Professor får æresmedlemskap i internasjonal forening

Studenter ved NTNU kan delta i konkurranse for å bygge Norges første 3D-printede bygg.

Bygningen skal være for studenter og vil bli 3D-printet i betong. Statsbygg ønsker å kutte kostnader, redusere klimaavtrykk og endre tankemåter rundt design og bygg.

NTNU-studentene får to uker på seg til å designe forslagene sine. En jury velger vinner i februar, og etter dette blir det anbudsprosess for Statsbygg. Etter planen skal bygget stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i løpet av dette året.

– Det ligger i Statsbyggs samfunnsoppdrag å utfordre en etablert byggenæring og bidra til læring, utvikling og forbedring. Studenter bidrar med nye tanker, og vi bruker våre egne byggeprosjekter til å tenke innovativt og høste erfaringer, som vil komme alle i næringen til gode. Sånn kan vi dra lasset sammen og i riktig retning, sier Cathrine Mørch, som er direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, i en pressemelding.

Mørch og digitaliseringsminister Karianne Tung satte startskuddet for konkurransen mandag.

125 nye studentboliger i Trondheim skal leies ut til Ski-VM, skriver Sit i en pressemelding.

Leieinntektene skal utgjøre et betydelig bidrag til studentene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.

— Sit er en ideell, studentstyrt organisasjon uten noen eier som tar ut utbytte. Alt overskudd går tilbake til økt studentvelferd, sier nestleder i Sit-styret Ellinor B.A. Lindstrøm i pressemeldinga.

Studentboligene ligger på Øya og rommer moderne leiligheter og rundt 80 hybler i kollektiv.

– Det å åpne nye studentboliger i januar er egentlig ikke optimalt fordi det er få studenter på boligjakt tidlig på året. Men dette gir oss en unik mulighet til å bidra i et viktig arrangement og samtidig sikre leieinntekter som kan komme studentene til gode, sier boligdirektør i Sit, Lisbeth Glørstad Aspås.

Ski-VM starter 26. februar.

Forskingsrådet har fått inn 50 søknadar om å bli nasjonalt forskingssenter på kunstig intelligens. Bak søknadane står meir enn 600 unike aktørar.

Det skriv Regjeringa i ei pressemelding tysdag.

Regjeringa har som kjend sett av minst éin milliard kroner til auka forskingsinnsats på kunstig intelligens, digital tryggleik og konsekvensane den digitale utviklinga har for samfunnet.

I juni i år skal Noreg få mellom fire og seks forskingssenter på kunstig intelligens.

— Eg er glad for å sjå den formidable interessa for KI-milliarden. Det er tydeleg at satsinga har mobilisert kunnskapsmiljø både i privat og offentleg sektor. Søkarlista viser at det ikkje er tvil om at vi har ei lang rekke fagmiljø med imponerande kvalitet og høge ambisjonar, seier forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).

Dei 50 søknadane som no er komen inn er eit resultat av i alt 122 skissesøknadar som blei levert sommaren 2024.

Forskingsrådet skal no behandle søknadane, og avgjerda om kven som får status som nasjonalt forskingssenter vil skje i juni i år.

Dei 600 unike aktørane bak søknadane fordeler seg slik:

• 225 bedrifter
• 151 forskingsinstitusjonar
• 131 offentlege institusjonar
• 6 fylkeskommunar
• 28 kommunar

Tre fag kuttes ved grunnskolelærerutdanninga ved Nord universitet i Levanger. Ansatte mener det vil få store konsekvenser.

Det skriver avisen Innherred.

Fagene det gjelder er mat og helse, kunst og håndverk og kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE).

Ifølge førsteamanuensis Solveig Åsgard Bendiksen, som underviser i kunst og håndverk, vil kuttene få store konsekvenser.

— Hvis studentene får tilbud om utdanning innen bare sju av de ti fagene som finnes i grunnskolen, får det konsekvenser for bredden på utdanninga de får, sier Bendiksen til Innherred.

— Beslutningen om å kutte de tre fagene er et resultat først og fremst av lave studenttall, sier prodekan Vegar Sellæg.

Den 35 år gamle tverrfaglige videreutdanningen i aldring og eldres helse ned ved NTNU skal nå avvikles.

Det skriver Sykepleien.

Den toårige samlingsbaserte tverrfaglige videreutdanningen på masternivå har i dag 23 studenter, som er fordelt på fem grupper med ulike helsearbeidere. Halvparten av dem er sykepleiere.

Det har vært 105 primærsøkere til de 30 plassene på hvert kull siden 2019.

Sykepleien har spurt helsedekan ved NTNU, Siri Forsmo, hvorfor de har valgt å kutte akkurat videreutdanningen i aldring og eldres helse.

— Det tverrfaglige masterprogrammet er et av studietilbudene som vi ikke er pålagt å ha. I vurderingen av hva vi skal gjøre mindre av, har vi måttet velge mellom hva vi må gjøre og hva vi bør og kan gjøre. I tillegg må noe av det vi må gjøre, gjøres på nye måter, med færre ansatte, svarer dekanen.

Professor og sensor i nordisk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), Hadle Oftedal Andersen, mener at det må vurderes å slutte med hjemmeeksamener.

— Vi kan ikke friste folk til å jukse, sier Andersen i et intervju med Sunnmørsposten.

En av årsakene til at professoren mener at avvikling av hjemmeeksamen bør vurderes er studentenes tilgang til kunstig intelligens (KI) i programmer som ChatGPT, som kan produsere sammenhengende tekster.

KI er forbudt under hjemmeeksamener i nordisk litteratur, men sensorene frykter at enkelte studenter likevel benytter teknologien, skriver Sunnmørsposten.

— Vi blir usikre når vi retter. Samtidig kan vi ikke felle en student bare fordi vi er usikre, sier professor Andersen, og fortsetter:

— Vi kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting. Problemet er at hjemmeeksamener ofte er den beste vurderingsformen. En hjemmeeksamen over en uke eller to er det nærmeste man kommer arbeidslivet.

Batterisatsingen ved campus Grimstad ved Universitetet i Agder (UiA) har vakt internasjonal interesse, skriver Grimstad Adressetidende.

Gjennom sosiale medier knytter forskningsmijøet seg søkere og studenter fra blant annet fra Bangladesh, USA og Østerrike.

Antallet batteristudier som kan gjennomføres ved UiA er nå oppe i sju. Studiene har til felles at de er rettet mot batteriutvikling.

Stefan Sobolowski er valgt som en av 87 hovedforfattere på en ny FN-rapport om klima.

— Jeg er takknemlig for muligheten til å representere mitt fagfelt i denne rapporten og for støtten fra Bjerknessenteret og Geofysisk institutt. Og selvfølgelig, støtten fra Miljødirektoratet. Jeg er også litt nervøs, da rollen som hovedforfatter innebærer et stort ansvar, og jeg ønsker å gjøre mitt beste. Jeg forventer at opplevelsen vil være like utfordrende som den blir givende, sier Sobolowski i en pressemelding.

Sobolowski er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Spesialrapporten til FN skal handle om klimaendringer i byer, og Sobolowski skal bidra til et kapittel om trender, utfordringer og muligheter for byer i et endret klima.

— Å bli valgt som hovedforfatter er et veldig trangt nåløye. Dette er en enorm anerkjennelse av Stefan sin kompetanse. Men også for Bjerknessenteret og klimaforskningsmiljøet i Bergen og i Norge er dette en utvelgelse som er vel verdt å feire, sier Ole-Kristian Kvissel, Norges knutepunkt for FNs klimapanel.

Svenske universiteter og høgskoler blir i stadig større grad underlagt byråkrati, står det i ny rapport.

Sveriges universitets- og høgskoleforbund (SUHF) står bak en rapport som viser at det er en økende og akselererende byråkratisering innenfor UH-sektoren de siste 10-15 årene. Det melder Universitetsläraren.

Rapporten beskriver en sektor med en byråkratisk dynamikk: statlig styring gjør at institusjonene må forholde seg til og rapportere mer til eksterne organer. Dermed må egne ansatte bruke tid på handlingsplaner og retningslinjer, noe som ifølge rapporten ikke bidrar til verdiskapning for kjernearbeidet til institusjonen.

– Det er viktig å si at ikke alt er regjeringens feil, for det handler også om hvordan lærestedene håndterer rapporteringskrav og systematiske arbeidsprosesser. Hvis man underkaster seg disse kravene får man en organisatorisk effekt ved mange institusjoner, sier professor Shirin Ahlbäck Öberg, som har vært med å skrive rapporten, til Universitetsläraren.

Öberg sier videre at mengden tilsyn og organer som institusjonene må forholde seg til, etterhvert er helt umulig å følge opp.

— Å ha en så politisk detaljstyring stemmer ikke med mitt bilde av hva et universitet eller en høgskole er, sier Öberg.

Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeidet med Ytringsfrihetsbyen Stavanger om et mikroemne i religion og ytringsfrihet.

— Vi er stolte av å samarbeide med UiS om det nye studiet. Ytringsfrihetsbyen Stavanger, en by som verdsetter åpen dialog og fri meningsutveksling, er et naturlig hjem for et studium i religion og ytringsfrihet, sier prosjektleder i Ytringsfrihetsbyen Stavanger, Marianne Wulfsberg Hovdan i en pressemelding.

Emnet er på fem studiepoeng og skal utforske samspillet mellom religion og ytringsfrihet, noe emneansvarlig ved UiS Ingrid Løland sier har skapt debatt og konflikt gjennom historien.

— Vi spør om hva som gjør visse ytringer, symboler og handlinger kontroversielle, og hvordan dette varierer både nasjonalt og globalt. Gjennom eksempler fra ulike religiøse tradisjoner, politiske kontekster og historiske perioder vil vi prøve å forstå betydningen av ytringsfriheten i en verden hvor menneskerettighetene er under stadig press. Vi tenker derfor at emnet vil gi studentene en unik innsikt i problemstillinger som er svært aktuelle i vår tid, sier Løland.

Søknadsfrist for emnet er 1. februar.

En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter boligsvindel som rammet flere studenter.

Mannen har utgitt seg for å være utleier av flere boliger i Bergen sentrum. 18 personer, deriblant flere studenter, skrev under på leiekontrakt, og betalte depositum, første månedsleie, eller begge, før overtakelse. Mannen fikk pengene og ingen fikk utleiebolig.

Den 33 år gamle mannen har erkjent forholdene og sier han trengte pengene til å betale narkogjeld, melder Bergensavisen (BA). Han er dømt til ti måneder i fengsel og erstatning til 15 av de fornærmede. Han er også dømt for NAV-svindel.

En 25 åring som vitnet i retten betalte nesten 20.000 kroner til mannen, og en måned senere troppet han opp utenfor sin nye bolig.

— Jeg sto der med flyttebil med alle tingene mine og skulle møte ham. Da jeg ringte, hadde han blokkert nummeret mitt. Da gikk det opp for meg at dette ikke var ekte, forteller 25-åringen til BA.

Forskningsrådet er en av ti europeiske forskningfinansierende organisasjoner som går sammen om å støtte Open Research Europe (ORE), en felles plattform for åpen publisering.

Forskningsrådet har signert en intensjonsavtale som forplikter dem til å bidra til utvidelsen av ORE fra 2026. Det har også organisasjoner fra Østerrike, Frankrike, Tyskland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige.

– En felles europeisk plattform for åpen publisering er et viktig skritt på veien mot full åpen tilgang. Jeg håper mange forskere vil engasjere seg i ORE og andre diamant-initiativ, både ved å publisere og være fagfeller. Slik kan forskningsmiljøene «ta tilbake» mer av kontrollen over publiseringssystemet, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit i en pressemelding.

Utvidelsen av ORE som kommer med støtte fra de ti organisasjonene gjør at ORE vil være tilgjengelig for alle forskere fra deltagende land og institusjoner.

Det er gratis å publisere og lese innholdet på ORE. Alle som mottar støtte fra Horisont Europa kan benytte seg av plattformen til å publisere vitenskapelige artikler. Opprinnelig er ORE et initiativ fra EU-kommisjonen.

Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.

– I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.

45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.

Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.

— Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.

Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.

Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.

— Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.

Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.

Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.

Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.

Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.

I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.

De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.

Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.

Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

Søkere Ålesund

Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

Søkere Gjøvik

Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

Marius Pedersen, professor, 41 år

Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

Stephen Dobson, dekan, 62 år

Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

— Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

— Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

— Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.