Norske studenter kan også jobbe som bærplukkere

Det er en pågående diskusjon rundt hvor bøndene skal få arbeidskraften sin denne sommeren også. Før koronapandemien brukte store deler av landbruket utenlandsk arbeidskraft i høysesongen, men innreiserestriksjoner hindrer dette og flere bønder er ifølge NRK skeptiske til å ansette nordmenn, selv om 4000 arbeidsledige i Norge ifølge Nav, har sagt at de gjerne tar jobb i landbruket.

I fjor sommer ansatte bringebærbonden Roy Andersen 20 studenter på gården i Ås. I år har han lovet jobb til 30.

— Jeg var veldig fornøyd med studentene jeg hadde her i fjor. Da hadde jeg 20 stykker, så jeg fant ingen grunn til å endre opplegget i år, sier Andersen til Khrono.

En annerledes sommerjobb

Andersen poengterer at han er heldig som har Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) like i nærheten. Han opplever at studentene både er kompetente og arbeidsvillige.

Miranda Dørum (25) var ansatt på Andersens gård mellom Ås og Drøbak i fjor, og skal jobbe der igjen denne sommeren.

Hun går første året på master på biologistudiet på NMBU.

— I fjor, da jeg fant jobben, var det litt digg å kunne være på Østlandet, det var fint å kunne være et annet sted enn hjemme når man ikke kunne reise uansett, forteller Dørum.

— Jeg meldte meg opp på flere sider for å hjelpe med våronna. Jeg er fra en liten øy med mye jordbruk, og så effekten korona hadde. Mange bønder sleit. Det trengtes ekstra hjelp over alt i landbruket på det tidspunktet.

— Jeg så at de på Bringebærlandet (bringebærgården til Roy Andersen red.anm.) trengte folk. Det var praktisk fordi det er så nærme Ås, der jeg bor, og det frista veldig å jobbe ute. Det var også en god erfaring, siden jeg ikke hadde jobbet med landbruk tidligere - en erfaring jeg burde ha fått med meg tidligere når jeg er fra stedet jeg er fra.

Studenter som utenlandsk arbeidskraft

— Hvordan var erfaringen med å «ta over» jobben til arbeidere som vanligvis blir importert?

— Man merker ikke så mye til det direkte. De har jo ikke noen tilknytning til gården, men det var nok tungt for mange bønder som ikke kunne tilby jobb til dem i utlandet som virkelig trengte jobben.

— Flere bønder mener at de må innhente dobbelt så mange norske arbeidere som utenlandske på grunn av manglende kompetanse. Føler du at kompetansen manglet?

— Nei, han bonden som vi jobbet for var veldig mot det at nordmenn ikke kunne gjøre den sammen jobben. I media så du at mange ikke syns arbeidet var noe gøy, at det var for tungt og så videre. Roy ønsket ikke at det skulle være en generalisering av alle ungdommer.

— Det gikk jo tregt i starten, men sånn er det jo alltid. Det var ikke et arbeid som jeg følte at jeg ikke klarte å lære meg. Vi fikk god opplæring, «Du smaker hvilke bringebær du skal ta», lærte bonden oss.

— Det var nok veldig skummelt for bonden å teste ut dette. Det er jo en utfordring å ikke vite hva du får av arbeidskraft, men vi var fornøyde med sommerjobb og å få prøve noe nytt, og han var fornøyd med oss.

Handler om arbeidsviljen

— Tror du mange studenter kunne passet til denne typen jobb?

— Det var veldig god moral i gjengen som jobbet, og man fulgte hverandres tempo i hekken. Det ble litt konkurranse i å jobbe like fort som de andre. Det er kanskje litt vanskelig med studenter som blir borte fra år til år, men vi blir satt opp i arbeidsgrupper for å lære bort til hverandre.

— Du må vite hva du kommer til, og legge ned den innsatsen som forventes. Det er bare å være forberedt. De fleste studenter har jo hatt en tidligere arbeidserfaring, og veit hvordan det er å ha sommerjobb.

— Det er noe helt annet å jobbe ute enn å jobbe i butikk eller på bakeri, som jeg har gjort før. Vi må være ute i åtte timer om dagen og klare å holde motet og humøret oppe i forskjellig vær. Det handler mest om god stemning og moral blant de som jobber. Du sprer arbeidsmotivasjonen videre, avslutter Dørum.

bringebærbonden

Tar gjerne i mot studenter i bringebæråkeren, men ikke fordi de er blitt beordret