Forskningsrådet går inn i åpen publiserings­plattform

Sjøkrigsskolens utdanning ble lenger enn avtalt, og ledet ikke til ingeniørgrad. Tidligere kadetter søker derfor erstatning og møter staten ved Forsvarsdepartementet i retten i mai.

– I en tid hvor vi skal oppbemanne og trenger personell til nye ubåter, fregatter og andre fartøy, er det uheldig at nyutdannede offiserer ikke blir imøtekommet på det som vi anser som en feil fra Forsvarets side, sier hovedtillitsvalgt i Sjøforsvaret for Norges Offisers- og Spesialistforbund Thor Manum til Bergens Tidende.

45 kadetter startet i 2018 og 2019 på ingeniørutdanning på Sjøkrigsskolen, i tro om at studiene skulle ta tre år og gi ingeniørgrad. Studiene tok tre og et halvt år og ga ikke den formelle kompetansen kadettene sier de skulle få. Staten mener det hele tiden har vært klart at kadettene ville få en bachelor i militærfag, og at kontrakten for seks semestre istedenfor syv semestre utdanning, var en skrivefeil.

Det har vært flere forsøk på mekling som ikke har ført fram. Saken skal opp i Hordaland tingrett den 12. mai.

— Vi står overfor en varslet ingeniør- og realfagskrise. Det er behov for forkursene for å sikre at vi kvalifiserer nok folk til ingeniørutdanningene, sier nyvalgt Nito-president Kjetil Lein til Khrono.

Nito er landets største fagforening for ingeniører og teknologer, med over 112.000 medlemmer.

Lein reagerer på at Kunnskapsdepartementet ikke vil øremerke penger til forkursene.

— Vi mener forkursene må få en øremerket bevilgning fra departementet. Dette er en sårbar ordning i en situasjon der budsjettene kuttes, og ordningene er viktig for å utdanne flere ingeniører og teknologer, sier han.

Bakgrunnen er at Anders Ulstein, leder for det nasjonale sekretariatet for forkursene for ingeniørutdanningene, før jul uttrykte frykt for at flere institusjoner vil legge ned sine tilbud fremover.

Utfordringen det pekes på er at forkursene i seg selv er tapsprosjekter. Institusjonene som tilbyr dem tjener først penger på dem dersom studentene går videre på ingeniørutdanninger ved samme institusjon.

Ved Høgskolen i Østfold la de ned sitt forkurstilbud etter at kun åtte studenter klarte å fullføre, og alle åtte tok ingeniørutdanningen andre steder etterpå.

Den tyske avisen Tagesspiegel melder at flere enn 60 tyske høyskoler og universiteter nå avslutter sin aktivitet på X — tidligere kjent som Twitter.

I Norge er nyheten gjengitt av Klassekampen.

De tyske utdanningsinstitusjonene har skrevet et felles opprop der de formidler at X ikke lenger er forenelig med grunnverdiene til akademiske institusjoner.

Blant institusjonene som har signert, er Humbholdt-universitetet i Berlin og Goethe-universitetet i Frankfurt.

Det nye universitetsmuseet skal få helt nye lokaler i Tromsø sentrum.

— Dette er startskuddet for et splitter nytt museumsbygg som vil få stor betydning for Tromsø som kunnskapsby. Her skal sentrale deler av vår felles kulturarv formidles til både lokalbefolkningen og de stadig flere turistene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Det har vært en lang prosess rundt museet. Blant annet har kostnadsrammen vært langt høyere enn det regjeringen ville forplikte seg til. I 2016 var prislappen på 1,5 milliarder, som økte til 2,8 milliarder i 2023. For et år siden sa Statsbygg at de hadde estimat på 1,95 milliarder kroner.

— Jeg gleder meg stort til å følge med på utviklingen av det nye museet, sier Hoel.

UiTs rektor Dag Rune Olsen forventer at regjeringen raskt følger opp med penger.

– Nå må spaden i jorda så raskt som mulig! Vi skal sammen med Statsbygg gå raskt i gang med å planlegge ferdig museet på denne tomta, og da regner vi med at pengene til å bygge kommer i statsbudsjettet, sier Olsen i en pressemelding fra universitetet.

Han minner om at den nordnorske byggenæringa trenger mer aktivitet for å ta vare på kapasiteten og kompetansen i landsdelen.

I konseptvalgutredningen som ble levert for ett år siden, konkluderte Statsbygg med at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet.

NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

Søkere Ålesund

Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

Søkere Gjøvik

Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

Marius Pedersen, professor, 41 år

Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

Stephen Dobson, dekan, 62 år

Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

— Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

— Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

— Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

- Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

— Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

— Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

— Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

— Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

250 forskere er påmeldt konferansen.

Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

– VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

– I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Universitetet i Innlandet (INN) og Norsk senter for beredskap og helseindustri (NOBHI) har signert en samarbeidsavtale for en felles satsing på beredskap og samfunnssikkerhet.

INN skriver på sin nettside at avtalen ble signert 18. desember, og at den blant annet innebærer at fagmiljøer i Åmot og Elverum skal samarbeide tettere og bedre for utviklingen av fremtidens beredskap i både Innlandet og resten av landet.

Formålet er å knytte relevante fagmiljøer ved INN opp mot NOBHI for en gjensidig kunnskaps- og kompetanseutvikling knyttet til fag- og forskningsområdet beredskap, heter det i samarbeidsavtalen.

INN-rektor Peer Jacob Svenkerud uttaler at avtalen er viktig fordi den styrker institusjonens samarbeid med andre samfunnsaktører, i tillegg til at den styrker satsingen på fagfeltet beredskap.

Prorektor ved UiT Norges arktiske universitet Kathrine Tveiterås melder overgang til Norges sjømatråd.

Hun går til en nyopprettet stilling som direktør for forretningsstøtte, strategi og organisasjon i Norges sjømatråd.

— Jeg har fått en fantastisk mulighet i Norges sjømatråd, som på samme måte som UiT har et oppdrag med internasjonal, nasjonal og regional betydning. Det syns jeg er givende! Det er selvsagt litt vemodig å skulle forlate UiT, men aller mest kjenner jeg på takknemlighet for alle jeg har fått jobbe sammen med, og for det vi har skapt i lag, sier Tveiterås i en pressemelding.

Tveiterås fratrer 1. april 2025 for å gå over i sin nye rolle. UiT-rektor Dag Rune Olsen sier Norges sjømatråd hr gjort en stjernesignering.

— Jeg har hatt stor glede av å arbeide tett med prorektor Tveiterås og sett hennes lederpotensial. Flinke folk har vi til låns, og nå ønsker jeg Kathrine lykke til med nye utfordringer i en spennende og viktig bransje for Nord-Norge og nasjonen, avslutter rektor Olsen.

CIA tipset Norge om en mulig spion ved UiT Norges arktiske universitet.

Den amerikanske avisa Wall Street Journal avslører at det var CIA som tipset Norge om at gjesteforskeren ved UiT kunne være spion. Saken er først omtalt i Norge av TV2.

CIA ledet en stor jakt etter spioner som allerede var i gang da Russland angrep Ukraina i 2022, og ledet til flere russiske antatte spioner. Et internasjonalt samarbeid avdekket at russisk etterretning brukte Brasil som base for illegalister, som er spioner fordekt som vanlige borgere.

Høsten 2022 ble en brasiliansk gjesteforsker pågrepet på vei til jobb ved UiT. Senere har det vist seg at han er en russisk statsborger ved navn Mikhail Mikusjin, og i høst ble han utlevert til Russland i forbindelse med en fangeutveksling.

Pågripelsen av en annen mistenkt russisk spion førte til avsløringen av den russiske gjesteforskeren ved UiT. Etter tips fra CIA kunne nederlandsk etterretning gi beskjed til Brasil om at en russisk mann brukte en brasiliansk identitet for å skjule tilknytning til den militære etterretningstjenesten GRU.

Et halvt år etter dette varslet Justisdepartementet om at det man trodde var en brasiliansk gjesteforsker i Tromsø, kunne være en russisk borger. Det var et par dager før han ble arrestert.

19. desember fikk fire ansatte ved MF vitenskapelige høgskole tildelt tittelen merittert underviser. Dette er første gang MF gir denne statusen.

Status som merittert underviser tildeles ansatte som kan dokumentere særlig innsats og gode resultater i sitt pedagogiske utviklingsarbeid.

– Utmerkelsen er en anerkjennelse av den betydelige innsatsen de meritterte underviserne har gjort for å utvikle egen undervisning og å fremme studentenes læring, sier prorektor Kjetil Fretheim.

De fire meritterte er:

• Atle Ottesen Søvik, professor i systematisk teologi
• Trine Anker, professor i religionsvitenskap med fagdidaktikk
• Marielle Stigum Gleiss, førsteamanuensis i samfunnsgeografi
• John Wayne Kaufman, førsteamanuensis i teologihistorie og tidlig kristendom

Tidligere BI-rektor, førsteamanuensis Inge Jan Henjesand, blir leder i det nye styret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

Det nye styret oppnevnes for perioden 1. januar 2025 til 30. juni 2028, skriver Regjeringen i en pressemelding.

– Nokut har et svært viktig samfunnsoppdrag, både som pådriver for systematisk arbeid med kvalitet, og som akkrediteringsinstans og godkjenner av kvaliteten i norske utdanningsinstitusjoner og i norske utdanningstilbud. Jeg kjenner Nokut som en svært kompetent organisasjon, og ser fram til å arbeide sammen med styret, ledelsen og administrasjonen for å ivareta og videreutvikle Nokuts rolle i det norske utdanningslandskapet, sier Inge Jan Henjesand.

Henjesand etterfølger Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Universitetet i Innlandet, som har ledet Nokut-styret i åtte år.

Også Nina Cecilie Norberg er ny i styret som Kunnskapsdepartementet utnevnte torsdag, ifølge pressemeldingen.

Saira Basit og Mads Danbolt er gjenvalgt. De øvrige medlemmene var ikke på valg.

Professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Karen O'Brien, er en av tre redaktører bak en ny natur-rapport fra FNs naturpanel.

Det skriver Uniforum.

Rapporten ble lagt frem mandag denne uken, og konkluderer blant annet med at det trengs langt sterkere tiltak for å redde verdens naturmangfold.

Ifølge en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO er dette første gang at en norsk forsker har en så sentral posisjon i utformingen av en rapport fra FNs naturpanel, skriver Uniforum.

— For å håndtere miljøutfordringene på en rettferdig og bærekraftig måte, må vi få en langt dypere forståelse av hva som er årsakene til problemene, uttaler Karen O'Brien i pressemeldingen.

Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

— Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

— Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.