Avis: Kan komme presidentordre om å legge ned Utdannings­departementet i dag

Onsdag ettermiddag ble pro-palestinske demonstranter arrestert på Barnard College i New York. Et tjuetalls personer, noen av dem maskerte, deltok på en okkupasjon av collegets bibliotek på Manhattan. Det er andre gang på en uke at Barnard blir okkupert av demonstranter, skriver New York Times.

Demonstrantene ropte «Fritt Palestina» og ville ikke forlate biblioteket. Skolen svarte med å stenge tilgangen til byggene og stanse undervisningen, men demonstrantene ble værende.

Etter noen timer eskalerte situasjonen. Demonstrantene ble bedt om å evakuere området etter at universitetsledelsen uttalte at det var blitt ringt inn en bombetrussel til politiet.

Øyenvitner forteller til avisen at demonstrantene bestemte seg for å bli værende mens de ropte slagord over lyden av alarmer. I 17-tiden lokal tid begynte politiet å fjerne demonstrantene med makt, og det så i følge New York Times ut til at noen demonstranter gjorde motstand.

Politiet svarte med å ta flere demonstranter i varetekt og binde håndleddene deres med strips.

Statlig gjennomgang av Columbia

Arrestasjonene i New York kommer etter at Donald Trumps administrasjon mandag varslet en full gjennomgang av den føderale støtten til det prestisjetunge universitetet Columbia University i New York. Barnard College er en del av Columbia.

Kontrakter og avtaler verdt 5 milliarder dollar (i overkant av 54 mrd. norske kroner) skal saumfares av tre ulike amerikanske offentlige etater, skriver avisen Politico. Myndighetene setter i gang denne omfattende gjennomgangen siden de mener at universitetet unnlot å håndtere antisemittisme under bølgen av campusprotester i kjølvannet av Gaza-krigen i fjor vår.

Trump har sagt at han vil slå ned på hærverk

Campusprotestene i fjor var et viktig tema for Trump i valgkampen, og i en av de første presidentordrene han undertegnet i januar, sto det at amerikanske styresmakter raskt ville sette i verk tiltak for å slå ned på «hærverk og trusler fra pro-Hamas-aktivister» samt «etterforske og straffe antijødisk rasisme ved venstreorienterte, anti-amerikanske høyskoler og universiteter».

— Institusjoner som mottar føderale midler har et ansvar for å beskytte alle studenter mot diskriminering, sa den ferske utdanningsminister Linda McMahon i da hun kunngjorde gjennomgangen mandag.

— At Columbia tilsynelatende unnlater å oppfylle sin del av denne grunnleggende avtalen reiser svært alvorlige spørsmål om institusjonens egnethet til å fortsette å samarbeide med den amerikanske regjeringen.

Tirsdag denne uken skrev president Trump videre på sin egen sosiale plattform Truth Social at han ville stanse all statlig støtte til universiteter som tillater «ulovlige demonstrasjoner».

Ved Universitetet i Stavanger kan man fra høsten 2025 ta utdanning som museumspedagog.

Yrkestittelen er ikke ny, men det har ikke vært utdanning for museumspedagoger i Norge før nå, melder NRK. Per dags dato er dette eneste utdanning av sitt slag i hele Norden.

– Dette er en unik tverrfaglig videreutdanning for deg som vil jobbe med livslang læring og formidling av kultur- og naturarv – eller om du som lærer eller barnehagelærer vil bruke museenes potensial fullt ut, sier Marie-Theres Fojuth, faglig ansvarlig for det nye studiet og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Søkere fra flere universiteter ønsker å bli dekan ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Disse har søkt:

• Elena Valiuliene, førsteamanuensis i musikkpedagogikk
• Gunhild Tomter Alstad, professor, prodekan utdanning
• Vebjørn Horsfjord, dekan, professor, VID vitenskapelig høyskole
• Zafer Özgen, instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap, UiO
• Frithiof Svenson, Selvstendig næringsdrivende

Det opplyser universitetet på sin nettside. Universitetsstyret skal ansette den nye dekanen. Rektor Peer Jacob Svenkerud leder innstillingsutvalget, som etter grundig prosess vil gi sin innstilling til styret.

– Målet er å få styrebehandlet ansettelsen 6. mai, sier Svenkerud på universitetets nettside.

Professor ved Økonomis institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Manudeep Bhuller, får Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap, står det i en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Prisen er på 75 000 kroner og et diplom, og deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.

— Det betyr mye for meg å få en slik anerkjennelse. Det er ikke ofte i forskerverden man får sånn oppmerksomhet, sier prisvinneren i en uttalelse.

«Manudeep Bhuller er en samfunnsøkonom som har gjort fremragende anvendt forskning innen arbeidsmarkedsøkonomi, et fagområde der han nylig mottok et prestisjefylt ERC Starting Grant. I følge RePec er Bhuller den norske økonomen under 40 med størst produksjon i høykvalitetstidskrifter.», heter det blant annet i begrunnelsen for prisen.

Instituttleder ved Økonomisk institutt, Karen Helene Ulltveit-Moe, er svært glad for at nettopp Manudeep Bhuller får prisen.

— Dette er en flott anerkjennelse av en av våre dyktige forskere og samtidig en anerkjennelse av Økonomisk institutt som et internasjonalt ledende forskningsmiljø, sier instituttlederen.

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) må gjennomføre en grundig kartlegging av psykososiale og organisatoriske faktorer som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Det skriver Uniforum.

Da Arbeidstilsynet i slutten av januar gjennomførte et tilsyn på Det juridiske fakultet, fikk fakultetet ros for å arbeide systematisk med Helse, miljø og sikkerhet.

Men det var også litt kritikk å spore. Denne handler først og fremst om manglende dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og oppfølging av organisatoriske og psykososiale forhold som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Arbeidtilsynet har nå pålagt UiO å ta tak i dette. Fakultetsdirektør Oddrun Rangsæter sier at fakultetet allerede har gjort et omfattende arbeid når det gjelder dette, men at de ikke har vært flinke nok til å dokumentere det de har gjort.

Dekan Ragnhild Hennum understreker at de ikke tar lett på påleggene fra Arbeidstilsynet.

— Vi tar dette alvorlig, og vi ser at vi må bli flinkere til å dokumentere hvordan vi arbeider, sier Hennum til Uniforum.

Lørdag 1. mars ble det holdt markeringer i flere norske og nordiske byer til støtte for studentprotestene i Serbia.

I fire måneder har studenter og ansatte ved landets universiteter ledet an i store protester mot Serbias president Aleksandar Vučić, i det som har blitt kalt den største studentprotesten i Europa siden 1968.

Markeringene i helgen ble holdt på dagen fire måneder etter ulykken i den nord-serbiske byen Novi Sad som krevde 15 menneskeliv.

I Oslo ble det lagt ned 15 hvite kaniner og 15 roser utenfor Nobel fredssenter, og mer enn 200 personer møtte opp, i følge arrangøren.

— Etter det som skjedde i Novi Sad, er det ikke noen veien tilbake. Vi må vise at folk i Serbia står ikke alene i denne kampen. Nå er det nok, sa Olga Radojkovic i en appell.

I tillegg til Oslo, ble det holdt markeringer i Bergen, Trondheim, Narvik, Malmø, København og Helsinki, alle under parolen «Kjærlighet fra nord til sør».

Den indonesiske regjeringen annonserte drastiske kutt i utdanningsbudsjettet den 17. februar 2025.

Studentene frykter at reduserte budsjetter vil føre til reduserte studentstipend og dyrere skoleavgifter. Konsekvensen kan bli at enda flere indonesiere velger å forlate landet, skriver Le Monde.

Regjeringen vil kutte utdannings- og forskningsbudsjettet med en fjerdedel. Studentprotestene har vart i flere dager.

Tusenvis har demonstrert ulike steder i landet under slagordet Det mørke Indonesia (Indonesia Gelap), ifølge South China Morning Post.

Allerede har 5 millioner indonesiere valgt å emigrere fra det folkerike landet med 283 millioner innbyggere.

Mange av studentdemonstrantene har plakater der det står «best å stikke av først», som sikter til at flere nå ser det som nødvendig å forlate landet for å sikre sin fremtid.

Fem nordiske akademiske kunstig intelligens-sentre og nettverk fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island etablerer nå en samarbeidsavtale på tvers av landene.

Det skriver det norske KI-nettverket NORA-ai i en pressemelding. Avtalen mellom sentrene og nettverkene ble signert i Stockholm onsdag.

Ifølge pressemeldingen har samarbeidet som formål å sikre at akademia spiller en sentral rolle i utformingen av politikk og innovasjon knyttet til kunstig intelligens i Norden og Europa.

Samarbeidet har fått navnet Nordic AIR (AI Research, Education, and Innovation Partnership), og i pressemeldingen formidles det at dette er det første initiativet av sitt slag i Norden, med fokus på grunnleggende KI-forskning for det nordiske samfunnet og næringslivet.

— I en stadig mer polarisert og uforutsigbar verden er det viktig å samarbeide med pålitelige partnere. Samarbeidet vil også sikre en global nordisk innflytelse, med åpenhet og tillitsbasert tilnærming og demokratiske verdier i fokus, uttaler administrerende direktør Klas Petterson i NORA.ai.

I byrjinga av februar mottok Statsbygg eit varsel om at det hadde vore uklarleikar under bruk av tårnkranar og arbeid på tak på Livsvitskapsbygget.

Det skriv Uniforum.

I eit oppfølgingsmøte same dag som varselet kom inn kom det fra at entreprenørane opplevde at dei ikkje blei høyrde, og at dei meinte framdrifta var så rask at arbeida ikkje kunne gjerast på ein sikker måte.

To dagar etterpå var Statsbygg på inspeksjon på byggjeplassen utan å finna noko gale. Statsbygg formidlar overfor Uniforum at det uansett er sett i verk tiltak for å gjera arbeidsforholda endå sikrare.

Det skal ikkje ha vore ei bestemt hending som førte til varslinga, men ei bekymring om framtidige utfordringar.

Ifølge prosjektleiar for Statsbygg, Sven Wertebach, går alt etter planen med byggjinga av Livsvitskapsbygget. Det skal heller ikkje vera snakk om foreseinkingar.

Floridas guvernør Ron DeSantis (R) kunngjorde mandag at han oppretter sin egen versjon av DOGE (Department of Government Efficience), som Elon Musk leder på nasjonalt nivå.

Guvernøren skriver på nettsiden sin at formålet med departementet er å kutte «unødvendige utgifter» fra delstatens budsjett og spare skattebetalerne for penger.

Blant forslagene guvernøren har lagt fram er en grundig gjennomgang av universitetenes økonomi.

Ifølge avisen Tallahassee Democrat sa DeSantis at delstaten vil se nærmere på universitetenes drift og utgifter, inkludert gjeld og økonomistyring. Han ønsker også å evaluere emnene som universitetene tilbyr og ansatte for å «sikre at studenter i Florida får en utdanning som forbereder dem best mulig for en meningsfull jobb etter endt utdannelse».

DeSantis foreslår også å kutte 70 statlige styrer og kommisjoner for å fjerne «unødvendig byråkrati» og kutte 900 statlige stillinger i delstaten. Ifølge guvernøren vil kunstig intelligens bli brukt i kuttprosessen.

Over 300 virksomheter får penger til opplæring i lesing, skriving og digitale ferdigheter, skriver regjeringa i ei pressemelding.

Den deler ut 87 millioner kroner til dette formålet.

Ordninga heter Kompetansepluss, og skal gi arbeidstakere med lav formell utdanning mulighet til å styrke voksnes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, i tillegg til norsk og samisk.

Brannvesenet i Bergen har vært på Studentsenteret til Universitetet i Bergen på Nygårdshøyden etter at det ble oppdaget en mistenkelig lukt som kunne minne om propan, skriver Bergens Tidende (BT).

Det ble startet evakuering, og litt før klokken halv åtte uttalte brannvesenet til BT at de var ferdige på stedet.

Grunnen til lukten skal ha vært at det har kommet litt gass ut i forbindelse med en gassovn.

Det blir trangere om plassen på fremtidens campus når over 40.000 studenter og 7000 ansatte skal samles rundt Gløshaugen.

Det skriver Universitetsavisa (UA) tirsdag.

Som følge av færre parkeringsplasser i fremtiden, skal NTNU satse hardere på sykkelparkeringer og mer kollektivtransport, skriver UA.

Når Dragvoll flyttes i 2030 vil minst 80 prosent av eksisterende parkeringsareal være borte.

180 parkeringsplasser er allerede borte, ved Marinteknisk senter på Tyholt. Om en snau uke forsvinner 264 parkeringsplasser på Hesthagen. I 2025 forsvinner 170 parkeringsplasser ved campus Moholt. I 2030 forsvinner 700 parkeringsplasser i forbindelse med flyttingen fra Dragvoll.

I tillegg skal mange av dagens parkeringsplasser på Gløshaugen forsvinne i årene som kommer, skriver UA.

Det formidles ellers at NTNU har planer om å etablere i alt 2462 sykkelparkeringsplasser og at universitetet er i dialog med kollektivtransportforvalteren AtB om fremtidens transportbehov.

Jazztrioen Phønix ble i går 20. februar utnevnt til årets NTNU Ambassadør.

Trioen består av Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand, som alle er tidligere NTNU-studenter, skriver universitetet på sin nettside.

– Årets NTNU Ambassadør går til en trio som spiller heftig, energisk og rocka jazz i en forfriskende, uortodoks besetning. Alle de tre musikerne er tidligere jazz-studenter fra NTNU. Emil Storløkken Åse, Jenny Frøysa og August Glännestrand imponerer sitt publikum med masse energi, herlige riff og kraftfullt samspill, skriver juryen i sin begrunnelse.

NTNU Ambassadør er et samarbeid mellom NTNU og Trondheim Jazzfestival. De utnevner hvert år en artist eller et band som kan være en fremragende ambassadør for universitetet og jazzmiljøet i Trondheim.

Dette er 18. gang prisen blir utdelt.

UiT Norges arktiske universitet i Harstad har rotet bort kunst de hadde lånt av Sigurd Stenersen.

Han gikk bort i 2020, og i etterkant har hans familie vært i kontakt med universitetet om hans dødsbo, skriver Harstad Tidende. Da kom det fram at UiT ikke klarte å finne all kunsten de hadde lånt, fra ulike kunstnere.

Resultatet ble en faktura på 90.021 kroner for fem ulike verk. Det inkluderte transport- og administrasjonsgebyr på henholdsvis 1421 kroner og 7500 kroner. Pressevakten ved UiT bekrefter overfor Harstad Tidende at universitetet ikke fant kunsten, og har betalt fakturaen fra Stenersens familie.

Dolly Jørgensen, som er professor i historie ved Universitetet i Stavanger (UiS), vinner Gad Rausings pris 2025.

Prisen deles ut ved Kungliga Vitterhetsakademien for fremragende humanistisk forskning, og er den største prisen akademiet deler ut. Prissummen er 1,5 millioner svenske kroner, som tilsvarer 1,56 millioner norske kroner.

– Dolly Jørgensen bidrar på kreativt vis med en ny og viktig forståelse av menneskenes plass i naturen, både fra et samtids- og historisk perspektiv. Hun har vist hvordan tverrfaglige samarbeid ledet av humanistiske forskere kan hjelpe oss til å forstå kriser som for eksempel truet biologisk mangfold og andre miljøutfordringer, sier Lars Berglund, komiteleder for Rausingkomiteen i en pressemelding.

Dolly Jørgensen sier at prisen viser at humanistiske forskere i Norden kan være verdensledende.

– Mine snart 20 år på universiteter i Norge og Sverige har gjort det mulig for meg å ikke bare gjøre egen forskning av høy kvalitet, men å stake ut nye retninger for et helt fagfelt, sier Jørgensen.

Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

— Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

– Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

– Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

— Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.