitalisering eller ikke. Det siste tilskuddet i debatten er professor Arne Krokan fra NTNU, som i Khrono 18. juli, tar til ordet for å forby forelesninger.

NSO mener at dette er en avsporing, og at diskusjonen heller skal handle om hva god undervisning og god forelesning er og hvordan disse bør gjennomføres. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men skal være et hjelpemiddel for å skape god undervisning, slik at studenter kan lære på en best mulig måte.

I en debatt på radioprogrammet Her og Nå på NRK P1 20. juli trekker Krokan frem at det finnes flere måter å få tilgang til kunnskap på i dag, og viktigheten av variasjon i undervisningen. Han trekker også frem at noe av utfordringen er at det er lav digital kompetanse blant de ansatte, og at man trenger et mer offensivt og helhetlig initiativ til digitalisering.

Dette er betraktninger NSO er enig i. For at studentene skal lære hvordan det er når de kommer ut i arbeidslivet er det viktig med variasjon i undervisningen. Nettopp for at studentene skal bli utfordret på ulike måter og få erfaring fra forskjellige arbeidsmetoder. Og det er her digitaliseringen kommer inn, som et verktøy for å variere undervisningen og ikke som selve svaret. 

Allikevel er det viktig at vi diskuterer hvilke muligheter digitalisering gir oss for å ha gode opplegg til studentene, både ved siden av “fysisk” undervisning og som integrert del av den. Miniforelesninger som videosnutter, podcast, MOOCs og digitale oppgaver er gode bidrag til læring. Men det er ikke nok.

Studentene trenger muligheten til å samles i undervisning hvor de kan snakke sammen med foreleser og medstudenter ansikt til ansikt. Det er ikke slik at god undervisning handler om forelesning eller ikke forelesning. Spørsmålet om forelesning ved universiteter og høyskoler handler om hva man gjør forelesningen til. Forelesning trenger ikke være en utdatert monolog i 2 x 45 minutter. Det er lov å tenke nytt. Også om forelesningen.

Et viktig spørsmål er også hva som er hindringene for å ta i bruk digitalisering i dag. Hvorfor tar det så uendelig lang tid på universitetene og høyskolene? Mange steder mangler det digital kompetanse og infrastrukturen for å få det til. Strategier med målsetninger for institusjonen er en del av løsningen. Likevel er det vilje og lyst til å prøve ut noe nytt som faktisk må til. Det er foreleserne selv som må velge å ta i bruk digitale hjelpemidler i sin undervisning.